De negative følgene av en angstlidelse

Negative tanker invadere handle mønstre og tanke rekke følge i hodet. Frykt og bekymringer som kan høres uavlaterlig, de er en daglig tortur.

For eksempel så gjør angstlidelsen at andre finner ut skulte sider ved personligheten, og dermed så er frykten for at alle hater en for det. Tankene sier at alle skulte sider kommer frem, og fører til at andre misliker (hater) meg – man tror man ser og finner bevis for dette overalt i hverdagslivet. 

Man finner bevis for disse negative tankene i enkelt situasjoner i det daglige, og gjør enkelt situasjoner om til å være det vanlige – eks. venner gir ikke tilbakemeldinger eller det tar dager før de besøker eller snakker med meg igjen – selv når vi planlegger tingen, så kansellerer de i siste øyeblikk eller rent av glemmer meg.

Dette fører til at mange “forfølger” tanke rekken videre, de forfølger sine venner i sosiale medier (Facebook, Instagram, Twitter etc.). Den angstlidende vet at de ikke burde gjøre det, men de kan ikke hjelpe for det – tanke rekkefølgen og angstlidelsen sin trang til å pleie seg selv, er for stor. De (den angstlidende) ser på bildene og det som skrives i sosiale media, og sier til seg selv: “Se hvor mye mer moro de har det uten meg.”


Mange med angstlidelser tenker i det daglige at det beste er å ikke forlate huset (boligen) for da slipper man å oppsøke negative opplevelser, og tenke at andre tenker “Hvorfor er du her nå” – og at de andre snakker om en bak ens rygg. Men i realiteten så er det å isolere seg selv, faktisk noe som bidrar til å øke engstelsene – istedet for å ta utfordringen med å forbedre sine egne tanker og handlemønstre.

Mange med angstlidelser har en daglig jobb, slik som alle andre – men mange av de holder seg mest for seg selv. De forsøker å holde sin utfordring skult, for ingen må få vite – men på den måten gir de næring til engstelsene. De fleste vil nok forstå at andre har engstelser, andre i større grad enn andre – selv om det da naturligvis vil finnes de individer som ikke har evnen til forståelse og empati for en angstlidelse, disse individene har en utfordring som faktisk er en større utfordring for dem enn den utfordringen den angstlidende har.

Når dagen så endelig er over, så kommer den virkelige torturen for den som har en utfordring med angst – det er da ofte den verste selvkritikken og selvprøvelsene skriker i hodet (tankene). “Gamle skuffelser, kritikk eller sårende ord” blir som nye sår og gammle sår revet opp på nytt – selv om de faktisk ikke er verken gamle elle nye, det er den evige runddansen av selv pleiende engstelse og negative tanker og handlemønstre.

Den angstlidende formlig skriker til seg selv i tankene: “Du er en slik idiot!”, “Hva feiler det deg!”, “Hvorfor kan du ikke være normal?” – som ofte fører til både rene fysiske smerter og hodepine, ofte også panikk anfall. Men hvem bryr seg egentlig, er en tanke som ofte kommer hos den angstlidende – “jeg kan like godt gi opp”, “hopp ut av vinduet”, “ta kniven, skjær deg selv – forblø, er vist en god måte å dø på”. 

Ikke missforstå den som lider av angst – de fleste ønsker hjelp, og forstår at de trenger hjelp. Så mange med angstlidelse har sagt: “Jeg skulle ønske at noen kunne redde meg fra meg selv, ta de negative stemmeene bort i fra tankene”.

Jeg sitter ikke på noen fasit, selv om jeg så gjerne ønsket at jeg hadde det. Men jeg har troen på at kanskje noen punkter og tanker rundt dette med angstlidelser kan være til hjelp for den angstlidende.

Det er fem innsikt punkter som kan om mulig redusere angst, og kanskje bidra til en bedre hverdag for den med angstlidelse – og om mulig være en vei til et noe mer harmonisk og god hverdag.

1. Bruk minimalt med tid på sosiale medier. Slette de sosiale media appene fra mobilen.

2. Finn en terapeut. Selvhjelpsbøker er ikke nok – det er viktig med profesjonell hjelp.

3. Oppsøk en terapeutgruppe. Den som har en angstlidelse trenger å finne andre som sliter med det samme – for man er ikke allene, det hjelper å hjelpe hverandre.

