SEX Sunt for Hjernen !


Sex er uavlatelig knyttet til hjernen din, og bidrar til bedre kognitive funksjoner. 

Seksuell aktivitet påvirker dine kognitive funksjoner positivt. Din seksuelle aktivitet påvirker altså dine evne til intellektuelle og mentale prosesser (tenkning). Hvis vår tenkning svikter kan vi få problemer med for eksempel læring og hukommelse, og ikke mins det å kunne utføre og gjennomføre selv de minste oppgaver. 

Så jo mer kvalitet sex du har, ikke kvantitet sex, desto bedre kan dine mentale evner og helse bli. De med et godt sex liv, vil ha mindre sannsynlighet for utvikling av mentale utfordringer. Det bør jo være et godt insentiv for å begynne å ha mer og god kvalitets sex.

Hva er det som ligger til grunn for at sex bidrar til bedre kognitive funksjoner – det er faktisk de biokjemiske produktene som skapes av den seksuelle aktiviteten, og det i bestemte områder i hjernen.  

Seksuell aktivitet øker produksjonen av endorfiner som øker utskillelsen av dopamin. Men disse biokjemiske produktene påvirker også hjernens arbeidsminne, fokus og oppmerksomhet og informasjonsflyten i hele hjernen. Disse naturlige biokjemiske produktene er en del av kroppens eget belønning system, og vi elsker jo å belønne oss selv.

Så da er det bare å se å få fart på den gode kvalitets sex’en, det er ingen vits i å vente – har du ikke en fast sex partner – husk beskyttelse.

Hva sier du til dette – er ikke dette positivt?

 

Sex Partner & Porno


Kan det være nyttig med porno i et forhold?

Spørsmålet er om du og din sex partner kan dra nytte av å se på porno, eller kan det være skadelig for forholdet mellom deg og din sex partner.

For å si det forsiktig, det er nok ikke selve pornoen som vil være ødeleggende for forholdet mellom sex partneren og deg – det vil nok heller hvile på hvordan pornoen blir brukt og de holdningene den enkelte har.

Både gutter/menn og jenter/kvinner blir opphisset av porno, hvilken type porno som er opphissende er bestemt av de personlige preferansene. Og det er ingen grunn til å lyve, både jenter/kvinner og gutter/menn har gjennom tiden (historien) gjort nytte av porno i forskjellige former.

Mange uavhengig av kjønn (om ikke de fleste, minst en eller annen gang i livet) har brukt porno til seksuell tenning, og da til bruk for å onanere/mastrubere/runke – men også til å pirre fantasier til bruk i seksuelt samvær med en sex partner.

Men er det nødvendig eller ønskelig i det hele tatt å bruke porno når man er i et forhold, og slik sett har en fast sex partner – og i så fall til hvilken nytte vil det være for, om noen nytte i det hele tatt.

Mange har funnet at porno faktisk er gunstig å bruke, selv om man har en fast sex partner. Porno blir brukt som et middel til å få fart på/starte den seksuelle aktiviteten, for å utforske fantasier og redusere seksuell kjedsomhet.

Men selv om mange finner porno gunstig i et partnerskap med fast seksuell partner, så er det også de som finner porno noe som er nedverdigende og motbydelig. Og da vis en av sex partnerne har denne typen holdning, mens den andre har en mer åpen holdning – kan altså porno føre til en partnerkonflikt.

Konklusjonen er at porno er et godt verktøy for å ha et mest mulig seksuelt lekent forhold til sex partner (unngå seksuell kjedsomhet), som kan inspirerer til å utprøve nye seksuelle muligheter (sex fantasier gjøres i det virkelige liv) – totalt sett vil altså porno kunne bidra til økt relasjonstilfredsheten mellom sex partnerne. Men før porno introduseres inn i et seksuelt partnerskap/forhold av en av sex partnerne – bør den som ønsker å  introdusere porno, forsikre seg om holdningen den andre har i forhold til porno.

Ikke glem alt det andre skrevet om sex og samliv i kategorien her på min blogg: HELSE/SAMLIV

Så hva med deg, bruker du porno i ditt liv?

