Ferien over – Loven om menneskelig adferd


Så er ferien over, og i følge kalenderen er man blitt noen dager eldre – så nå er man plutselig 50+. og ikke bare 49. Men selv føler man seg ikke spesielt eldre for det.

Men selv på andre viktige områder er jo holdningen også litt akterutseilt i Norge, virker det som. Slik som med Psykologi.

For noen dager siden snakket jeg med en fyr. Han uttrykte bekymring for det at i motsetning til fysikk, så er psykologien en “myk vitenskap” som ikke har noen vitenskapelige universelle lover. 

Vel, jeg faktisk pleide å være enig med den tanken – men ikke nå lengre, det evolusjonære perspektivet i psykologien har forandret mitt syn på nettopp dette. Evolusjonens grunnleggende utvikling er faktisk en universell lov.

Så det at noen da faktisk fremdeles hevder at psykologi er “en myk vitenskap” som ikke har noen vitenskapelige lover, er betenkelig egentlig. Takket være evolusjonær psykologi har vi faktisk vitenskapelige lover også i psykologien.

Fra det evolusjonære ståsted/synsvinkel er det faktisk mange lover som ligger til grunn for menneskelig atferd – adferdsmessige tilpasninger og evolusjonær uoverensstemmelse.  Begge to er avledet/i motsetning til loven om naturlig utvalg.


Her er i alle fall to av disse lovene om menneskelig adferd psykologi, som man kan si er grunnleggende.

Lov 1: Adferdsmessige tilpasninger er darwinske tilpasninger – disse tilpasninger tjener ønskene alle individer har av å øke sannsynligheten for overlevelse og reproduksjon.

Lov 2: Evolusjonær uoverensstemmelse fører til adferdsmessige påviselige resultater – slik som når forskjellene mellom moderne og tidligere miljøer er vesentlig uoverensstemmende.

Ideen om adferdsmessig tilpasning er en lov i vitenskapelig forstand – basert på logikken i naturlig utvalg. Like så har evolusjonell uoverensstemmelse, generert ulike prinsipper for atferd – som da er en vitenskapelig lov, som også er forankret i grunnlaget for naturlig utvalg. 


Er du psykolog, psykologisk helsearbeider etc. eller en psykologi student, så er du kanskje lei av å høre at psykologi er en “myk vitenskap” – men da har du nå altså viten/kunnskapen om at psykologi har grunnleggende vitenskapelige universelle lover, i likhet med annen vitenskap.

Så at noen tror at psykologi er en “myk vitenskap” uten noen lover (vitenskapelige universelle lover), tar altså feil.  Koblingen mellom psykologi og Darwins ideer om evolusjon har vært en oppvekker for mange innen de ulike vitenskaper. 

Neste gang noen forteller/sier til deg at psykologi er en myk vitenskap, ikke vær redd for å trekke Darwin-kortet.

Ellers ønsker jeg alle lesere en så god og fin tid som mulig. Høsten er en spennende og god tid å bruke på bedre egen innsikt og forståelse.

Store gutter gråter ikke……..


Det er mye man får høre og oppleve iløpet av sommeren. Veldig mye positivt, men akk – også så mye negativt. Ikke negativt i forhold for en selv, men i forhold til samfunn og den allmenne oppfattelsen – noen ganger tror jeg logisk tanke gang og intelligensen er helt fraværende. I alle fall i forhold til slik som “folk” uttaler seg om enkelte andre eller handlinger.

Noe av det vi har sett i løpet av sommeren er nyhetene om drap og voldshandlinger begått av unge mennesker. Forferdelig trist for alle parter – og ikke minst et problem i forhold til den oppfattelsen mange har om kring dette, noe som til tider virker helt uvirkelig.

Om at disse unge menneskene (barna) skal sammenlignes med voksne individer – skyt de, heng de, lås de inne og kast nøkkelen – er jo noe av det som kommer fra disse som “tror” de forstår seg på det. Å sammenligne en 15 år gammel jente eller 17 år gammel gutt – opp i mot det som kan forventes av en voksen person, blir feil.