4. Oppsøk sosiale sammenkomster – Å isolere seg (holde seg for seg selv eller å ikke forlate boligen) gjør angsten bare verre.

5. Snakk med legen – vær åpen og ærlig om angsten. Selv om jeg egentlig er imot medisinering, så kan det være nødvendig for en kortere periode – intill angst er senket og terapi har fått en god effekt.


Med å gjøre bruk at disse fem punktene, og kombinasjonen av de punktene – vil den med angstlidelse få mer energi til å begynne å gjøre ting de liker, og ikke minst dempe angsten.

For jeg antar, ikke for å være påståelig – men under all denne angsten en med angstlidelse har, finnes det en god person. En som ikke er redd for å ta sjanser, en som har håp og ikke minst også et lykkelig menneske.

Ønsker alle en riktig fin og rolig natt 

 

Fri tale eller hat-kriminalitet?

Retten til ytringsfrihet er et høyverdig prinsipp, men historisk sett hatt en dobbel standard når det gjelder hvilke uttalelser og holdninger som anses verdig å beskytte.

Hatefulle ytringer rettet mot enkelt grupper og personer med lavere status, står i sterk kontrast til hatefulle ytringer rettet mot andre grupper og høy makt individer – den førstnevnte typen ytring er således ikke berettiget av noen form av beskyttelse av ytringsfriheten og dermed skal være straffbar, så i følge de som tilhører den andre nevnte ytringsfriheten gruppen. Men det er da å betrakte som stigmatiserte grupperinger/individer, når enkelte uttaler hatefulle ytringer i mot disse. Men realiteten er faktisk også den at den andre gruppen av hatefulle ytringer mot den første gruppen/individ er like stigmatiserende for disse individer/grupperinger.

Det har blitt gjort flere studier av ulike typer hatefulle ytringer, og alt peker da i mot at den ene siden ytrer faktisk mer hat enn den andre. Dette handler da om den klassiske høyre og venstre siden i politisk og samfunnsmessig struktur valg, noe som da faktisk bygger oppunder en samfunn splittelse.

Det har blitt funnet at høyere nivåer av fordommer (hate fulle ytringer) mot enkelt individer og grupperinger på den ene siden, mens på den andre siden er de da et høyere nivå av fordommer (hate fulle ytringer) mot grupperinger og så enkelt individer. Altså hva som kommer først er det viktige for de hatefulle ytringene, om det er individet eller grupperinger som kommer først i de hatefulle ytringene. Men begge sider vil da altså bryte individers rett til ytringsfrihet og menneskerettigheter, men også grupperinger rett til å eksistere. Uavhengig av hvilken side som ytrer sine hatefulle ytringer, vil de altså bryte mot de etiske og moralske grunnleggende prinsipper for samspill mellom medmennesker. 


Fra Yale University:
I et arbeid som utvider disse funnene som ble offentliggjort i januar 2018, undersøkte Gina Roussos og Jack Dovidio (begge ved Yale University) om personer ser fordomsmotiverte kriminelle handlinger som beskyttet av retten til fri tale. De undersøkte også de potensielle juridiske implikasjonene av disse oppfatninger, ved å måle enkeltpersoners vilje til å støtte hat-kriminalitet for slike handlinger. Juridisk betegnelse av en forbrytelse som hat-kriminalitet er viktig fordi den øker straffen for gjerningsmannen. Og spesielt dersom forbrytelser er rettet mot medlemmer av stigmatiserte grupper spesielt.

Roussos og Dovidio antydet at fordi hat-kriminalitet krever bevis for en fordomsmotivasjon, og fordi rettferdiggjørelse av en oppførsel kan redusere oppfatningen om at den er motivert av fordommer, oppfatter en kriminell handling som mer beskyttet av Ytringsfrihet vil være forbundet med mindre støtte til hat kriminalitet i forhold til loven. Videre ville enkeltpersoner som varierer i nivåer av fordommer, se fordomsmotiverte forbrytelser rettet ulike individer og grupperinger, uansett hvorvidt handlingen var beskyttet av rettighets rettigheter.