 

Hold forholdet til sex partneren trygt


Det som ofte holder et forhold sammen – er også ofte det som splitter forholdet

Det du gjør for å øke din sikkerhet i et forhold, vil sannsynligvis også redusere din sjansene til å være lykkelig i det. 

Ironisk nok kan motivet for å føle seg trygg, være i strid med følelsen. Problemet for mange par er at de ofrer følelsesmessig tilfredshet, i deres forsøk på å oppnå et stressfritt forhold. Og det er et kompromiss som kan ender opp med å ødelegge forholdet.

Når du går inn i et forhold og relasjons forpliktelse, begynner et ønske om sikkert til partneren din å føles nødvendig. Og i den grad du stoler på at forholdet er trygt og godt, vil du være tilbakeholdende med å konfrontere partneren dersom dine følelser av sikkerhet skulle avta. I stedet blir partneren din en trygg men likevel utrygg havn å hvile i. 

Mest sannsynlig har du og partneren din ubevisst, gjennom den relasjonen som tross alt er der – inngått en psykologisk pakt/avtale om å unngå alt som kan kompromittere/svekke dette overordnede behovet for sikkerhet. Men med dette vil dere som partnere i et forhold unngå det mer mellommenneskelig, spesielt sårbarhet som faktisk er avgjørende for den sanne intimiteten/nærheten du lengter etter. Forholdet, din lykke og tilfredsstillelse avhengig av nærhet, deling og tillit. Men noe som ikke kan eksistere hvis fokus blir å unngå konflikt.

Forhold mellom sex partnere beveger seg fra en maktkampfase, hvem som er dominerende etc. over til et behov for gjensidig tilfredsstillelse – så til den mer forsiktige og komfortable fasen for å holde freden/sikkerheten. Men dette medfører ofte tap av følelsesmessig tilfredshet.

Men ønsker du et forhold der du og din sex partner har både trygghet og følelsesmessig tilfredshet, må dere være tøffe nok til å ta valget å være åpne omkring alt av følelser den enkelte har – og ikke gå inn i en “våpenhvile”, men altså ta de følelse konflikter som er og kommer gjennom et forhold over tid.


Begge parter må uttrykke seg om sine følelser, ønsker og behov, slik som å:  

1. Gi uttrykk for dine følelser, om du har følt deg flau eller ydmyket over noe partneren har sagt/gjort, og ikke minst om du føler deg sjalu – og gjør det til en vane. Ikke gå i sjalusi fella, noe jeg skrev om i “Jager du bort din sex partner” (Du må ikke bekymre deg for at åpenhet kan få partneren til å skamme seg).

2. Fortell din partner om forhold fra før dere innledet et forhold, både om uttalelser og gjerninger – noe som kan være svært vanskelig. (Du kan kanskje ikke gjøre noe for å rette opp i de feil etc. som du har gjort før – men ved å fortelle om de kan de ikke lengre brukes som strategisk ammunisjon mot deg, og så bygger det en sterkere tillit og nærhet til partneren din).

3. La partneren din få ta del av dine dypeste og mørkeste hemmelighetene dine (Er du engstelig for at slike tingen kan ødelegge forholdet, er det naturligvis en mulighet – men hvis partneren din forlater deg, så er det faktisk de som har slutte å vise tillit og nærhet – ikke du).

4. Dele seksuelle fantasier, selv om de går utover det som er konvensjonelt sett som normalt eller akseptabelt (Ikke frykt for å fortelle og kjenne på disse seksuelle fantasiene, trolig vil partneren din finne det mer opphissende, enn avvikende eller perverst – kan faktisk være med på å skape en seksuell nærhet utover det vanlige)

5. Spør din partner om noe du har fortalt, gjort eller sagt, har såret eller fått partneren til å føle seg utilpass (Er partneren din åpen og ærlig, vil partneren naturlig vis fortelle deg det. Og dere har utvist omsorg og engasjement for hverandre).

