Disharmoni – ødelegger forholdet

Føles det ut som om uoverensstemmelsene er det som preger forholdet, at du og partneren din egentlig opptrer som småbarn – eller at du føler deg som et maktesløs barn?

Du er ikke alene. Omtrent alle elskere/partnere går gjennom et stadium av høy følelsesmessig uoverensstemmelse (disharmoni) som truer med å ødelegge forholdet. Men det kan løses, enkelte klarer det godt selv også.

Hvis man gjør ser på de negative følelser som oppstår, utløser det normalt også en ubehagelig respons hos partneren. Det spiller ingen rolle hvordan spørsmålet er formulert, de negative følelsene som ligger til grunn for dem, vil fremdeles være der – selv i responsen fra partneren. 

Noe som gjør at begge parter føler seg forurettet/forulempet, og som at de da ikke lengre kan være seg selv – eller ovenfor partneren. Et par eksempler:

“Du klager alltid.” <-> “Jeg klager ikke, det er du som kritiserer.”

“Du er så kontrollerende!” <-> “Du er altså alltid så samarbeidsvillig.”


Følelsesmessig uoverensstemmelse er et automatisk, vanligvis ubevisst svar på spesifikke hendelser og situasjoner – noen ganger er dette en flott ting, for det hjelper til at man holder et bestemt fokus. Men når du blir forelsket så fyller den kjære tilstedeværelsen oss med fascinasjon og glede. Men under daglig stress er følelsesmessig uoverensstemmelse nesten alltid noe negativ. 

Det dagligdagse virker mer truende eller full av usikkerhet – våre følelsesmessige “knapper” blir lettere aktivert/trykket på. Når et parforhold blir rammet av høy følelsesmessig uoverensstemmelse, utløses en negativ følelse hos en partner – og det tilsvarende eller også avstengning i den andre.

Alle trenger egentlig en høy følelsesmessig uoverensstemmelse når noe oppfattes som farlig – en alarm utløses, det er noe farlig som skjer. I en slik situasjon vil sjansene for overlevelse øke dersom man er i en følelsesmessig uoverensstemmelse – det vil si at man blir uoverensstemt med den lammende frykt følelsen, istedet agerer man for overlevelse. Når så faren er over kommer frykten inn over det som har skjedd, og man kan bli lammet eller bryter sammen. Men den følelsesmessig uoverensstemmelsen var da positiv – med at den reddet deg ut av en mulig farlig situasjon.

Problemet er at når disharmoni oppstår i forholdet er at den følelsesmessig tilknytningen til partneren blir oppfattet som en fare i hjernens innebygde alarmsystem. Noe som gjør at nærmest alt vil bli oppfattet som envis eller egoistisk. Eks:

“Hvis du elsket meg, ville du gjøre dette.” <-> “Hvis du elsket meg, ville du ikke be meg om å gjøre dette.”

Som da igjen i det følelsesmessige uoverensstemte forholdet fort kan bli oppfattet som intoleranse og narsissistisk, altså som alt-eller-ingenting – alt ut i fra en av partenes oppfattelse av “behov”, og som regel også mått med samme oppfattelse fra den andre.

Tenk på din magefølelse når partneren din unngår å se på deg eller bare sukker. Tenk på hvordan du reagerer når du ser partneren din ruller med øynene, når noe diskuteres etc.. Plutselig er du i en offensiv holdning (forsvarsposition, klar til mot angrep), forberedt på det verste. Og når så evt. begge er i en offensiv holdning, er det høyt sannsynlig at dårlige ting vil skje. Det samme vil det også være dersom begge er på defensiven, for da anser begge parter at de er i ferd med å bli angrepet.

Begge parter føler seg både maktløs, irritabel, utålmodig eller sint. Begge parter føler en trang til å gå bort, ignorere, kritisere, rope eller agere (fysisk maktbruk). Det samme oppstår naturligvis også når den ene av partene en offensiv, og den andre er defensiv. For alt er en konflikt mellom partnerens følelser til og i forhold til hverandre, det har oppstått en følelsesmessig uoverensstemmelse mellom partnerne i et forhold.

Hvis du som en av partnerne i et forhold merker at det til stadighet er følelsesmessig uoverensstemmelse mellom deg og din partner, så ikke nøl – oppsøk par/familie hjelp, slik at det ikke behøver å eskalere. 

Jo tidligere en slik følelsesmessig uoverensstemmelse mellom partnerne i et forhold blir oppdaget og løst, desto bedre for det fremtidige forholdet – og muligheten for at forholdet blir godt, trygt og langvarig (et helt liv).