Disse resultatene har implikasjoner for hvordan fordomsmotiverte forbrytelser blir behandlet av det juridiske systemet. De foreslår at om en fordomsmotivert kriminalitet, vil domstolsslutninger trolig hengsles på en rekke faktorer, blant annet: tolkning av loven, jurymedlemmernes fordommer og oppfatninger av hat kriminaliteten som kan være beskyttet av ytringsfriheten.
(oversatt og fortolket av undertegnede)


Funnene fra arbeidet til Roussos og Dovidio bidrar til det empiriske arbeidet som viser at oppfatninger av hatefulle ytringer som er beskyttet mot straff er faktisk i samsvar med ytringsfriheten som stadfestet i menneskerettighetene. Men for å unngå å forsterke doble standarder i læring og tilnærming til ytringsfriheten som nedfelt i menneskerettighetene, må man med nødvendighet anerkjenne og ta skritt for å ta opp måtene som grupper og individer har forståelse av og kan forandre våre oppfatninger av retten til ytringsfrihet.

Dette er da et ømtålig og vanskelig tema, da begge sider vil føle at deres rettigheter vil bli tråkket på – som følge av deres oppfatning og stå sted i forhold til den andre siden. Men det er derfor slik jeg ser det svært viktig at de etiske og moralske grunnprinsipper, og da også gjensidig respekt for den andres overbevisning respekteres og anerkjennes. Derfor er det viktig at det helt i fra begynnelsen av i en skole/opplærings situasjon vektlegges at alle har de samme rettigheter til ytringsfrihet, men innen for rammen av de til en vær tid gjeldende etiske og moralske normer og verdier i samfunnet.

Noe jeg da mener vil bli best ivaretatt ved å få en forståelse for og etterlevelse av prinsippet:

«Ethvert menneske skal tilkjennes så mye frihet som er forenlig med en tilsvarende frihet for alle andre»

 

 

Et fall for Demokratiet

Så nå har det altså blitt bestemt av noen få lokale politikere i en liten by i Norge at en enkelt gruppe/organisasjon skal bekjempes. At gruppen er anti-demokratisk spiller egentlig ingen rolle, da det en individuell rettighet å være uenig med det styret som er i ens land. 

At disse lokale politikerne har også sendt dette som forslag til stortinget, som et forslag til å omfatte hele landet er skremmende – man får håpe stortings representantene ikke har samme snevre tankegang i dette tilfelle, for ellers har de ofte vist sin snevre tankegang på andre områder.


Vi har sett dette skje flere ganger i historien, hvor enkelt grupper/organisasjoner skal bekjempes – hvor enkelt individer stigmatiseres og undertrykkes. Og alt er forkastelig uavhengig av hvilken politisk retning etc. som har vært grunnen. Men igjen så gjentar historien seg, noe som tyder på at politikere egentlig ikke ønsker å ta lærdom av historien – men ønsker mer å ha makt og å være destruktive i forhold til nettopp demokratiet. En gang så førte slik politisk fremferd til en verden i flammer, noe den vanlige borger burde tenke over – i stedet for å nærmest “tilbe/beundre” snevert tenkende politikere.

Noe som historien egentlig burde ha lært oss, er at man kan ikke bekjempe noen med pisk (slag) – uansett hva man vil bekjempe. Å piske (slå) noen til lydighet går ikke, den som blir pisket vil bli underdanig og tilbaketrukket – men bare til det punkt hvor den som er pisket i desperasjon går til mot angrep, og da blir deres handlinger rettferdiggjort ved at de hadde blitt undertrykket – og de vil få med seg andre som også har følt seg undertrykket, selv om de andre kan ha blitt det som følge av helt andre årsaker.


Så man bekjemper ikke intoleranse med intoleranse, men med forståelse, åpenhet og muligheten til bedre etisk og moralsk forståelse. For selv med å bruke lovlige midler vil det fort kunne ende med brudd på grunnleggende demokratisk og menneskelige rettigheter det enkelte individ har.

En av disse rettighetene er individets rett til ytringsfrihet, så lenge ytringen ikke oppfordrer til lovbrudd. En annen rettighet som demokratiet skal ivareta er individets rett til politisk frihet, altså individets rett til å være uenig med flertallet.


Å bekjempe rasisme er meget viktig, men det er like viktig å bekjempe intoleranse. Men når man da vil bekjempe rasisme og andre holdninger, med selv å utvise intoleranse, slik bystyret nå har vedtatt å gjøre – så blir de ikke bedre enn de dem selv ønsker å bekjempe.