6. Ikke vær redd for å spørre om hjelp eller støtte fra din partner (En skal ikke være engstelig for at partneren i et forhold skal se på deg som avhengig av partneren, svak eller trengende).

7. Ikke vær redd for å komme med et synspunkt som du vet står i skarp kontrast med din partners synspunkt. (Du skal ikke frykte å si dine synspunkter, det er sunt for forholdet å ha ulike synspunkter – så lenge konfrontasjonen mellom de ulike synspunktene, kan diskuteres rolig og saklig frem til et kompromiss eller enighet).

8. Et forhold er ikke en kontrakt om sex på forespørsel. Du skal respektere din partner, og enkelte ganger så er det slik at den ene ønsker en pause. (Jenter/kvinner ønsker som regel en oppvarming (forspill) før selve samleie, mannen bør godta det – det er slik jenter/kvinner er skapt. Men jenta/kvinnen bør også forstå og godta at mannen/gutten noen ganger bare ønsker et kjapt knull, uten alt “mas og styr” – det er slik gutter/menn er skapt).


Tar du med deg disse 8 punktene inn i et forhold, og gjør ditt beste til å følge de – så er mulighetene store for at du vil ha et godt og trygt forhold til din sex partner som varer, og som er bygget på gjensidig respekt, forståelse, med følelse tilfredshet og seksuell nytelse for begge parter. Og du slipper kanskje å få et forhold som nesten utelukkende er bygger på “Villedende Kjærlighet“, men et trygt og godt forhold.

Ingen ting i livet er 100% sikkert, men min erfaring og kunnskap tilsier at de som ikke prøver – vil heller ikke lykkes i et godt og trygt forhold. Og selv om det til tider kan virke “kjedelig”, som er normalt i et forhold – så vil du forhåpentligvis ikke bli “Lei av din sex partner“.

En ting som mange ikke snakker om er Den usynlige og stille kampen menn ofte har“, som omhandler den tapte manns stemmen – i forhold der den ene parten/kvinnen tar for stor plass, kanskje som følge av å ikke tenke over det som er nevnt her i dette innlegget/artikkel.

Hvordan jenter/kvinner evt. føler og mener om dette å ta vare på et forhold, og evt. hvordan de føler at deres stemme er tapt i et forhold – der har mange av de kvinnelige bloggere/skribenter er utfordring å gripe fatt i.

Ikke glem alt det andre skrevet om sex og samliv i kategorien her på min blogg: HELSE/SAMLIV


Har du noen tanker eller annet å tilføye?

 

Hva er kognitiv atferdsterapi?

Kognitiv atferdsterapi er en form for psykoterapi som behandler psykologiske utfordringer. Ved å endre mangelfulle følelser, atferd og tanker. 

I motsetning til tradisjonell psykoanalyse, som forsøker å finne årsakene til problemene, fokuserer kognitiv atferdsterapi seg på løsninger. Kognitiv atferdsterapi oppfordrer pasientene til å utfordre forvrengte oppfatninger og tenkning, og endre ødeleggende oppførselsmønstre.

4 vanlige misoppfatninger om kognitiv atferdsterapi, med forklaring på hvorfor de ikke er reelle:

1: Kognitiv atferdsterapi er mekanisk og teknikkdrevet.
Det er sant at kognitiv atferdsterapi har mange ulike verktøy/fremgangs måter og ser på vitenskapelig bevis når det er tilgjengelig – men er langt fra mekanisk. Faktisk benytter kognitiv atferdsterapi, alle effektive psykoterapier – Det terapeutiske mangfoldet er grunnen som gjør at atferdsterapien fungerer. Dessuten vet vi nøyaktig når og hvordan man best bruker de spesifikke metodene i kognitiv atferdsterapi – på en måte som er tilpasset hver enkelt, og det er langt mer individ tilpasset enn en mekanisk/slavisk tilnærming.

