De negative følgene av en angstlidelse

Negative tanker invadere handle mønstre og tanke rekke følge i hodet. Frykt og bekymringer som kan høres uavlaterlig, de er en daglig tortur.

For eksempel så gjør angstlidelsen at andre finner ut skulte sider ved personligheten, og dermed så er frykten for at alle hater en for det. Tankene sier at alle skulte sider kommer frem, og fører til at andre misliker (hater) meg – man tror man ser og finner bevis for dette overalt i hverdagslivet. 

Man finner bevis for disse negative tankene i enkelt situasjoner i det daglige, og gjør enkelt situasjoner om til å være det vanlige – eks. venner gir ikke tilbakemeldinger eller det tar dager før de besøker eller snakker med meg igjen – selv når vi planlegger tingen, så kansellerer de i siste øyeblikk eller rent av glemmer meg.

Dette fører til at mange “forfølger” tanke rekken videre, de forfølger sine venner i sosiale medier (Facebook, Instagram, Twitter etc.). Den angstlidende vet at de ikke burde gjøre det, men de kan ikke hjelpe for det – tanke rekkefølgen og angstlidelsen sin trang til å pleie seg selv, er for stor. De (den angstlidende) ser på bildene og det som skrives i sosiale media, og sier til seg selv: “Se hvor mye mer moro de har det uten meg.”


Mange med angstlidelser tenker i det daglige at det beste er å ikke forlate huset (boligen) for da slipper man å oppsøke negative opplevelser, og tenke at andre tenker “Hvorfor er du her nå” – og at de andre snakker om en bak ens rygg. Men i realiteten så er det å isolere seg selv, faktisk noe som bidrar til å øke engstelsene – istedet for å ta utfordringen med å forbedre sine egne tanker og handlemønstre.

Mange med angstlidelser har en daglig jobb, slik som alle andre – men mange av de holder seg mest for seg selv. De forsøker å holde sin utfordring skult, for ingen må få vite – men på den måten gir de næring til engstelsene. De fleste vil nok forstå at andre har engstelser, andre i større grad enn andre – selv om det da naturligvis vil finnes de individer som ikke har evnen til forståelse og empati for en angstlidelse, disse individene har en utfordring som faktisk er en større utfordring for dem enn den utfordringen den angstlidende har.

Når dagen så endelig er over, så kommer den virkelige torturen for den som har en utfordring med angst – det er da ofte den verste selvkritikken og selvprøvelsene skriker i hodet (tankene). “Gamle skuffelser, kritikk eller sårende ord” blir som nye sår og gammle sår revet opp på nytt – selv om de faktisk ikke er verken gamle elle nye, det er den evige runddansen av selv pleiende engstelse og negative tanker og handlemønstre.

Den angstlidende formlig skriker til seg selv i tankene: “Du er en slik idiot!”, “Hva feiler det deg!”, “Hvorfor kan du ikke være normal?” – som ofte fører til både rene fysiske smerter og hodepine, ofte også panikk anfall. Men hvem bryr seg egentlig, er en tanke som ofte kommer hos den angstlidende – “jeg kan like godt gi opp”, “hopp ut av vinduet”, “ta kniven, skjær deg selv – forblø, er vist en god måte å dø på”. 

Ikke missforstå den som lider av angst – de fleste ønsker hjelp, og forstår at de trenger hjelp. Så mange med angstlidelse har sagt: “Jeg skulle ønske at noen kunne redde meg fra meg selv, ta de negative stemmeene bort i fra tankene”.

Jeg sitter ikke på noen fasit, selv om jeg så gjerne ønsket at jeg hadde det. Men jeg har troen på at kanskje noen punkter og tanker rundt dette med angstlidelser kan være til hjelp for den angstlidende.

Det er fem innsikt punkter som kan om mulig redusere angst, og kanskje bidra til en bedre hverdag for den med angstlidelse – og om mulig være en vei til et noe mer harmonisk og god hverdag.

1. Bruk minimalt med tid på sosiale medier. Slette de sosiale media appene fra mobilen.

2. Finn en terapeut. Selvhjelpsbøker er ikke nok – det er viktig med profesjonell hjelp.

3. Oppsøk en terapeutgruppe. Den som har en angstlidelse trenger å finne andre som sliter med det samme – for man er ikke allene, det hjelper å hjelpe hverandre.

4. Oppsøk sosiale sammenkomster – Å isolere seg (holde seg for seg selv eller å ikke forlate boligen) gjør angsten bare verre.

5. Snakk med legen – vær åpen og ærlig om angsten. Selv om jeg egentlig er imot medisinering, så kan det være nødvendig for en kortere periode – intill angst er senket og terapi har fått en god effekt.


Med å gjøre bruk at disse fem punktene, og kombinasjonen av de punktene – vil den med angstlidelse få mer energi til å begynne å gjøre ting de liker, og ikke minst dempe angsten.

For jeg antar, ikke for å være påståelig – men under all denne angsten en med angstlidelse har, finnes det en god person. En som ikke er redd for å ta sjanser, en som har håp og ikke minst også et lykkelig menneske.

Ønsker alle en riktig fin og rolig natt 

 

Disharmoni – ødelegger forholdet

Føles det ut som om uoverensstemmelsene er det som preger forholdet, at du og partneren din egentlig opptrer som småbarn – eller at du føler deg som et maktesløs barn?