For rasisme og holdninger motarbeides best ved åpenhet og med bedre forståelse for etiske og moralske valg. Det er en en langvarig kamp, som er vanskelig – se bare hvor vanskelig det er å få de som sitter i bystyret, andre politikere og borgere til å forstå selv det enkle prinsipp om likeverd og likhet som bør tilkjennes alle mennesker.


Jeg har sagt det før og sier det igjen:

«Ethvert menneske skal tilkjennes så mye frihet som er forenlig med en tilsvarende frihet for alle andre».

 

Glad for at jeg ikke lengre er en del av det politiske miljøet, selv om jeg en gang før nettopp var en del av det. For med en slik snever tanke gang som da har blitt utvist fra det politiske styre i denne sak, etter det som har fremkommet i de dokumenter som er tilgjengelig for offentligheten i forhold til politikernes beslutning – så skammer jeg meg for at jeg en gang var en del av det politiske miljøet.

 

Fem myror är fler än fyra elefanter!

I dag så er man jo heller en gammel mann, og med en humoristisk sans som kanskje er litt på kanten noen ganger. For ikke å glemme at man nok også har blitt påvirket av Pompel og Pilt fra Norsk barne tv (Norsk barne tv fra slutten av 1960 tallet). Men så var det dette med elefanter og maur (myror)……

Har du hørt om den hete natten en elefant og en maur hadde? – ikke det nei….

Etter en natt med het erotikk og elskov, mellom elefanten og maueren – så voknet maueren opp om morgenen…….

Ved siden av maueren lå elefanten død……..

Det er da maueren sukker og sa:

Etter en natt med het elskov, så må man altså bruke resten av livet til å grave en grav………….

 

Tenk før du handler, politiker!

Når demokratiet dør, på grunn av politiker diktatur – er veien til anarki ikke langt unna.

Så Demokratiet er egentlig bare noen skritt unna Anarkiet, men ikke like høylytt.

Når man ser politikernes handlingsmønstre og tankemønstre i dagens samfunn, er veien til forfallet kortere enn det var tidligere.

Når politikere ikke klarer å etterleve det de selv sier de ånder og lever for, likhet for alle – da er de alt på veien utfor stupet.

Når moralen blir dobbel moral, som følge av deres ytring om knebling av andres frihet – da blir de ikke bedre enn dem de ønsker å kneble.


Så jeg gjentar som tidligere:

«Ethvert menneske skal tilkjennes så mye frihet som er forenlig med en tilsvarende frihet for alle andre»

 

HELDIGVIS IKKE NORSKE TILSTANDER I SVERIGE!

Det er kanskje stygt å si det: HELDIGVIS ER DET IKKE NORSKE TILSTANDER I SVERIGE“. Men det er faktisk helt sant – tenk på det. Selv om det faktisk finnes utfordringer også hos søta bror (Sverige), så er det heldigvis ikke så ille som hos norrbaggarna (Norge).  Hvor mange vil egentlig se på utagerende og voldsutsatte (ofre) barn/unge som en ressurs – fremfor et problem, det er kanskje et av de største grunnleggende problemet som preger syn og holdninger i Norge.


I en lang årrekke har jeg forsøkt å få myndigheter (dep.) og politikere til å forstå og å gjøre noe. Men i fra myndighetene (dep. bl.a. BUF Dir.) blir man møtt med holdninger som: “De får skylde seg selv”, “Skjønner godt at han/hun har eller har hatt problemer, når man ser hvordan vedkommende har oppført seg eller gjort/handlet”.  Fra politiker og politiske partier, har man fått svar som at: “Jeg kommer ikke til å ta noe initiativ ovenfor disse barna/ungdommene”, “Vi gjør nok for barn og  unge, bare se på vårt parti program”.


Jeg har ennå ikke hørt noe fra det nye Barneombudet Inga Bejer Engh, etter at jeg gjorde henne oppmerksom på det jeg har jobbet med og påpekt så mange ganger. Og spesielt etter at jeg så henne på nyhetene hvor hun uttalte at hun ble overrasket over at det offentlige hadde sviktet i forhold til utsatte barn/unge. Svar avventes, om hun i det hele tatt vil klare å svare på dette.