Med 30 års erfaring med vold og overgrep, i forhold til nevnte aldersgruppe – kan jeg med hånden på hjertet si at barn/unge kan på ingen måte sammenlignes med voksne, generelt sett. Det vil alltid finnes unntak. De barn og unge som vanligvis utfører handlinger som er voldelige, har som oftest ikke hatt en normal, trygg og god oppvekst. Og da å sammenligne disse med voksne individer eller andre barn som har hatt en god oppvekst etc. blir feil. Voksne individer har som oftest også fått bedre holdninger og egen innsikt, en det et barn eller ungdom har hat muligheten for å utvikle/få.

Derfor er det for meg svært skremmende å høre og se, hvordan voksne mennesker sammenligner disse barna/ungdommene med voksne individer. I følge loven er disse barna straffe ansvarlige fra fylte 15 år, men det betyr nødvendigvis ikke at de fult ut forstår eller evner å se konsekvensene av sine handlinger. Da disse barna/ungdommene ikke har hatt en normal trygg og god oppvekst, og dermed fått en skjev psykisk utvikling. Dette er noe så alt for mange i dagens samfunn faktisk glemmer å se og forstå.

Man kan begynne med det enkle, med like vell så gamle: “Store gutter gråter ikke……..”
Hvorfor skal ikke store gutter kunne gråte? Selv i dag hører mann enkelte uttrykker dette utsagnet til sine barn (sønner), når barnet opplever noe vondt/trist.  Barn og unge har godt av å gråte, faktisk – det utløser spenninger, noe som gjør det letter å prate om vonde tingen. Hvorfor skal gutter holde følelsene inne i seg, som en trykk koker?

Eller når det blir sagt til jenter; “Store jenter furter ikke……..”
Jo da, jenter (barn) skal ha lov til å furte – for det får de til å forstå seg selv bedre, ved å gi de forklaring på hvorfor de ikke alltid kan få det slik de ønsker. Men i stedet så skal da altså jenter (barn) ikke få lov til å få den lærdommen, og evt. kunnskapen om hvordan de bedre kan tilegne seg det de ønsker – de skal bare glemme det og gå videre uten refleksjoner på hvorfor og hvordan. Er ikke det å furte, for å få innsikt bedre enn å la vilje og pågangsmot bli undertrykket?


Som jeg fortalte advokaten til den 15 år gamle jenta; påtale makten hevder planlegning av handlinger, og krever like behandling av henne som en voksen. Mens alt annet egentlig peker i mot dårlig impulskontroll, psykisk forvirring og dårlige oppvekst vilkår (offentligheten sviktet). Man må se på barnet/ungdommens mentale/psykiske situasjon og utvikling – ikke bare på handling og lovverk. Nå er saken anket, så utfallet er uvisst – Men hjelp er ofte viktigere enn ren straff, mener nå jeg.

 

Dritt lei falske AP og AUF politikere.

Det er synd på 23 år gamle Cecilie Herlofsen, det burde finnes en løsning. Men all den tid AP og AUF selv ovenfor andre som har opplevd nesten å bli drept og utsatt for overgrep som barn eller ungdom, ikke gjør noe som helst – da blir slik de her agerer for en av sine egne, rett å slett kvalmt. Hvorfor skal da deres egne få eller ha det bedre enn alle andre, det er spørsmålet.

Husk da på at Ap’s egen representant Lise Christoffersen selv skrev under på – “FINNER INTET KRITIKK VERDIG I AT ET BARN HAR BLITT UTSATT FOR OVERGREP”.  Les om det her: Utdypning om “DEN GRUSOMME LISTEN” Husk å lese alle underposter (linker) også.

Følg meg på Twitter: Mr. Black Rubber Duck @MrBlackRubberD1

Frp-politiker Bjørnar Laabak raser mot behandlingen av Utøya-offer Cecilie Halvorsen. Men er ikke et hakk bedre selv – da han ikke ville gjøre noe for barn og unge utsatt for overgrep. “DEN GRUSOMME LISTEN”
Sofie Tømmerås Lyshagen (tidligere AUF & AP) – Ber om tid; “- Psyken etter terror har ingen tidsfrist”. Men hvorfor setter da politikere tidsfrister for andre. Andre er naturligvis ikke like mye verdt.