Du er ikke alene. Omtrent alle elskere/partnere går gjennom et stadium av høy følelsesmessig uoverensstemmelse (disharmoni) som truer med å ødelegge forholdet. Men det kan løses, enkelte klarer det godt selv også.

Hvis man gjør ser på de negative følelser som oppstår, utløser det normalt også en ubehagelig respons hos partneren. Det spiller ingen rolle hvordan spørsmålet er formulert, de negative følelsene som ligger til grunn for dem, vil fremdeles være der – selv i responsen fra partneren. 

Noe som gjør at begge parter føler seg forurettet/forulempet, og som at de da ikke lengre kan være seg selv – eller ovenfor partneren. Et par eksempler:

“Du klager alltid.” <-> “Jeg klager ikke, det er du som kritiserer.”

“Du er så kontrollerende!” <-> “Du er altså alltid så samarbeidsvillig.”


Følelsesmessig uoverensstemmelse er et automatisk, vanligvis ubevisst svar på spesifikke hendelser og situasjoner – noen ganger er dette en flott ting, for det hjelper til at man holder et bestemt fokus. Men når du blir forelsket så fyller den kjære tilstedeværelsen oss med fascinasjon og glede. Men under daglig stress er følelsesmessig uoverensstemmelse nesten alltid noe negativ. 

Det dagligdagse virker mer truende eller full av usikkerhet – våre følelsesmessige “knapper” blir lettere aktivert/trykket på. Når et parforhold blir rammet av høy følelsesmessig uoverensstemmelse, utløses en negativ følelse hos en partner – og det tilsvarende eller også avstengning i den andre.

Alle trenger egentlig en høy følelsesmessig uoverensstemmelse når noe oppfattes som farlig – en alarm utløses, det er noe farlig som skjer. I en slik situasjon vil sjansene for overlevelse øke dersom man er i en følelsesmessig uoverensstemmelse – det vil si at man blir uoverensstemt med den lammende frykt følelsen, istedet agerer man for overlevelse. Når så faren er over kommer frykten inn over det som har skjedd, og man kan bli lammet eller bryter sammen. Men den følelsesmessig uoverensstemmelsen var da positiv – med at den reddet deg ut av en mulig farlig situasjon.

Problemet er at når disharmoni oppstår i forholdet er at den følelsesmessig tilknytningen til partneren blir oppfattet som en fare i hjernens innebygde alarmsystem. Noe som gjør at nærmest alt vil bli oppfattet som envis eller egoistisk. Eks:

“Hvis du elsket meg, ville du gjøre dette.” <-> “Hvis du elsket meg, ville du ikke be meg om å gjøre dette.”

Som da igjen i det følelsesmessige uoverensstemte forholdet fort kan bli oppfattet som intoleranse og narsissistisk, altså som alt-eller-ingenting – alt ut i fra en av partenes oppfattelse av “behov”, og som regel også mått med samme oppfattelse fra den andre.

Tenk på din magefølelse når partneren din unngår å se på deg eller bare sukker. Tenk på hvordan du reagerer når du ser partneren din ruller med øynene, når noe diskuteres etc.. Plutselig er du i en offensiv holdning (forsvarsposition, klar til mot angrep), forberedt på det verste. Og når så evt. begge er i en offensiv holdning, er det høyt sannsynlig at dårlige ting vil skje. Det samme vil det også være dersom begge er på defensiven, for da anser begge parter at de er i ferd med å bli angrepet.

Begge parter føler seg både maktløs, irritabel, utålmodig eller sint. Begge parter føler en trang til å gå bort, ignorere, kritisere, rope eller agere (fysisk maktbruk). Det samme oppstår naturligvis også når den ene av partene en offensiv, og den andre er defensiv. For alt er en konflikt mellom partnerens følelser til og i forhold til hverandre, det har oppstått en følelsesmessig uoverensstemmelse mellom partnerne i et forhold.

Hvis du som en av partnerne i et forhold merker at det til stadighet er følelsesmessig uoverensstemmelse mellom deg og din partner, så ikke nøl – oppsøk par/familie hjelp, slik at det ikke behøver å eskalere. 

Jo tidligere en slik følelsesmessig uoverensstemmelse mellom partnerne i et forhold blir oppdaget og løst, desto bedre for det fremtidige forholdet – og muligheten for at forholdet blir godt, trygt og langvarig (et helt liv).

 

Er ditt parforhold i fare?

Det er mange forskjellige meninger om hvor viktig fysisk tiltrekning og et aktivt sexliv er i et forhold. Mange par klarer å opprettholde forholdet med liten eller ingen fysisk tiltrekning og sex, noen trives med det. Disse individene legger vekt på andre relasjonelle kvaliteter som felles interesser og verdier, kjærlighet og meninger (tanker). 

Aseksuelle kan oppleve følelsesmessig og fysisk tiltrekning ovenfor andre, men sex betyr egentlig svært lite for de. Og det er også de som har sex med sine partnere, bare for å bevare forholdet.

Her er noen punkter å være oppmerksom på, som kan indikere at forholdet er i fare:

A. Når den fysisk tiltrekning er mindre mellom partnerne i et forhold, er det også mindre rom for konflikter/uenigheter i forholdet. Hvis en konflikt/uenighet oppstår, og vokser seg stor – kan forholdet gå i oppløsning. Mangel på tiltrekning kan fort bli en generell motvilje mot partneren, slik som at den en da vil hevde at hun/han egentlig aldri hadde egentlig noen fysisk tiltrekning til partneren – og finner synet av partneren avskyelig, spesielt etter at inntektene til partneren gikk ned. På dette punktet kunne hun/han ikke engang kysse partneren, bare tanken om å være nær partneren gjorde henne/han kvalm.