Nå har jeg med selvsyn sett at det jeg har hevdet gjennom mange år, faktisk fungerer. Å bruke tidligere utagerende og voldsutsatte barn/unge som erfaringskonsulenter/veiledere – i forhold til barn og unge med lignende utfordringer, som de selv hadde. Naturligvis vil de erfaringskonsulenter/veiledere som brukes måtte ha et helt avklart godt forhold til og om de utfordringer de selv hadde, og som de selv bærer traumene av.


Noen vil nå da hevde at vi alt har erfaringskonsulenter/veiledere i Norge, med at Landsforeningen for barnevernsbarn har sine erfaringskonsulenter. Men disse snakker mer om erfaringer med sitt møte med barnevernet og forsøker således å  utvikle barnevernet, slik de mener er best fra sitt stå sted. Vi har da også ForandringsFabrikken, som da gjør noe av det samme. Men vi har jo sett hvor galt det kan gå, med tanke på det som har skjedd ved flere barneverns institusjoner. Noe som da kan tilskrives at disse barna/ungdommene egentlig ikke har et helt avklart godt forhold til og om de utfordringer de selv hadde, og som de selv bærer traumene av.


Å bruke tidligere utagerende og voldsutsatte (ofre) barn/unge som erfaringskonsulenter/veiledere – i forhold til barn og unge med lignende utfordringer, på den måten jeg da en årrekke har arbeidet for – er noe helt annet. Her hjelper tidligere utagerende og voldsutsatte barn/unge andre barn/unge med å få et avklart forhold til sine utfordringer – og der igjennom til et bedre liv.


Men å få til noe slik i Norge, med de holdninger myndigheter (Dep. / BUFdir) og politikere har – men også den holdningen som virker inngrodd i befolkningen. Vil slikt være umulig, hvis ikke holdninger og tanke gang endres drastisk. For så langt har de fleste ikke engang lyst til å høre om slikt, enda mindre å tenke på slikt.


Hvem kunne klare av myndigheter og politikere å tenke på den 15 år gamle jenta i Kristiansand, som nå er  dømt til 11 års fengsel for drapet og drapsforsøket på Sørlandssenteret. Eller jenta i  Vollen drapet saken, dømt til 9 års forvaring.  Eller andre som har gjort lignende som en ressurs fremfor et problem, under forutsetning at de da har klart eller klarer å få et avklart forhold til sine utfordringer. Hvor mange klare også å se disse barna/unge også som et offer, foruten om det at de også er gjerningspersoner i en alvorlig og dypt tragisk hendelse.


Men selv politiet (påtalemakten) klare ikke å se mulighetene, enda de faktisk er forpliktet i en evt. sak å se både på det negative og positive – for å få opplyst saken best mulig. Politiet (påtalemakten)  klager ofte over dårlige ressurser, og det er nok også et problem – men et større problem er da at politiet (påtalemakten)  ikke klarer å se begge veier på en adekvat måte samtidig. 


En annen utfordring er det rent juridiske ved å bruke tidligere utagerende og voldsutsatte barn/unge, de fleste av disse har da ofte et urent rulleblad – noe som da vil si at de ikke kan utføre et arbeide i forhold til omsorgsyrker. Og da er vi altså inne på det som kan oppfattes som den forlengede straffen samfunnet gir disse, utover den straff de ble dømt til. En holdning som da kan sies å være: “man kan ikke lære gammel hund, nye tingen/triks”.

 

Så det var det “korte” innlegget for nå, før man på nytt skrider til verket.

 

Disharmoni – ødelegger forholdet

Føles det ut som om uoverensstemmelsene er det som preger forholdet, at du og partneren din egentlig opptrer som småbarn – eller at du føler deg som et maktesløs barn?

Du er ikke alene. Omtrent alle elskere/partnere går gjennom et stadium av høy følelsesmessig uoverensstemmelse (disharmoni) som truer med å ødelegge forholdet. Men det kan løses, enkelte klarer det godt selv også.

Hvis man gjør ser på de negative følelser som oppstår, utløser det normalt også en ubehagelig respons hos partneren. Det spiller ingen rolle hvordan spørsmålet er formulert, de negative følelsene som ligger til grunn for dem, vil fremdeles være der – selv i responsen fra partneren. 

Noe som gjør at begge parter føler seg forurettet/forulempet, og som at de da ikke lengre kan være seg selv – eller ovenfor partneren. Et par eksempler:

“Du klager alltid.” <-> “Jeg klager ikke, det er du som kritiserer.”