 

 

Jeg en mannssjåvinist og kvinne hater?

I følge kommentarene så er jeg altså mannssjåvinist og kvinne hater, og som om det ikke er nok så fordreier jeg virkeligheten – sprer løgn og fantaserer.

Skal man ta disse kommentarene seriøst, så vil det altså si det samme som at de ca. 60-70% av kvinner som sier at de opplever seksuell vold, trakassering etc. en eller flere ganger i løpet av livet – de lyver alle sammen, de forvrenger og fantaserer. For det som gjelder menn må da også med nødvendighet være likt for kvinner.

Men ut i fra kommentarene kan man jo lese om de vanskeligheter som faktisk eksisterer i samfunnet, og ikke minst se noe av grunnen til hvorfor den likestillingen kvinner selv roper etter, ikke er så viktig like vell.

Enkelte kan jo ikke ha fått med seg når jeg først skrev og publiserte innlegget første gang (16.06.2018 – nesten en uke før det som har blitt publisert om sove voldtekter). Andre omtaler andre som har kommentert i ordelag som egentlig ikke burde ha vært lovlig. Det er vist mange “gale” kvinner der ute, stakkars alle de andre jentene/kvinnene.

Jeg vurderte å stenge kommentar feltet, men lot det komme det som kom istedet – viktigere å få det ut, enn å skjerme. Det var et par kommentarer jeg bare tok å slettet, skulle kanskje ikke ha gjort det.

Det er synd (egentlig forferdelig) at media ikke har like stort fokus på dette som når det gjelder kvinner som opplever voldtekt. Enkelte media er jo mer opptatt å skrive om mote, skjønnhet, velvære etc. Men for de mediene er lett kledde damer og hva enkelte har kjøpt av klær etc. viktigere enn et alvorlig tema – for det alvorlige selger naturligvis ikke så mye som det andre.

Jeg er for 100% like stilling bare for å ha sagt det, men likestilling er også en toveis gate. Men all den tid dagens samfunns forordninger ikke legger til rette for dette, og når motstanden fra selv kvinner er så stor – vil det nok ta lang tid før vi får en 100% likestilling mellom kvinner og menn.

Her er en av kommentarene, fra Stavanger.

Klikk på bilde for større versjon.

For å lese de andre kommentarene kan du lese her:

Det er voldtekt – men hvorfor fornekter de det………

Heldigvis så kom det noen litt mer saklige og fornuftige kommentarer også.

Og med dette setter jeg et lite punktum – for nå er det ferien som prioriteres.

God og fin sommer til alle!

 

Hvem er bak masken?

Det er ofte bra å ha en slik maske, så lenge man også klarer å legge den bort. Den er god å ha når man skal i et møte i arbeidssammenheng eller når svigerfamilie kommer på besøk – men også på den første “daten” med en ukjent. Det er situasjoner man ønsker å fremstå som behersket og kontrollerte – ikke en situasjon hvor man til å begynne med vil vise sitt indre følelses liv. 

Det å kunne legge bort masken, er like viktig som å kunne leve. Men enkelte klarer aldri å legge bort masken, slike individer har store utfordringer i livet – deres virkelige liv kommer aldri frem, noe som ofte medfører tragedier og død.


Hvordan se bak masken?

Det fleste individer klarer å se igjennom andres masker, men det er da de som ikke klarer dette, som regel fordi deres egen maske er for alt opp slukende – deres maske hemmer deres egen innsikt, og dermed også forståelsen for andre.

Hver dag samhandler vi som individer med våre masker på, og vi ser de andres masker – men det er helt i orden, fordi vi både vet og ser også forbi masken det andre individet har. Vi har lært oss at det alltid finnes noe bak masken, på godt og vondt. Vi vet det på grunn av vår egen innsikt og forståelse, vår maske er ikke altoppslukende.

Så hva avslører deg som individ, selv med ditt blank polert og kontrollert ansikt (maske) utad. Det er alle de små tingene, slik som øyne, smil, holdning, talemåte etc. – dette tolkes ut i fra den erfaring og egen innsikt den enkelte har.