B. Når et par mister lidenskapen og blir sex løse, og det er liten eller ingen fysisk tiltrekning mellom dem – kan det oppstå et tomrom hos de som kan og ofte vil resultere i utroskap.  Og hvis da en av partnerne i et forhold er utro, vil sannsynligheten for at forholdet går i oppløsning være stor. Selv om det også skjer at enkelte parforhold finner tilbake til den gløden og tiltrekningen som en gang var.

C. Når en av partnerne føler seg fast klemt i et forhold som ikke oppfyller deres behov – kan de utvise misbruker tendenser, og de holder sin partner ansvarlig for deres elendighet. Dette misbruk kan være å uavlatelig “plukke” på/klage på nærmest alt partneren gjør eller sier (psykiske overgrep), men også til direkte fysisk overgrep.

D. Når en av partnerne unngår intimitet ved å finne ting å gjøre, eller steder å gå. For eks. en partner frivillig påtar seg mer overtid på jobben. Eller når en partner sier at den bare ville ha sex om morgenen, men begge jobber skift som gjør det umulig – med at partneren ikke er hjemme når den andre partneren faktisk står opp om morgenen. Følelsesmessig distansering er en annen måte enkelte bruker, for ikke å være intim med partneren. Dette vises ofte verbalt, at partneren uttrykker at vedkommende føler seg ensom og alene – selv om partneren er i samme rom eller til og med omfavner den andre.

E. Når den ene partneren i et forhold utviser mer og mer avstand til den andre, og uttrykker det ved flere anledninger og måter – så vil det generelt være klare tegn på at forholdet er på vei til å gå i oppløsning, spesielt sterkt dersom en av partene også mangler fysisk og seksuell tiltrekning oven for den andre. Generelt så vil det i hovedvekten av slike tilfeller der den ene partneren utviser slike holdninger og handle mønstre, ende med oppløsning av forholdet.

Parforholdets tilnærming til nærhet, som gjensidig attraktivitet og seksuell lyst – kan og vil være viktig faktorer for å bidra til å opprettholde sunne og langsiktige forhold, konsekvensene av å ignorere disse faktorene/punkter er å gamble med sin og partnerens helse og liv. For ofte har slikt også ført til selvmord, så hvis du føler at din partner eller du selv sakte men sikkert faller bort i fra hverandre – oppsøk hjelp, før det er for sent.

Hvis man i et forhold glir bort i fra hverandre, og det virkelig var kjærlighet i forholdet til å begynne med – så er også forholdet verdt et ekstra forsøk å redde, ikke vær redd for å oppsøke profesjonell hjelp.

 

Hva er stemninger? (populært kalt Moods)

Stemninger (Moods) og Humør er altså to forskjellige tingen. 
Stemninger (Moods) en tendens til å vare mye lengre, timer eller dager, mens en følelse kan bare vare i minutter. 
Humør til noe spesifikt i forhold til eksempelvis en person eller situasjon, mens stemninger (Moods) er mer diffuse uten noen identifiserbar gjenstand eller person direkte.  
Stemninger er ikke så intense som følelser/humør – sterke følelser/humør svigninger som ekstrem glede (oppstemthet), redsel/frykt eller fortvilelse. 

Du er ikke nødvendigvis bevisst på ditt humør, før du blir oppmerksom på det (humøret/følelsen) i det du reflekterer over ditt svar på en situasjoner eller spørsmål – responsen din forteller deg (og omgivelsene) om du er i et godt eller dårlig humør.

Når du er i dårlig humør (har dårlige følelser), er du tilbøyelig til å ha negativt humør/følelser som å være trist, sint eller redd for noe – noe som gjenspeiles i din negative respons på en situasjoner eller spørsmål. Men når du er i godt humør (gode følelser), er du tilbøyelig til å ha positivt humør/følelser som å være lykkelig eller glad – noe som gjenspeiles i din positive respons på en situasjoner eller spørsmål. 

Stemninger (Moods) og følelser er da også knyttet sammen, slik humør og følelser er knyttet sammen. Gode stemninger (Moods) er knyttet til gode følelser, slik dårlige stemninger (Moods) er knyttet til negative følelser. Men varer lengere i tid, enn det humør gjør.


Eksempel og en forklaring på forskjellen, men også likheten og koblingen til følelser mellom stemning (Moods) og humør.

Forelskelse (er en god følelse) gir en god stemning (Moods) som varer i lengre tid, kjærligheten (elskov gir gode følelser) gjør oss i godt humør.

Forsmådd/tapt forelskelse (er en dårlig følelse) gir en negativ stemning (Moods) som kan vare i lang tid, kjærlighet nekt/tap (ingen elskov gir dårlig/ingen følelser) kan gi dårlig humør.


Kort fortalt kan man da si at:
Det som gir følelser som varer over tid, kan betegnes som stemning (Moods). Mens det som gir øyeblikks/korte følelse svingninger er humør. Begge er styrt av følelser, men like vell forskjellig i fra hverandre – skilt av varighet og intensitet.

Håper alle andre også har det bra!

 

La oss elske! (vitenskaplig)

Seksuelt lyst og kjærlighet eksisterer ikke alltid på samme tid og samtidig, men begge er like innstilte på å bli tilfredsstilt. Men noen ganger er de jo samstemte, og da er man jo heldig.