“Du er så kontrollerende!” <-> “Du er altså alltid så samarbeidsvillig.”


Følelsesmessig uoverensstemmelse er et automatisk, vanligvis ubevisst svar på spesifikke hendelser og situasjoner – noen ganger er dette en flott ting, for det hjelper til at man holder et bestemt fokus. Men når du blir forelsket så fyller den kjære tilstedeværelsen oss med fascinasjon og glede. Men under daglig stress er følelsesmessig uoverensstemmelse nesten alltid noe negativ. 

Det dagligdagse virker mer truende eller full av usikkerhet – våre følelsesmessige “knapper” blir lettere aktivert/trykket på. Når et parforhold blir rammet av høy følelsesmessig uoverensstemmelse, utløses en negativ følelse hos en partner – og det tilsvarende eller også avstengning i den andre.

Alle trenger egentlig en høy følelsesmessig uoverensstemmelse når noe oppfattes som farlig – en alarm utløses, det er noe farlig som skjer. I en slik situasjon vil sjansene for overlevelse øke dersom man er i en følelsesmessig uoverensstemmelse – det vil si at man blir uoverensstemt med den lammende frykt følelsen, istedet agerer man for overlevelse. Når så faren er over kommer frykten inn over det som har skjedd, og man kan bli lammet eller bryter sammen. Men den følelsesmessig uoverensstemmelsen var da positiv – med at den reddet deg ut av en mulig farlig situasjon.

Problemet er at når disharmoni oppstår i forholdet er at den følelsesmessig tilknytningen til partneren blir oppfattet som en fare i hjernens innebygde alarmsystem. Noe som gjør at nærmest alt vil bli oppfattet som envis eller egoistisk. Eks:

“Hvis du elsket meg, ville du gjøre dette.” <-> “Hvis du elsket meg, ville du ikke be meg om å gjøre dette.”

Som da igjen i det følelsesmessige uoverensstemte forholdet fort kan bli oppfattet som intoleranse og narsissistisk, altså som alt-eller-ingenting – alt ut i fra en av partenes oppfattelse av “behov”, og som regel også mått med samme oppfattelse fra den andre.

Tenk på din magefølelse når partneren din unngår å se på deg eller bare sukker. Tenk på hvordan du reagerer når du ser partneren din ruller med øynene, når noe diskuteres etc.. Plutselig er du i en offensiv holdning (forsvarsposition, klar til mot angrep), forberedt på det verste. Og når så evt. begge er i en offensiv holdning, er det høyt sannsynlig at dårlige ting vil skje. Det samme vil det også være dersom begge er på defensiven, for da anser begge parter at de er i ferd med å bli angrepet.

Begge parter føler seg både maktløs, irritabel, utålmodig eller sint. Begge parter føler en trang til å gå bort, ignorere, kritisere, rope eller agere (fysisk maktbruk). Det samme oppstår naturligvis også når den ene av partene en offensiv, og den andre er defensiv. For alt er en konflikt mellom partnerens følelser til og i forhold til hverandre, det har oppstått en følelsesmessig uoverensstemmelse mellom partnerne i et forhold.

Hvis du som en av partnerne i et forhold merker at det til stadighet er følelsesmessig uoverensstemmelse mellom deg og din partner, så ikke nøl – oppsøk par/familie hjelp, slik at det ikke behøver å eskalere. 

Jo tidligere en slik følelsesmessig uoverensstemmelse mellom partnerne i et forhold blir oppdaget og løst, desto bedre for det fremtidige forholdet – og muligheten for at forholdet blir godt, trygt og langvarig (et helt liv).

 

Er ditt parforhold i fare?

Det er mange forskjellige meninger om hvor viktig fysisk tiltrekning og et aktivt sexliv er i et forhold. Mange par klarer å opprettholde forholdet med liten eller ingen fysisk tiltrekning og sex, noen trives med det. Disse individene legger vekt på andre relasjonelle kvaliteter som felles interesser og verdier, kjærlighet og meninger (tanker). 

Aseksuelle kan oppleve følelsesmessig og fysisk tiltrekning ovenfor andre, men sex betyr egentlig svært lite for de. Og det er også de som har sex med sine partnere, bare for å bevare forholdet.