Alle ønsker å bli sett

Det menneskelig å ønske å bli sett, like menneskelig som å skule de indre følelser og tanker for fremmede. Selv om de fleste synes det er litt skummelt, så vil de fleste også ha anerkjent sine håp og det de frykter. Masken som bæres er et skjold, selv om det også kan være lett å se igjennom – men det begrenser innsynet, inntil maske bæreren selv lar masken falle.

Men så når personen lar masken falle, så åpner vedkommende seg ikke bare for innsyn, men også for mottak av motpartens indre følelser og tanker – for når en først lar masken falle, så vil som oftest også motparten la masken falle (så sant masken ikke er altoppslukende hos individet).

For dette går begge veier, slik du ønsker/lengter etter å bli sett – vil andre lengter etter å bli sett også. Og på den måten vil da de individer som lar masken falle kunne dele de mest intime indre følelser og tanker.


Bak masken

Så hva finner du bak masken – du finner den virkelige personen. Den du bare kunne ane hvem var, ut i fra den erfaring og egen innsikt du selv har. Du blir ikke distrahert av overflatedetaljer (masken), du finner det virkelige følelses mennesket og det menneskets tanker – og slik du da anerkjenner det menneskets virkelige personlige håp og frykt, slik vil de også anerkjenne deg (så sant du lar din maske falle).

Når så maskene har falt, da kan du også fornemme ditt eget innerste vesen – slik du fornemmer din motpart. Det gir følelsen av å være i live inne i den andre personen – anerkjennelsen av den andres håp og frykt, gir deg selv den anerkjennelse du lengtet etter.   

Det er gjennom å la masken falle du vil finne den/de som selv lar masken falle – for å gi til kjenne den virkelige personen bak masken, og dermed også la andre få ta del i og ble en del av dem som person.


Sist men like viktig: Vær glad i den personen du selv er, på godt og vondt – med dine håp og frykter. Men la masken falle – del med andre den virkelige deg. Ikke bygg ditt liv på en blank polert fasade (maske), for det vil skyve andre bort fra deg.

 

Do, Dass, Driter’n – det store toalett spørsmålet!

I dag har vi flere ulike toaletter; Dame toalett, Handikap toalett og Herre toalett. Ved siden av dette har vi også det rommet som omtales som stelle-rom.

Så hva er egentlig forskjellene på toalett rommene, for uten om at det på den ene typen har man det som blir omtalt som urinal – ellers er de temmelig like.

Med at rommene i seg selv er i utgangspunktet så like, og funksjonen de skal utgjøre/tilby også er den samme – så er altså rommene kun til for å bedrive segregeringspolitikk.

Segregering av kjønn og funksjons evne, og det i et samfunn der det ropes etter likestilling mellom kjønn og mellom funksjonsfriske og funksjonshemmede.

Så nå er det virkelig på tide at samfunnet tar tak i det store dritt spørsmålet. Skal vi ha en segregeringspolitikk eller skal vi ha en likestillingspolitikk.

Skal vi ha en segregeringspolitikk så må vi også få ulike handikap toaletter, for i dag må både handikappede menn og kvinner benytte samme toalett-rom.

Vi må også få ulike stelle-rom, slik at de menn som skal stelle sitt barn slipper å måtte bruke det samme rommet som kvinner har brukt til å stelle barn.

For det er jo grupper som ikke får oppfylt sitt krav til likestilling, med at de er underkastet til å måtte benytte rom som noen av et annet kjønn har brukt – således har altså den segregeringspolitikken som føres når det kommer til toalett og stelle-rom feilet i å ivareta likestillingen, som det ropes etter i samfunnet.

Enten må altså alle få sine representative toalett-rom og stelle-rom, under den segregeringspolitikken som føres – eller så må det innføres kjønnsnøytrale toalett-rom og stelle-rom, i en helhetlig likestillingspolitikk.

Det vil da også være økonomisk besparende å innføre kjønnsnøytrale toalett-rom og stelle-rom. Med at det vil være billigere for det offentlige og private å investere i enkle skilt, enn å bygge separate rom.

Så få samlet all dritten på ett sted, det er det viktigste, så settes det opp skilt på de ulike “båsene” – for handikap toaletter og stelle-rom settes det opp bare navn skilt uten symboler, altså kun tekst skilt.