Selv om seksuell tiltrekning og kjærlige følelser er uavhengige prosesser, reagerer hjernen på disse følelsene med samme respons – å aktivere de samme nerver i kroppen, i påvente av stimuli. 

Thalamus, hippocampus og anterior cingulat cortex:

Klikk på bilde for større versjon 

er de områdene i hjernen som blir aktive når man føler kjærlighet eller seksuell lyst. Og som da forventer stimuli fra nærveknuter/punkt ellers i fra kroppen, så ledes har impulser alt blitt sendt til og fra hjernen og disse nerveknuter/punkter.

Men hjernen reagerer ikke helt nøyaktig på samme måte i forhold til kjærlighet og lyst: den fremre delen av Insulaen:  Klikk på bilde for større versjon 

var forbundet med kjærlighet, mens den bakre delen var forbundet med ønsket. Kjærlighet følelsen aktiverer det ventrale tegementalområdet sterkere og mer enn det seksuell lyst gjør.

Hjernens virkemåte og samhandling med nerveknuter/punkter ellers i kroppen, i forhold til følelsene seksuell lyst og kjærlighet – er da noe som forskerne Stoessel, Birnbaum, Meston, Frohlich, Schneiderman og Karup, mf.l. alt i fra 2000 og frem til 2017 forsket på, med flere ulike studier og kliniske undersøkelser – og kom frem til hjernens virkemåte og samhandling med nærveknuter/punkter ellers i kroppen, i forhold til følelse av seksuell lyst og kjærlighet.

Andre undersøkelser av bl.a. John Cacioppo (døde 5. mars 2018) og Birnbaum – Reis, nå i 2018. Viser da ytterligere nevrale likheter mellom seksuell lyst og kjærlighet. Nevropeptid Oksytocinet (STORE MEDISINSKE LEKSIKON) øker under seksuell aktivitet og orgasme for både menn og kvinner, men er også forbundet med kjærlighet/parbinding – og bekrefter at forhøyede dopaminnivåer også er forbundet/knyttet til følelsene av kjærlighet og seksuell lyst.
 

Fordi hjernens områder som er aktivert og samhandling med nerveknuter/punkter ellers i kroppen, av både kjærlighet og seksuell lyst følelsene – er da knyttet til belønningens erfaringer, så mener da forskerne også at både kjærlighet og seksuell lyst kan karakteriseres mer som sterke motivasjoner enn som følelser.  Og dermed at den sterke motivasjonen til å være med en partner (oppleve kjærlighet) eller å ha sex med en annen (ønske om sex) kan føre til følelser av eufori (Eufori på godt og vondt).

De nevrale aktivering som skjer når man føler kjærlighet og seksuell lyst, og da utfoldelsen som skjer under det seksuelle samkvemmet eller den fysiske og psykiske aktivitet som skjer under forelskelse (kjærlighets) følelsen – kan de to følelsesmessige tilstanden og påfølgende fysisk aktivitet kunne påvirke vår kognitive ytelse og funksjon.

Hvordan kjærlighet og sex påvirker vår kognitive ytelse og funksjon, er gjennom den økte mentale aktiviteten – som tross alt er en positiv tingen. Men om denne økte mentale aktiviteten er direkte positiv eller direkte negativ i forhold til følelsene seksuell lyst og kjærlighet, blir et mer filosofisk spørsmål – som man da kan tenke igjennom.

For som det da kan sies: “kjærlighet gjør blind” (dum) – sex (seksuell lyst) gjør deg “smart” – det er noe du kan filosofere over, og finne svaret på.

 

Etter kontakten med Ida Berg Hauge – Direktør for Opplysningskontoret for Meieriprodukter.

Derfor bestemte jeg meg for å se litt nærmere på dette, og kom da frem til at jeg må si noe om kosthold generelt og da det som ble tatt opp i denne litt opphetede debatten – TV2 Saken. Så jeg har da også sjekket ut opplysninger fra Helsedirektoratet, men også opp i mot annen forskning i forhold til kosthold og anbefalinger. Jeg har også sett på flere blogg innlegg hvor det er kosthold råd i forhold til vekttap (slanking), trening etc.. 

Det jeg fant var på ingen måte overraskende, men svært mye uheldig. Kosthold råd som vil gjøre næringsinntaket veldig ensrettet, noe som kan være helse skadelig. På den annen side fant jeg også positive kosthold råd, med vekt på variasjon.

Nå er jeg ingen ernærings ekspert eller slikt, men jeg har en del erfaring – men jeg kommer ikke til å henge ut noen, dette er altså helt generelt. Og noen av de kosthold rådene jeg fant, er direkte farlige. Noen var veldig ensrettet, ofte spesifikt opp i mot vekttap (slanking) – andre omhandlet kosthold og trening. Men det var relativt få som faktisk så på det totale kostholdet, noe som er svært viktig for å få best mulig mental og fysisk utvikling – når det kommer til yngre personer.

Eldre individer burde forstå at mye av dette som anbefales, faktisk kan og vil kunne føre til såkalt jo-jo slanking – hvor man risikerer å faktisk gå opp i vekt. Jeg har selv kommet med noen kosthold råd i noen av mine blogg innlegg – heldigvis har ingen hatt noe å utsette på disse, Ida Berg Hauge har selv vært innom bloggen og lest – og hadde intet negativt å si om de få rådene jeg har gitt. Andre har da også sett at de råd jeg har gitt bygger på god viten og ut i fra forsknings resultater.