Her er noen punkter å være oppmerksom på, som kan indikere at forholdet er i fare:

A. Når den fysisk tiltrekning er mindre mellom partnerne i et forhold, er det også mindre rom for konflikter/uenigheter i forholdet. Hvis en konflikt/uenighet oppstår, og vokser seg stor – kan forholdet gå i oppløsning. Mangel på tiltrekning kan fort bli en generell motvilje mot partneren, slik som at den en da vil hevde at hun/han egentlig aldri hadde egentlig noen fysisk tiltrekning til partneren – og finner synet av partneren avskyelig, spesielt etter at inntektene til partneren gikk ned. På dette punktet kunne hun/han ikke engang kysse partneren, bare tanken om å være nær partneren gjorde henne/han kvalm.

B. Når et par mister lidenskapen og blir sex løse, og det er liten eller ingen fysisk tiltrekning mellom dem – kan det oppstå et tomrom hos de som kan og ofte vil resultere i utroskap.  Og hvis da en av partnerne i et forhold er utro, vil sannsynligheten for at forholdet går i oppløsning være stor. Selv om det også skjer at enkelte parforhold finner tilbake til den gløden og tiltrekningen som en gang var.

C. Når en av partnerne føler seg fast klemt i et forhold som ikke oppfyller deres behov – kan de utvise misbruker tendenser, og de holder sin partner ansvarlig for deres elendighet. Dette misbruk kan være å uavlatelig “plukke” på/klage på nærmest alt partneren gjør eller sier (psykiske overgrep), men også til direkte fysisk overgrep.

D. Når en av partnerne unngår intimitet ved å finne ting å gjøre, eller steder å gå. For eks. en partner frivillig påtar seg mer overtid på jobben. Eller når en partner sier at den bare ville ha sex om morgenen, men begge jobber skift som gjør det umulig – med at partneren ikke er hjemme når den andre partneren faktisk står opp om morgenen. Følelsesmessig distansering er en annen måte enkelte bruker, for ikke å være intim med partneren. Dette vises ofte verbalt, at partneren uttrykker at vedkommende føler seg ensom og alene – selv om partneren er i samme rom eller til og med omfavner den andre.

E. Når den ene partneren i et forhold utviser mer og mer avstand til den andre, og uttrykker det ved flere anledninger og måter – så vil det generelt være klare tegn på at forholdet er på vei til å gå i oppløsning, spesielt sterkt dersom en av partene også mangler fysisk og seksuell tiltrekning oven for den andre. Generelt så vil det i hovedvekten av slike tilfeller der den ene partneren utviser slike holdninger og handle mønstre, ende med oppløsning av forholdet.

Parforholdets tilnærming til nærhet, som gjensidig attraktivitet og seksuell lyst – kan og vil være viktig faktorer for å bidra til å opprettholde sunne og langsiktige forhold, konsekvensene av å ignorere disse faktorene/punkter er å gamble med sin og partnerens helse og liv. For ofte har slikt også ført til selvmord, så hvis du føler at din partner eller du selv sakte men sikkert faller bort i fra hverandre – oppsøk hjelp, før det er for sent.

Hvis man i et forhold glir bort i fra hverandre, og det virkelig var kjærlighet i forholdet til å begynne med – så er også forholdet verdt et ekstra forsøk å redde, ikke vær redd for å oppsøke profesjonell hjelp.

 

Hva er stemninger? (populært kalt Moods)

Stemninger (Moods) og Humør er altså to forskjellige tingen. 
Stemninger (Moods) en tendens til å vare mye lengre, timer eller dager, mens en følelse kan bare vare i minutter. 
Humør til noe spesifikt i forhold til eksempelvis en person eller situasjon, mens stemninger (Moods) er mer diffuse uten noen identifiserbar gjenstand eller person direkte.  
Stemninger er ikke så intense som følelser/humør – sterke følelser/humør svigninger som ekstrem glede (oppstemthet), redsel/frykt eller fortvilelse. 

Du er ikke nødvendigvis bevisst på ditt humør, før du blir oppmerksom på det (humøret/følelsen) i det du reflekterer over ditt svar på en situasjoner eller spørsmål – responsen din forteller deg (og omgivelsene) om du er i et godt eller dårlig humør.

Når du er i dårlig humør (har dårlige følelser), er du tilbøyelig til å ha negativt humør/følelser som å være trist, sint eller redd for noe – noe som gjenspeiles i din negative respons på en situasjoner eller spørsmål. Men når du er i godt humør (gode følelser), er du tilbøyelig til å ha positivt humør/følelser som å være lykkelig eller glad – noe som gjenspeiles i din positive respons på en situasjoner eller spørsmål. 