På denne måten blir det ordentlig likestilling mellom gutter/menn og jenter/kvinner, for uavhengig av kjønn så er det jo få ting toalettrommet brukes til – for uten å kvitte seg med “dritten”.

Alternativt kan man også innføre slike felles toaletter som fantes før, uten skille mellom de som benyttet fasilitetene (se bilde under) – det var kanskje mer sosialt på den tiden, og en bedre forståelse for det naturlige. I alle fall god likestillingspolitikk.

Så tenk nøye over det store dritt spørsmålet……….For / imot  – segregeringspolitikk / likestillingspolitikk.​

God sommer !

 

Porno & Seksuelle Overgrep

Det som er helt sikkert er at sex uten samtykke forårsaker skade, både fysisk og psykisk – det er ingen grunn til å betvile nettopp det.

Men kan påtvungen sex (voldtekt) tilskrives/kobles til pornografi.

Enkelte porno filmer synes å erotiserer/forherlige seksuell smerte, ufarliggjøre/trivialisere voldtekt – og viser lite eller total mangel på empati, da sex og vold blandes sammen som noe normalt.

Krisesentre og overgrepsmottak har i følge statistikk tallene opplevd en økning i fysiske skader under påtvungen sex (voldtekt) – spesielt analsex, men også voldsbruk generelt brukt i forbindelse med voldtekt. 

Imidlertid nekter mange sex volds ofre å forfølge overgrepet juridisk – da overgrepet har skjedd i det som omtales som nærerelasjoner, men også som følge av en ofte følt skam hos offeret. Heldigvis kan politiet og påtalemakten selvstendig fremme straffesak ut av allmenne hensyn eller for å forhindre nye lovbrudd, noe de også bør bli flinkere til når det gjelder voldsutøvelse (både fysisk og psykisk) utført i mot menn.
   
Mange sex overgripere oppgir/sier at de forut for handlingen har sett på porno, og at de således har fått fantasier og inspirasjon fra disse filmene.

Også noen psykologer og psykiatrikere er av den oppfatning/mening at seksuell vold (voldtekt) skyldes pornografi.


Pornografi kan ikke tilskrives/kobles direkte til seksuell vold (på tvunget sex/voldtekt).

Denne påstanden finner nok flere vanskelig å svelge (forstå), kanskje ikke så rart med tanke på de holdninger som mange har til nettopp pornografi – enkelte mener at det er kvalmende, sykt, fornedrende (kvinne undertrykkende) etc., eller at porno kun er for menn som ikke får sex. 

Men faktisk så er den siste påstanden om at pornografi ikke direkte kan tilskrives/kobles til seksuell vold (voldtekt), den mest korrekte – selv om flere ikke liker å høre nettopp det, eller de som da vil hevde at det er tull/løgn etc.. Men rent logisk og menneskelig så kan altså ikke pornografi direkte knyttes til seksuell vold (voldtekt).

Så hvorfor kan ikke pornografi direkte knyttes til seksuell vold (voldtekt/på tvunget sex). Det kommer av at pornoen ikke direkte kan straffes/gjøres skyldig for seksuell vold (voldtekt/på tvunget sex) som er utført av den som ser på eller har sett på pornografi. At porno bransjen har sine mørke sider (lovmessige utfordringer) skal ikke sees bort i fra, men slike utfordringer finnes også i annen film produksjon – og er ikke det som blir omtalt her, det er et helt annet område og diskusjons tema.


Voldtekt (på tvunget sex) er forferdelige handlinger, det skal vi ikke glemme. At noen ser på porno, og så får idè om eller fantasier ut av det de ser – gjør ikke pornoen skyldig i voldtekt (på tvunget sex), den skylden bærer utøveren av handlingen.

Skal pornoen få skylden for voldtekt (på tvunget sex), fordi noen har sett på pornografi – så må da altså de som deltar i pornografien altså være medskyldige i voldtekt (på tvunget sex). Det blir det samme om de som har sett en voldelig action film eller lignende, begår et drap – da skal altså filmen og skuespillerne være medskyldige i drapet. Film produksjon er en lovlig geskjeft/virksomhet – men som i likhet med all annen foretaks virksomhet, kan inneholde mørke sider (lovbrudd etc.).