Litt mer konkret, men fremdeles generelt – da jeg ikke vil henge ut noen spesifikt, men håper heller de bloggerne går litt i seg selv og tenker mer igjennom de kosthold rådene de gir andre. Men også slik at de som leser om kosthold råd på ulike blogger, facebook sider etc. tenker seg om, og søker mer informasjon før de legger om kostholdet – helst bør den enkelte snakke ned sin fastlege, som da kan henvise til en ernæringsrådgiver.

Først til barn og unge som er i utvikling, her bør det på ingen måte henstilles til å snevre inn kostholdet i forhold til slanking, trening etc. et godt variert kosthold bør være det som er å anbefale. Et kosthold med mye frukt, bær, grønnsaker, fisk, grovt brød, egg, melk og juice (begrens mengden av rødt kjøtt, mettet fett, salt og sukker). Det barn og unge kan trappe ned på er forbruket av hurtig mat, hamburgere, pølser, pizza og naturligvis godterier. Frukt, bær og enkelte grønnsaker er faktisk noe som er godt egnet som hverdags kos – man skal ikke ta bort helge kosen/godteriet fra barn og unge.

Når det kommer til ungdommer og tidlig voksne, så har ikke utviklingen av kropp og hjerne stoppet opp. Så et variert kosthold er fremdeles viktig, men mange ungdommer og tidelig voksne trener, og noen synes de har lagt på seg. De ønsker å få mest mulig ut av treningen, så de bruker kosttilskudd etc. men det er faktisk det det er – et tilskudd, ikke noe som skal erstatte et godt variert kosthold (kostholdet for barn og unge gjelder fremdeles å opprettholde). For de som ønsker å gå ned i vekt, du skal beholde det varierte gode kostholdet – heller spise litt mindre og øke aktivitets nivået. Jenter trenger faktisk å drikke melk, mer enn det gutter gjør – tenk på det, gutter bør for det drikker mer melk enn det de gjør pr. i dag.
 
Så til de voksne (over 30 år, gamlingene – de som levde før dinosaurene), et godt variert kosthold er fremdeles det viktigste – det vil kunne forebygge mulige helse utfordringer senere, eller er håpet kanskje å dø ung å bli et vakkert lik.

Så et kosthold med mye frukt, bær, grønnsaker, fisk, grovt brød, egg, melk og juice (et begrenset inntak av rødt kjøtt). Er altså det som bør følge en gjennom hele livet. De som ønsker å gå ned i vekt, bør spise litt mindre og øke aktivitets nivået. De som trener trenger naturlig vis mer av byggeklossene for å utøke muskel massen, ikke mindre. Mange bruker da slike kosttilskudd pulver/piller/drikker, og det er greit – men det skal taes ved siden av et variert og godt kosthold. Å trene for å bli slank, gjøres ikke ved å fjerne byggeklossene kroppen trenger – det kan og vil om mulig skade kroppen mer enn det vekttapet man får, slanke trening er en kunst man ikke overlater til tilfeldige kostholds og trenings råd. Ønsker mann å få en endret livsstil, få fastere kropp (mer muskler) eller/og minske kroppsvekten – bør det skje i samråd med lege, ernæringsrådgiver og trening/fysikalsk rådgivning.

Nå er jeg så gammel at jeg ikke aktivt trener for å utøke muskelmasse eller direkte driver å slanker meg, men holder kroppen så godt som mulig med et godt variert kosthold og god aktivitet gjennom hele dagen. Men en ting gjør jeg fremdeles hver morgen, for uten et glass melk om morgenen – så starter liksom ikke dagen ordentlig, samens med et egg og et glass appelsin juice. Sammens med 2 skiver brød, gjerne med ost og kylling/kalkun pålegg. Jeg har en tro på at frokosten er et av de viktigste måltidene, for uten om middagen. Lunsj er ofte bare litt frukt og grønt, kveldsmat hender det ofte jeg skipper/avstår fra – kroppen trenger ikke så mye næring når den hviler/sover.

Men så er det også slik at når jeg var yngre, så hadde vi ikke alle de kosttilskudd etc. som finnes i dag – når jeg trente med å løfte skrap jern/vekter, så da spiste man biff og rå egg. For å få proteinene man trengte til muskel oppbygningen, og det funket det den gangen – og vil sikkert gjøre det i dag også. Og når jeg studerte, spesielt til eksamener etc. så økte man hjerne føden med mer frukt, grønt og bær – noe jeg tror vil fungere like godt i dag.

Men som sagt, skal du slanke deg, trene styrke og utholdenhet – eller begge deler kanskje, søk faglig råd fra lege, ernæringsrådgiver og trening/fysikalsk rådgivning. Husk din kropp er og vill aldri bli den samme som den som blogger om sin trening, slanking etc.

 

Bli lykkeligere i dag


Mange ønsker seg forskjellige tingen som de mener vil gjøre livet lykkeligere, slik som: “Mer tid”, “Mer penger”, “Mer moro”, “Mer tålmodighet”, “Mer kjærlighet”, etc..

Mange forsøker nettopp å løse det de anser vil gi mer og å få lykke i livet med flere og mere tingen, det blir en jakt på lykken – som aldri tar slutt.

Men ved å prøve noe annet, så kan hvis mulig jakten få en slutt – lykken kan finnes, men det vil kreve litt. 