Stemninger (Moods) og følelser er da også knyttet sammen, slik humør og følelser er knyttet sammen. Gode stemninger (Moods) er knyttet til gode følelser, slik dårlige stemninger (Moods) er knyttet til negative følelser. Men varer lengere i tid, enn det humør gjør.


Eksempel og en forklaring på forskjellen, men også likheten og koblingen til følelser mellom stemning (Moods) og humør.

Forelskelse (er en god følelse) gir en god stemning (Moods) som varer i lengre tid, kjærligheten (elskov gir gode følelser) gjør oss i godt humør.

Forsmådd/tapt forelskelse (er en dårlig følelse) gir en negativ stemning (Moods) som kan vare i lang tid, kjærlighet nekt/tap (ingen elskov gir dårlig/ingen følelser) kan gi dårlig humør.


Kort fortalt kan man da si at:
Det som gir følelser som varer over tid, kan betegnes som stemning (Moods). Mens det som gir øyeblikks/korte følelse svingninger er humør. Begge er styrt av følelser, men like vell forskjellig i fra hverandre – skilt av varighet og intensitet.

Håper alle andre også har det bra!

 

Ferien over – Loven om menneskelig adferd


Så er ferien over, og i følge kalenderen er man blitt noen dager eldre – så nå er man plutselig 50+. og ikke bare 49. Men selv føler man seg ikke spesielt eldre for det.

Men selv på andre viktige områder er jo holdningen også litt akterutseilt i Norge, virker det som. Slik som med Psykologi.

For noen dager siden snakket jeg med en fyr. Han uttrykte bekymring for det at i motsetning til fysikk, så er psykologien en “myk vitenskap” som ikke har noen vitenskapelige universelle lover. 

Vel, jeg faktisk pleide å være enig med den tanken – men ikke nå lengre, det evolusjonære perspektivet i psykologien har forandret mitt syn på nettopp dette. Evolusjonens grunnleggende utvikling er faktisk en universell lov.

Så det at noen da faktisk fremdeles hevder at psykologi er “en myk vitenskap” som ikke har noen vitenskapelige lover, er betenkelig egentlig. Takket være evolusjonær psykologi har vi faktisk vitenskapelige lover også i psykologien.

Fra det evolusjonære ståsted/synsvinkel er det faktisk mange lover som ligger til grunn for menneskelig atferd – adferdsmessige tilpasninger og evolusjonær uoverensstemmelse.  Begge to er avledet/i motsetning til loven om naturlig utvalg.


Her er i alle fall to av disse lovene om menneskelig adferd psykologi, som man kan si er grunnleggende.

Lov 1: Adferdsmessige tilpasninger er darwinske tilpasninger – disse tilpasninger tjener ønskene alle individer har av å øke sannsynligheten for overlevelse og reproduksjon.

Lov 2: Evolusjonær uoverensstemmelse fører til adferdsmessige påviselige resultater – slik som når forskjellene mellom moderne og tidligere miljøer er vesentlig uoverensstemmende.

Ideen om adferdsmessig tilpasning er en lov i vitenskapelig forstand – basert på logikken i naturlig utvalg. Like så har evolusjonell uoverensstemmelse, generert ulike prinsipper for atferd – som da er en vitenskapelig lov, som også er forankret i grunnlaget for naturlig utvalg. 


Er du psykolog, psykologisk helsearbeider etc. eller en psykologi student, så er du kanskje lei av å høre at psykologi er en “myk vitenskap” – men da har du nå altså viten/kunnskapen om at psykologi har grunnleggende vitenskapelige universelle lover, i likhet med annen vitenskap.

Så at noen tror at psykologi er en “myk vitenskap” uten noen lover (vitenskapelige universelle lover), tar altså feil.  Koblingen mellom psykologi og Darwins ideer om evolusjon har vært en oppvekker for mange innen de ulike vitenskaper. 

Neste gang noen forteller/sier til deg at psykologi er en myk vitenskap, ikke vær redd for å trekke Darwin-kortet.

Ellers ønsker jeg alle lesere en så god og fin tid som mulig. Høsten er en spennende og god tid å bruke på bedre egen innsikt og forståelse.