Da kan også de som nyter alkohol legge all skyld på rusmiddelet, for de eller den kriminelle handling de har begått – og da vil samfunnet (du og jeg) være medskyldige i de kriminelle handlinger som blir begått i alkohol rus, med at samfunnet (du og jeg) faktisk har gjort alkohol til et lovlig rusmiddel.

De psykologer og psykiatrikere som mener at pornografi direkte er skyld i voldtekt (på tvunget sex), kan ikke ha fulgt med i timen – like ledes de andre individer som mener det samme, de vil legge skylden på noe (tingen) fremfor det korrekte noen (individet). Det blir som den lille jenta/gutten som knuste vinduet med ballen de kastet, det var ikke de som knuste vinduet – det var ballen.


Det er individet som utfører handlingen som alltid må bære ansvaret. For selv om noe har eller kan ha en indirekte innvirkning, så gjør det ikke den tingen skyldig. Det er ikke geværet eller kula i seg selv som dreper, det er den som skyter (trykker inn avtrekkeren) som dreper.

Det er med andre ord ikke pornografien sin skyld at enkelte individer ikke har kontroll over seg selv, og som da utøver seksuell vold – fjerner man pornografien, vil det fremdeles være individer som vil begå seksuell vold. 

 

Jenter`s/kvinner`s penis misunnelse

Det er i alle fall ikke vaginal misunnelse hos gutter/menn som gjør at verden går rundt, menn/gutter har nok med å være seg selv – har ikke tid til å drive med intriger og cover-up`s, slik jenter/kvinner gjør seg i mellom og ovenfor andre.

Det kan jo ikke være noe annet enn den cover-up historie oppfunnet/fremdrevet av jenter/kvinner, og det hele startet med følelser knyttet til deres far som den makt/bestemmende person han var. Jenter/kvinner er fullstendig klar over de følelsene de har om sine fedre fra barndom til puberteten og voksenlivet, og legger de sammen med alle slags misunnelige følelser de har om gutter/menn. 

Jenter må bære det ydmykende faktum at de utvikler seg raskere til puberteten, men guttene bygger opp styrke og makt – mens de må være tilbakeholdende, jenter blir da dratt inn i et nettverk av intriger og manipulering som da blir deres forsøk på å kompensere for den makt/innflytelse de misunner guttene/menn.

Selvfølgelig er alle utsatt for kjønns genetiske faktorer. Det er ikke at jenter/kvinner vil slutte å være kvinner/jenter: “tross alt elsker de intriger og manipulering”, det er bare at de vil ha det begge veier og få både i pose og sekk: de vil være jenter/kvinne samtidig som de vil være gutt/mann, for da får de også makt/innflytelse ved siden av sine intriger og manipulering.

Man ser det gir utsalg i det som blir omtalt som “gutte-jente”, hår stil, klesstil, interesser og kroppsholdning hos jenta/kvinnen prøver å ligne mest mulig på en gutt/mann (gjelder da ikke de som sliter med kjønns identitet, født i fei kropp). “Jenter kan ikke gjøre noe! – alt de gjør er å leke med dukker, sitte og fnise og å lage intriger”. Det er mye bedre å være en gutt: “Du kan ha det gøy hvis du er en gutt!”.

Typisk for jenter/kvinners intriger om og med andre jenter: “Du kan ikke stole på dem”, “De vil bare lure deg”, “De går alltid bak ryggen din”, “De dolker deg i ryggen”, “De er kun ute etter kjæresten din”, etc.. Av dette blir de motløse og føler seg utilstrekkelige – hadde de hatt den innflytelse/makt som deres far hadde, ville de ikke hatt disse utfordringene.

Men de er ikke slik som far eller andre gutter/menn, de mangler noe vesentlig – de mangler penis, det som er forbundet med makt/innflytelse og det å være en bestemmende person. Følelsen av urettferdighet er forferdelig – hver jente føler at faren har noe hun vil ha, men likevel kan hun ikke få det. Og penis misunnelsen vokser, hvor så jenta/kvinnen prøver å kompensere, og da ofte ved å angripe og hakke løs på – og forsøker å nedverdige det jenta/kvinnen selv ønsker mest av alt, en penis.