Så hvorfor ikke prøve, man har intet å tape. Her er noen punkter, som kan om mulig gjøre deg lykkeligere:

A. Vær en optimist.
Optimister er lykkeligere og lever lenger. Fokuser på det positive, ikke det negative. Velg for å få mest mulig ut av livet ved å se den lyse siden.

B. Takknemlighet.
Følelse av takknemlighet gjør oss lykkeligere, det er faktisk målbart. Alle har vi prøvelser i livet, og det kan få livet til å virke grått og trist – enkelte ganger helt mørkt. Men faktisk så er det slik at når livet er trist, grått eller helt mørkt, at du skal tenke over og konsentrere deg om de ting du har å være takknemlig for. Vær takknemlig for det du har, ikke tenk på hva som kunne ha vært.

C. Om motgang/ubehag.
Ingen liker ubehag, de fleste ønsker å rømme bort fra det som måtte være ubehagelig – slutt med det, løper du bort i fra det ubehagelige gjør du det bare verre for deg selv senere. Ved å gripe tak i det ubehagelige når det oppstår, så vil du bruke mindre tid på å komme over det – du vil få mer tid til glede. Bruke minutter når det ubehagelige skjer, eller timer og dager senere – valget burde være enkelt. På denne måten øker du også den selvbevissthet i møte med ubehag og motgang i livet ditt.

D. Velg ekte kjærlighet.
Mange tror at kjærlighet bare er det de føler for en annen, en kjæreste, ektemake, sitt barn, et hus dyr etc.. Og ja, det er kjærlighet det å være glad i noen, men for at det skal være ekte kjærlighet må den være betingelsesløs. Men den viktigste ekte kjærligheten man må ha er kjærligheten til seg selv, og den må starte tidelig i barndom og ungdoms tiden – for å få lykke kreves det at du aksepterer og elsker deg selv akkurat som du er, med alt det du er og uansett hvor du befinner deg i livet.

E. Selvbevissthet – å se inn i deg selv.
Lykken du ønsker i livet, for å få et lykkeligere liv – er ikke lengre unna enn deg selv. For mange blir det er jakt, men den jakten ødelegger for den lykke de egentlig alt har – men som de ikke er klar over. Jakten gjør at de glemmer å se på de nære ting, og inn i seg selv. Hvis de som bruker så mye tid på å jakte lykke i tingen som; “Mer tid”, “Mer penger”, “Mer moro”, “Mer tålmodighet”, “Mer kjærlighet”, etc.. heller brukte litt mer tid på observasjon av det som er rundt, isteden for bare å stresse forbi – og det å se inn i deg selv, vil få et lykkeligere liv. 

For de som følger dette eller i det minste forsøker, vil ha mer tid til seg selv – men også til andre. Og blir både mer optimistiske og mer takknemlige, de vil også bedre takle motgang/ubehag – de vil naturligvis også vite å velg ekte kjærlighet.

Så hvorfor nøler du, har den jakten på lykke du har bedrevet til nå virkelig vert så vellykket at du har den virkelige lykken alt.

Ville du ikke fine ekte lykke da, eller ?

Depresjon og Ensomhet er farligere enn tobakk eller overvekt

Dette er skummelt, for med så mange mennesker som har fått diagnoser vedrørende depresjon – og når så mange personer også sliter med ensomhet, eller følelsen av å ikke tilhøre et fellesskap etc. – lover det ikke godt for fremtiden, bare det er deprimerende å tenke på.

Personer som er deprimerte eller ensomme, kan finne det vanligvis vanskelig å holde seg selv i form – holde et balansert kosthold, opprettholde fysisk aktivitet eller generelt bare ta godt vare på seg selv.

Med at de som er deprimerte eller ensomme ofte misligholder sitt eget liv, gjennom dårlig kosthold, for lite aktivitet etc. så risikerer de altså å utvikle livsstil sykdommer som er like eller mer dødelige enn fedme og tobakksbruk i seg selv utgjør alene.

Og disse livsstil sykdommer kommer da på toppen av de psykiske utfordringene, noe som totalt sett vil gi høyere sannsynlighet for tidlig død – som da skyldes helse utfordringer, eller psykiske utfordringer som fører til selvmord.

Føler du deg selv deprimert eller ensom, søk hjelp – ingen er er tjent med at du lider, mange ønsker å hjelpe.

Kjenner eller vet du om noen som er deprimert eller ensom, gi en hjelpende hånd – den som hjelper andre, hjelper også seg selv.

 

Det er voldtekt – men hvorfor fornekter de det………

Ser man på de undersøkelsene som har blitt gjort, men som ikke kan anses som konklusive – da det har blitt gitt motstridende svar i fra de spurte, noe som indikerer store mørketall (antallet er trolig mye høyere). Men i følge tallene så indikeres det at ca. 18% av menn har opplevd seksuell vold fra sin partner, ser man bort i fra de motstridende svar og likestiller fysisk og psykisk seksuell vold – vil ca. 40% av menn si at de har opplevd seksuell vold fra sin partner. Men tallene er altså ikke konklusive, noe som kommer av at menn forblir tause – som følge av skam og følt mindreverdighet.

Hun presser sin partner slik at han drikke mer enn han egentlig vil, i sengen håner hun hans evne til intimitet – hun rister og slår ham, sier hun vil finne en annen. En ikke uvanlig situasjon, men mannen sier ingen ting – skam og skyldfølelse preger ham, dette er seksuallisert fysisk og psykisk vold. 