 

Er ditt parforhold i fare?

Det er mange forskjellige meninger om hvor viktig fysisk tiltrekning og et aktivt sexliv er i et forhold. Mange par klarer å opprettholde forholdet med liten eller ingen fysisk tiltrekning og sex, noen trives med det. Disse individene legger vekt på andre relasjonelle kvaliteter som felles interesser og verdier, kjærlighet og meninger (tanker). 

Aseksuelle kan oppleve følelsesmessig og fysisk tiltrekning ovenfor andre, men sex betyr egentlig svært lite for de. Og det er også de som har sex med sine partnere, bare for å bevare forholdet.

Her er noen punkter å være oppmerksom på, som kan indikere at forholdet er i fare:

A. Når den fysisk tiltrekning er mindre mellom partnerne i et forhold, er det også mindre rom for konflikter/uenigheter i forholdet. Hvis en konflikt/uenighet oppstår, og vokser seg stor – kan forholdet gå i oppløsning. Mangel på tiltrekning kan fort bli en generell motvilje mot partneren, slik som at den en da vil hevde at hun/han egentlig aldri hadde egentlig noen fysisk tiltrekning til partneren – og finner synet av partneren avskyelig, spesielt etter at inntektene til partneren gikk ned. På dette punktet kunne hun/han ikke engang kysse partneren, bare tanken om å være nær partneren gjorde henne/han kvalm.

B. Når et par mister lidenskapen og blir sex løse, og det er liten eller ingen fysisk tiltrekning mellom dem – kan det oppstå et tomrom hos de som kan og ofte vil resultere i utroskap.  Og hvis da en av partnerne i et forhold er utro, vil sannsynligheten for at forholdet går i oppløsning være stor. Selv om det også skjer at enkelte parforhold finner tilbake til den gløden og tiltrekningen som en gang var.

C. Når en av partnerne føler seg fast klemt i et forhold som ikke oppfyller deres behov – kan de utvise misbruker tendenser, og de holder sin partner ansvarlig for deres elendighet. Dette misbruk kan være å uavlatelig “plukke” på/klage på nærmest alt partneren gjør eller sier (psykiske overgrep), men også til direkte fysisk overgrep.

D. Når en av partnerne unngår intimitet ved å finne ting å gjøre, eller steder å gå. For eks. en partner frivillig påtar seg mer overtid på jobben. Eller når en partner sier at den bare ville ha sex om morgenen, men begge jobber skift som gjør det umulig – med at partneren ikke er hjemme når den andre partneren faktisk står opp om morgenen. Følelsesmessig distansering er en annen måte enkelte bruker, for ikke å være intim med partneren. Dette vises ofte verbalt, at partneren uttrykker at vedkommende føler seg ensom og alene – selv om partneren er i samme rom eller til og med omfavner den andre.

E. Når den ene partneren i et forhold utviser mer og mer avstand til den andre, og uttrykker det ved flere anledninger og måter – så vil det generelt være klare tegn på at forholdet er på vei til å gå i oppløsning, spesielt sterkt dersom en av partene også mangler fysisk og seksuell tiltrekning oven for den andre. Generelt så vil det i hovedvekten av slike tilfeller der den ene partneren utviser slike holdninger og handle mønstre, ende med oppløsning av forholdet.

Parforholdets tilnærming til nærhet, som gjensidig attraktivitet og seksuell lyst – kan og vil være viktig faktorer for å bidra til å opprettholde sunne og langsiktige forhold, konsekvensene av å ignorere disse faktorene/punkter er å gamble med sin og partnerens helse og liv. For ofte har slikt også ført til selvmord, så hvis du føler at din partner eller du selv sakte men sikkert faller bort i fra hverandre – oppsøk hjelp, før det er for sent.

Hvis man i et forhold glir bort i fra hverandre, og det virkelig var kjærlighet i forholdet til å begynne med – så er også forholdet verdt et ekstra forsøk å redde, ikke vær redd for å oppsøke profesjonell hjelp.

 

Hva er stemninger? (populært kalt Moods)

Stemninger (Moods) og Humør er altså to forskjellige tingen. 
Stemninger (Moods) en tendens til å vare mye lengre, timer eller dager, mens en følelse kan bare vare i minutter. 
Humør til noe spesifikt i forhold til eksempelvis en person eller situasjon, mens stemninger (Moods) er mer diffuse uten noen identifiserbar gjenstand eller person direkte.  
Stemninger er ikke så intense som følelser/humør – sterke følelser/humør svigninger som ekstrem glede (oppstemthet), redsel/frykt eller fortvilelse. 