Jenter feirer sin evne til å føde barn, dette ene området der de har en fordel over gutter/menn (tror de, all den tid de er avhengig av en mann for å bli gravid), som de da så også bruker i sin manipulering og følelsesmessige spill for å få et overtak og undertrykke gutter/menn. Jenter/kvinner danner klubber, foreninger og sammenkomster for å styrke sin kvinnelige identitet – snakke nedsettende om gutter/menn, hvor deres vilje allmektig. Samtidig bygger de også oppunder den penis misunnelse de selv lider under, og fører den videre til neste generasjon av jenter/kvinner – i realiteten undergraver de altså seg selv, uten å tenke over det.


Så at jenter er drevet av en penis misunnelse, bør egentlig ikke komme som noe sjokk. Men er en realitet som de ikke kommer bort i fra. Det verste med denne penis misunnelsen hos jenter/kvinner, er at den undergraver det som mange jobber aktivt for – likestilling mellom kjønnene, som da selv så mange kvinner/jenter selv skriker etter.

Og alt dette som følge av de stereotypiske oppfatninger og holdninger i samfunnet, om hva og hvordan en jente/kvinne eller gutt/mann skal være og oppføre seg som. Det er jo ikke rart at det fremdeles finnes en kjønnskonflikt i mellom kjønnene, og det i et samfunn som egentlig burde ha utviklet seg til mer likhet – men like vell så er det altså slik at kjønnene fremdeles “til ber”, og viderefører de stereotypiske oppfatninger og holdninger.

Det er en lang vei å gå til likestilling mellom kjønnene, så lenge det finnes kjønns misunnelse. 

 

E N S O M H E T


For mange er det å være ensom som voksen, en smertefull følelsesmessig opplevelse – som liksom ingen ende har. Ensomhet hos barn eller ungdom er noe annet, og blir kanskje et tema senere.

På nytt er vi inne i en tid hvor det for mange er tung. Det er flere slike tider i løpet av året, spesielt høytider rundt jul og påske. Men sommeren er da for mange den lengste, og dermed den tyngste perioden.

Det å være ensom som voksen er en form for sorg, som man føler – man lengter etter noen å tilbringe livet samens med. Det føles som et tap, som er ødeleggende for livet – og ikke minst en stor psykisk påkjenning.

Mange har ofte opplevd det samhold og enhet en kjærlig relasjon gir, men som så har gått bort på en eller annen måte – disse menneskene kan slite enormt i lang tid, de lukker seg ofte inne i en boble av gamle gode minner. Men samtidig så forfaller de i sorgen over ensomheten, så vell som tapet av en som stod de nær.

Å få slutt på ensomheten og sorgen krever handling, men det er ikke lett – det er der omverden (de rundt den som er ensom) må være støttende. Ekstra ille kan det være for den som ikke fra før hadde noe stort sosialt nettverk eller nære (familie, venner, bekjente etc.), da må utenforstående være behjelpelige – den allmenne borger må bli flinkere til å være åpen for sosialt samspill, bare en liten uhøytidelig prat kan være en utløsende faktor for den ensomme til å slå hull på ensomhets boblen.

Men for de som har noen i nær omgang med de, kan disse nære være behjelpelig – for å få slutt på ensomheten er viktig, både psykisk og fysisk. Noen punkter som kanskje kan være til hjelp, for å få noen ut av ensomhets boblen:

A. Normalisering av de motstridende følelser og holdninger, som sorg og tap følelse gir. Disse motstridende følelsene man har, vil man ha problemer med å ta beslutninger fordi alle løsningene ser ut til å være like gode / dårlige. Der må de som står den ensomme nær eller andre være behjelpelig med å få den ensomme ut av disse motstridende følelsene – ved å invitere de ut til sosial interaksjon/samhandling.

B. Å finne en mening og lyst – til å tre ut av ensomhets boblen. Hjelpe den ensomme til å oppsøke eller få en hobby eller noe som for den ensomme gir en mening i tilværelsen – som igjen bidrar til sosial interaksjon/samhandling.