Men slik kvinnelig seksuell vold i et partnerskaps forhold er mer vanlig enn folk tror – men er lite diskutert, og satt fokus på. Den motsatte veien er mye mer i fokus, noe som kan indikere en skjev likestillings fokus – ved at kvinner/jenter vil bli oppfattet som det svake kjønnet, fremfor å bli likestilte med mannen. Det er ingen kvinnelige media personlighetene som i det hele tatt vil omtale eller diskutere dette, eller kvinner som tør å fremstå som seksuall vold utøvere.

Kvinnelige overgripere ovenfor barn, er og blir omtalt – både i media og i fag tidsskrifter. Men kvinners seksuell vold mot menn, det er lite omtalt – det er som om det har blitt sagt før: “Ingen penis – ingen skade”, når kvinner begår seksuelle voldshandlinger (fysisk og/eller psykisk) så skjer det altså ingen skade. Men realiteten er en helt annen, de seksuelle voldshandlinger har alvorlige konsekvenser for offeret. Men likevel ser det ut som om dette blir underrapportert – og i større grad bare bagatellisert.

Den fysiske og psykiske skade hos den mann som utsettes for kvinnelig seksuell vold, er like alvorlige og identiske med det kvinner sier de opplever og føler når de har blitt utsatt for seksuell vold fra en mann. Problemet er at kvinner fremhever seg selv som det svake kjønn, når det skjer – mens mannen forblir taus når det skjer, ut av skam og følelsen av mindreverdighet.

Folk (spesielt kvinner/jenter selv) har det vanskelig å anerkjenne seksuell vold fra kvinner/jenter, hadde kvinner/jenter erkjent disse fakta (slik som de fleste menn/gutter gjør), så ville det også vært et større fokus på dette. Men som da flere synes er det innbakt en forutsetning om samtykke, når to individer er i et forhold – og der igjennom et samtykke til alle fremtidige handlinger som skjer innenfor rammen av forholdet, så lenge det passer det kvinnen/jenta selv synes er akseptabelt. Det samme sies da også om menn, som ikke ser eller anerkjenne seksual vold fra menn/gutter mot kvinner/jenter.

Sexisme (kjønnsdiskriminerende holdninger) er en toveis gate, noe som gjelder begge kjønn – selv om det er flest kvinner/jenter som bruker ordet og hevder seg utsatt for dette, så er altså realiteten en annen. For sexisme handler om å ha eller utøve kontroll/makt i mot en annen som er urimelig eller usaklig basert på kjønn, ofte med trusler, vold eller psykisk undertrykkelse – noe som da faktisk kvinner/jenter gjør ovenfor menn/gutter. Og det i større omfang enn det den allmenne borger ønsker selv å se i øynene.

Kvinner/jenter bruker mange strategier for å tvinge sine partnere til sex uten å tvinge dem fysisk, mange manipulerer sine partnere følelsesmessig – denne tvangsstyringsstrategien forvirrer ofrene og gjør det vanskelig for dem å nekte sex og/eller å forlate forholdet helt og holdent, dette er psykisk seksual vold. Kvinner/jenter klapser (ørefik), slår og lugger sin partner både uten for og i en seksualisert situasjon – skjer det i en seksuell situasjon uten partnerens samtykke, er det faktisk seksual vold fra kvinner/jenter. 

Kvinner/jenter idealiserer romantisk kjærlighet som et av det viktigste aspektet av en kvinnes/jentes liv, å feile på det området er et stort nederlag – men faktisk så feiler de fleste, for romantikken varer ikke evig (selv om noen også er heldige). Og med at det romantiske ikke vedvarer, så vil altså det være en løsning å få mest mulig ut av forholdet – dermed bruker kvinner/jenter flere ulike strategier og manipulasjoner for nettopp å hevde seg selv (få det til å virke som om forholdet er romantiskt utad og ovenfor sine venniner), noe som ofte også medfører eller ender med psykisk og fysisk seksuell vold mot partneren i forholdet.

Mannen våkner om natten mens hun presser seg på ham – hun krever at han skal være intim med henne, hvis ikke må hun se seg om etter en annen. Noen ganger anklager hun ham for å være utro, og derfor ikke vil være intim. Men til slutt gi mannen seg, slik at han heller kan slappe av etter på. Mannen oppfylte hennes krav ut av en følelse av forpliktelse, men tilbake sitter altså en fornedret og voldtatt mann.

Samfunnets forordninger tilsier det samme uansett kjønn, at den som utsettes for trusler/manipulasjon (psykisk) eller ved hjelp av makt (fysisk) utsettes eller forledes til en seksuell handling som er i mot dennes egentlige vilje, er å anse som at utøveren (den som tvinger/manipulerer en annen) har begått voldtekt. Det spørsmålet man bør stille seg, er hvorfor så få kvinner egentlig blir dømt for seksuelle overgrep – kommer det av holdningen: “Ingen penis – ingen skade” eller “Menn kan ikke voldtas”. 


Så hva nå ?

Mitt tilsvar til de verste kommentarene:
Jeg en mannssjåvinist og kvinne hater?


 

 

Det er ikke Botox eller Silikon.

Det er sikkert at også genetikk spiller en rolle her, noen mennesker blir født heldige – andre ikke fult så heldige. Nå er det også slik at det å lever gjennom stressende livserfaringer, ting som man ikke kan kontrollere eller blir påtvunget – kan akselerere aldring. Og da ikke bare mentalt (erfaringsmessig), men også fysisk.