Du er ikke nødvendigvis bevisst på ditt humør, før du blir oppmerksom på det (humøret/følelsen) i det du reflekterer over ditt svar på en situasjoner eller spørsmål – responsen din forteller deg (og omgivelsene) om du er i et godt eller dårlig humør.

Når du er i dårlig humør (har dårlige følelser), er du tilbøyelig til å ha negativt humør/følelser som å være trist, sint eller redd for noe – noe som gjenspeiles i din negative respons på en situasjoner eller spørsmål. Men når du er i godt humør (gode følelser), er du tilbøyelig til å ha positivt humør/følelser som å være lykkelig eller glad – noe som gjenspeiles i din positive respons på en situasjoner eller spørsmål. 

Stemninger (Moods) og følelser er da også knyttet sammen, slik humør og følelser er knyttet sammen. Gode stemninger (Moods) er knyttet til gode følelser, slik dårlige stemninger (Moods) er knyttet til negative følelser. Men varer lengere i tid, enn det humør gjør.


Eksempel og en forklaring på forskjellen, men også likheten og koblingen til følelser mellom stemning (Moods) og humør.

Forelskelse (er en god følelse) gir en god stemning (Moods) som varer i lengre tid, kjærligheten (elskov gir gode følelser) gjør oss i godt humør.

Forsmådd/tapt forelskelse (er en dårlig følelse) gir en negativ stemning (Moods) som kan vare i lang tid, kjærlighet nekt/tap (ingen elskov gir dårlig/ingen følelser) kan gi dårlig humør.


Kort fortalt kan man da si at:
Det som gir følelser som varer over tid, kan betegnes som stemning (Moods). Mens det som gir øyeblikks/korte følelse svingninger er humør. Begge er styrt av følelser, men like vell forskjellig i fra hverandre – skilt av varighet og intensitet.

Håper alle andre også har det bra!

 

Ferien over – Loven om menneskelig adferd


Så er ferien over, og i følge kalenderen er man blitt noen dager eldre – så nå er man plutselig 50+. og ikke bare 49. Men selv føler man seg ikke spesielt eldre for det.

Men selv på andre viktige områder er jo holdningen også litt akterutseilt i Norge, virker det som. Slik som med Psykologi.

For noen dager siden snakket jeg med en fyr. Han uttrykte bekymring for det at i motsetning til fysikk, så er psykologien en “myk vitenskap” som ikke har noen vitenskapelige universelle lover. 

Vel, jeg faktisk pleide å være enig med den tanken – men ikke nå lengre, det evolusjonære perspektivet i psykologien har forandret mitt syn på nettopp dette. Evolusjonens grunnleggende utvikling er faktisk en universell lov.

Så det at noen da faktisk fremdeles hevder at psykologi er “en myk vitenskap” som ikke har noen vitenskapelige lover, er betenkelig egentlig. Takket være evolusjonær psykologi har vi faktisk vitenskapelige lover også i psykologien.

Fra det evolusjonære ståsted/synsvinkel er det faktisk mange lover som ligger til grunn for menneskelig atferd – adferdsmessige tilpasninger og evolusjonær uoverensstemmelse.  Begge to er avledet/i motsetning til loven om naturlig utvalg.


Her er i alle fall to av disse lovene om menneskelig adferd psykologi, som man kan si er grunnleggende.

Lov 1: Adferdsmessige tilpasninger er darwinske tilpasninger – disse tilpasninger tjener ønskene alle individer har av å øke sannsynligheten for overlevelse og reproduksjon.

Lov 2: Evolusjonær uoverensstemmelse fører til adferdsmessige påviselige resultater – slik som når forskjellene mellom moderne og tidligere miljøer er vesentlig uoverensstemmende.

Ideen om adferdsmessig tilpasning er en lov i vitenskapelig forstand – basert på logikken i naturlig utvalg. Like så har evolusjonell uoverensstemmelse, generert ulike prinsipper for atferd – som da er en vitenskapelig lov, som også er forankret i grunnlaget for naturlig utvalg. 


Er du psykolog, psykologisk helsearbeider etc. eller en psykologi student, så er du kanskje lei av å høre at psykologi er en “myk vitenskap” – men da har du nå altså viten/kunnskapen om at psykologi har grunnleggende vitenskapelige universelle lover, i likhet med annen vitenskap.