C. Gjenoppbygge identiteten til den som har vært enslig over lengre tid – mange ensomme mister en del av sin identitet i det de blir ensomme, som følge av tapet de fikk når de mistet den som stod de nær (uavhengig av grunn). Gi den ensomme muligheten til å finne sin identitet i forhold til omgivelsene – ved hjelp av å ta de med i ulike situasjoner for sosial interaksjon/samhandling.

D. Å gi tilbake håpet, i alle fall å få den ensomme muligheten til å gjenoppdage håp – slik at den ensomme faktisk ser at de ikke behøver å være ensomme, men heller håper på flere positive opplevelser og erfaringer gjennom de nye sosiale interaksjoner/samhandlinger.

Jeg håper at flere vil bruke sommeren til å se og hjelpe de som er ensomme. Det vil gi den som hjelper en å bryte ut av ensomheten en ny positiv erfaring og opplevelse – samtidig så vil den som før var ensom forhåpentligvis få et helt nytt liv, med glede, håp og der igjennom en ny livsgnist.

Ser du en som er ensom, vet du om noen som er ensom – gjør livet til denne litt bedre, ved å ofre litt av din egen tid og liv.

Ikke glem å lese det andre som er skrevet i denne kategorien: Kritikk / Samfunn

GOD SOMMER !

Å takle uhøflighet

Uhøflighet er ikke noe nytt for dagens samfunn, folk har vært uhøflige så lenge mennesket har eksistert. Men det moderne livet gir absolutt mange flere muligheter til å være uhøflig. 

Det er folk som ikke kan motstå å sjekke mobiltelefonen mens de snakker til deg, de som sniker i køen i kiosken eller andre steder, de som ikke svarer på en invitasjon til en sammenkomst. For ikke å snakke om uhøflighet i sosiale media (kommentarer etc.).

Så har du de som ikke vet å vise hensyn til omgivelsene, som tror de er morsomme med å påtrenge seg alle andre med høylytt utalte anekdoter eller annen støy – forstyrrer alle i nærheten. Samt andre uhøflige adferds mønstre. 

Alle disse tilfellene av uhøflighet gjør deg bare irritabel og distrahert, og du blir i dårlig humør.

Det verste er å møte på uhøflighet om morgenen, det gjør at du får på deg “uhøflighets brillene” – som du ser igjennom hele dagen, og som påvirker deg negativt. Med andre ord, så ser du uhøflighet i alle andre du ser hele dagen – og muligens langt etter at du har kommer hjem, fra jobb eller skole.


Hva er den beste måten å takle uhøflig adferd på?

Det viktigste er å ikke gå i uhøflighets fella, altså besvare uhøflighet med uhøflighet, utrolig mange gjør nettopp det – men det er en innebygd spontan reaksjon/forsvarsmekanisme som du må over vinne.

Istedet for å bli overraskende utsatt for uhøflig adferd, kan man gjøre seg selv forberedt på å møte slik uhøflig adferd. Og der i gjennom takle uhøflig adferd uten at det påvirker deg gjennom resten av dagen og/eller kvelden.

Å være forberedt på uhøflighet gjøres ved å styrke selvtilliten hos deg selv, og der igjennom styrke din psykiske motstands kraft i mot uhøflige utsagn og situasjoner (adferd fra andre) – dermed vil du ikke bli irritabel og distrahert eller i dårlig humør. Selv om første reaksjonen nok vil være oppgitthet over vedkommende som er uhøflig.

Du vil på den måten, ved å øke din egen selvtillit – heve deg over den eller de som utviser uhøflig adferd, ved å fokusere på din egen styrke og håndteringsevne. Og du bruker din energi/mentale styrke til å re-fokusere på å få irritasjon/oppgittheten over til aksept – ikke alle evner være hyggelige og å utvise respekt, de er svakere stilte individer enn deg selv.


Det er mange måter trene opp eller øke/styrke selvtilliten hos deg selv. Det finnes kurs du kan ta, eller bøker du kan lese (med øvelser) – det finnes også mye skrevet om det i sosiale media. Det finnes utallige muligheter, for mange til å nevne de her – Du må bare finne den metoden du tror vil fungere best for deg. 

Ikke glem å lese det andre som er skrevet i denne kategorien: Kritikk / Samfunn