Det hele handler om lykke, stress og livs utfordringer – og det om i mengden alt forløper gjennom livet. Hvordan livet generelt leves, og hvordan genene individet har blitt utrustet med spiller inn – med andre ord så handler det altså mye om hvordan individet velger å leve.

Om du lever et godt eller dårlig liv, hva du utsetter kroppen for – og da spesielt kroppens største organ, huden. Som de fleste vet, så fornyes huden kontinuerlig – det de fleste glemmer er hvordan huden påvirkes både innen i fra og uten i fra. Den indre påvirkningen er biologisk og kropps kjemi styrt, den ytre påvirkningen kommer av miljø og de stoffer som individet utsetter seg selv for.

Noe av de indre påvirkningene av huden, kan man da selv påvirke – men ikke alt. De ytre faktorene er lettest å endre, men så mange velger å ikke gjøre noe – de velger heller å “forgifte” miljøet huden skal eksistere i, og skader frivillig kroppens største organ med et “giftig” miljø.

Så når det kommer til hvorfor noen ser unge ut, selv når de blir eldre eller hvorfor yngre individer ser gamle ut – handler om kontroll på hvordan individet lever livet (indre og ytre miljø), og genene individet har blitt utrustet med.

Så hvordan få kontroll og hjelp til den genetikk man som individ er utrustet med. De som alt har vært heldig med genene, vil jo ikke ta skade – og de individ mindre heldig, bør jo hjelpe sine gener på best mulig måte. Det hele er i realiteten meget enkelt, men akk så vanskelig – spesielt for noen. 

For å ta det enkle først, kostholdet er en av det viktigste ytre som påvirker den indre påvirkningen av huden – et kosthold som er rik på antioksidanter, umettet fett, mineraler og vitaminer, er noe av det som må til. Mindre kjøtt, mer fisk – mer frukt, bær og grønnsaker.

Mer av det enkle, søvn i riktig mengde – ikke slurv med dette, noe alle vet er hvor dratt ut i ansiktet man blir av for lite søvn eller de blå posene under øynene. Søvn påvirker ikke bare det ytre, men også det indre – spesielt det psykiske (mentale).

Litt av middels vanskelige, stress og lykke – minske stress til et minimum, øk lykken til det maksimale. Stress påvirker det indre, spesielt det psykiske – hvorfor ikke begrense aktivitetene, bruk mer tid på deg selv og dine nære. Øk din lykke med mindre stress, man blir ikke lykkeligere av å ha mye å gjøre (mange aktiviteter) – lykke påvirker hele deg som person, uten lykke blir livet hardt å leve.

Litt mer av det middels vanskelige, det å begrense livs utfordringene – hvorfor så mange frivillig oppsøker og selv bidrar til negative livs utfordringer er merkelig, det er som om de vil ha et problem fylt liv. Hvorfor sammenligne seg selv/konkurrere med andre, når man i realiteten da konkurrerer/setter seg selv opp i mot seg selv. Med å gi seg selv slike utfordringer så skaper individet bekymringer for seg selv og de rundt individet blir også påvirket negativt – bekymringer for hvordan man kan fremstå som mer “vellykket”, når man i realiteten ødelegger seg selv.

Så til det litt vanskelige, slutt å trene unødvendig – litt trening eller aktivitet er sunt, men for mange overdriver. Det er overdrivelsen som er usunt – ikke fysisk aktivitet i seg selv. Har man en stille sittende jobb, er det bra med en time eller to i treningsstudioet etter jobb – har man en fysisk krevende jobb, bør man heller begrense treningen og heller konsentrere seg om restitusjon. Ikke alle har evner (gener) eller kan bli topp idrets utøver, selv om svært mange tror nettopp det.

Så til det vanskelige, fjerne det virkelig giftige – slutte å røyke, slutte å drikke alkohol (øl,sprit,vin etc.), slutt å snuse, slutt å bruke sminke. Alkohol og nikotin er gift for kroppen. Sminke er kanskje ikke giftig i seg selv, men bidrar til tette hud porer etc. – noe som faktisk bidrar til aldringsprosessen i huden (det verste er når halve trynet ligger tilbake på puta, når de våkner om morgenen). For ikke å snakke om slike sminke/skjønnhetsløsninger som Botox, som faktisk er ren gift. Eller alle unødvendige plastikk (Silikon) operasjoner, som da enkelte gjør.


For ved å spise, drikke, trene og leve riktig, bidrar til en langsommere aldringsprosess – det er i alle fall det som blir sagt i fra forskere på dette feltet.

Men som med alt her i livet, så er det viktigste å leve vell – å bedrive litt dårskap ved å unne seg selv litt av det “giftige” er med på å bidra til et lykkeligere liv så skal man ikke nekte seg det, men unngå overdrivelsene.

En ting er sikkert, uansett hvordan man lever, så er det ingen som har overlevd ennå – selv om noen påstår at noen skulle ha gjort det, så har ikke jeg fått prata med vedkommende for å få det bekreftet.


Nå skal det sies at jeg selv er 50, ser kanskje ut som 40, føler meg som 20 – har livserfaring som en 90 åring, kanskje mer. Noen sier jeg ser ut som noe “katta” har dratt inn, mens andre lurer på hvorfor jeg egentlig ser så ung ut – hvem vet, kanskje jeg lever for godt eller alt egentlig er død.

Jeg vet i alle fall en tingen jeg ikke trenger: Botox eller Silikon.

Og husk: Den virkelige skjønnheten er ikke “skinn deap”, for den virkelige skjønnheten finnes inne i mennesket.