Så at noen tror at psykologi er en “myk vitenskap” uten noen lover (vitenskapelige universelle lover), tar altså feil.  Koblingen mellom psykologi og Darwins ideer om evolusjon har vært en oppvekker for mange innen de ulike vitenskaper. 

Neste gang noen forteller/sier til deg at psykologi er en myk vitenskap, ikke vær redd for å trekke Darwin-kortet.

Ellers ønsker jeg alle lesere en så god og fin tid som mulig. Høsten er en spennende og god tid å bruke på bedre egen innsikt og forståelse.

Store gutter gråter ikke……..


Det er mye man får høre og oppleve iløpet av sommeren. Veldig mye positivt, men akk – også så mye negativt. Ikke negativt i forhold for en selv, men i forhold til samfunn og den allmenne oppfattelsen – noen ganger tror jeg logisk tanke gang og intelligensen er helt fraværende. I alle fall i forhold til slik som “folk” uttaler seg om enkelte andre eller handlinger.

Noe av det vi har sett i løpet av sommeren er nyhetene om drap og voldshandlinger begått av unge mennesker. Forferdelig trist for alle parter – og ikke minst et problem i forhold til den oppfattelsen mange har om kring dette, noe som til tider virker helt uvirkelig.

Om at disse unge menneskene (barna) skal sammenlignes med voksne individer – skyt de, heng de, lås de inne og kast nøkkelen – er jo noe av det som kommer fra disse som “tror” de forstår seg på det. Å sammenligne en 15 år gammel jente eller 17 år gammel gutt – opp i mot det som kan forventes av en voksen person, blir feil.

Med 30 års erfaring med vold og overgrep, i forhold til nevnte aldersgruppe – kan jeg med hånden på hjertet si at barn/unge kan på ingen måte sammenlignes med voksne, generelt sett. Det vil alltid finnes unntak. De barn og unge som vanligvis utfører handlinger som er voldelige, har som oftest ikke hatt en normal, trygg og god oppvekst. Og da å sammenligne disse med voksne individer eller andre barn som har hatt en god oppvekst etc. blir feil. Voksne individer har som oftest også fått bedre holdninger og egen innsikt, en det et barn eller ungdom har hat muligheten for å utvikle/få.

Derfor er det for meg svært skremmende å høre og se, hvordan voksne mennesker sammenligner disse barna/ungdommene med voksne individer. I følge loven er disse barna straffe ansvarlige fra fylte 15 år, men det betyr nødvendigvis ikke at de fult ut forstår eller evner å se konsekvensene av sine handlinger. Da disse barna/ungdommene ikke har hatt en normal trygg og god oppvekst, og dermed fått en skjev psykisk utvikling. Dette er noe så alt for mange i dagens samfunn faktisk glemmer å se og forstå.

Man kan begynne med det enkle, med like vell så gamle: “Store gutter gråter ikke……..”
Hvorfor skal ikke store gutter kunne gråte? Selv i dag hører mann enkelte uttrykker dette utsagnet til sine barn (sønner), når barnet opplever noe vondt/trist.  Barn og unge har godt av å gråte, faktisk – det utløser spenninger, noe som gjør det letter å prate om vonde tingen. Hvorfor skal gutter holde følelsene inne i seg, som en trykk koker?

Eller når det blir sagt til jenter; “Store jenter furter ikke……..”
Jo da, jenter (barn) skal ha lov til å furte – for det får de til å forstå seg selv bedre, ved å gi de forklaring på hvorfor de ikke alltid kan få det slik de ønsker. Men i stedet så skal da altså jenter (barn) ikke få lov til å få den lærdommen, og evt. kunnskapen om hvordan de bedre kan tilegne seg det de ønsker – de skal bare glemme det og gå videre uten refleksjoner på hvorfor og hvordan. Er ikke det å furte, for å få innsikt bedre enn å la vilje og pågangsmot bli undertrykket?


Som jeg fortalte advokaten til den 15 år gamle jenta; påtale makten hevder planlegning av handlinger, og krever like behandling av henne som en voksen. Mens alt annet egentlig peker i mot dårlig impulskontroll, psykisk forvirring og dårlige oppvekst vilkår (offentligheten sviktet). Man må se på barnet/ungdommens mentale/psykiske situasjon og utvikling – ikke bare på handling og lovverk. Nå er saken anket, så utfallet er uvisst – Men hjelp er ofte viktigere enn ren straff, mener nå jeg.