2: Kognitiv atferdsterapi behandler bare symptomer ikke hele personen.
Når det blir gjort riktig – behandler kognitiv atferdsterapi per definisjon, hele personen og ikke bare symptomene. Dette skyldes at kognitiv atferdsterapi former begrepsdannelse rundt problemene som folk har, og dermed tar hensyn til helhet ved å vektlegge både biologiske, psykologiske og sosiale forhold. Kognitiv atferdsterapi sin suksess som behandlingsmåte kommer faktisk fra det å behandle hele personen.

3: Fortiden er ubetydelig.
Kognitive atferdsmessige terapeuter er veldig interessert i klientens historie og tidligere erfaringer. Av den enkle grunn at våre livserfaringer påvirker oss til å være som vi er i nåtiden. Men i tradisjonell psykoterapi, vekt legges fortiden spesifikt – for å forsøke å gi innblikk i det.

4: Kognitiv atferdsterapi er begrenset av tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon.
Det er sant at kognitiv atferdsterapi forsøker å inkludere tilgjengelige vitenskapelige forskningsresultater, så er det på ingen måte begrenset til bare tilgjengelige vitenskapelige data. Som det er med de fleste psykoterapi tilnærminger, involverer kognitiv atferdsterapi en høy grad av kreativitet. 


Kognitiv atferdsterapi tar utgangspunkt i det dynamiske samspillet mellom tanker, følelser, kroppslige fornemmelser og atferd. Den gjensidige påvirkningen gjør at man kan velge ulike innfallsvinkler for å prøve å endre et fastlåst uønsket mønster.

Kognitiv atferdsterapi er en ekstremt effektiv form for terapi, enten med eller uten medisiner, og er en utmerket måte å trene opp den mentale helsen og behandle psykiske utfordringer på.

Kognitiv atferdsterapi kan bli brukt til behandling av utfordringer som: Depressiv lidelse, Posttraumatisk stress (PTSD), Sosial angstlidelse, Panikklidelse, Generalisert angst (GAD), Spesifikke fobier, Dysthymia (vedvarende depressiv lidelse(PDD)), Rusmisbruk, ADHD, Spiseforstyrrelser, Bipolar lidelse, Schizofreni, Borderline personlighetsforstyrrelse (BPD)/emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og Kroppsdysmorfisk lidelse (BDD), m.m. – bare for å nevne litt……

Jeg håper at det jeg her har delt av kunnskap, gjør at du har fått en liten innsikt og forståelse for hva kognitiv atferdsterapi er, og hvordan den fungerer.

Ikke glem alt det andre skrevet om helse og utfordringer her på min blogg: HELSE/SAMLIV

Har du noe å tilføye, eller noen tanker rundt dette?

 

Sosiopaten og deg….

Hvordan gjenkjenner du en sosiopat. Her er 19 atferdspunkter som definerer antisosiale forstyrrelser som er en del av det å være en sosiopat.

 1. Overfladisk sjarm og god intelligens.
 2. Vrangforestillinger og andre tegn på irrasjonell tenkning.
 3. Fravær av nervøsitet.
 4. Upålitelighet.
 5. Løgnaktig og useriøs.
 6. Mangel på anger og skam.
 
7. Dårlig sosial oppførsel.
 8. Dårlig dømmekraft og manglende evne til å lære av erfaring.
 
9. Sykelig egosentrisitet og ufølsom for kjærlighet.
10. Generell dårlig forhold til følelsesmessige relasjoner.
11. Generell dårlig allmenn innsikt.
12. Manglende respons på mellommenneskelige forhold.
13. Frastøtende oppførsel med eller uten påvirkning av rusmidler.
14. Trusler om å begå selvmord (men som aldri forsøkes gjennomført).
15. Upersonlig sexliv – ingen følelser for seksuell partner. 
16. Har ingen livsplan – ingen plan for personlig videre utvikling.
17. Fraværende eller manglende empati.
18. Ønsker å korrigere alle, selv med varngforestillinger om hva som er realitet.
19. Selvsentrert – fokus er innadvendt.

Sosiopaten har en snever tankegang som gjør at vedkommende kun kan fokusere på en aktivitet eller tankegang (seg selv), noe som får sosiopaten til utelukkelse av andre fra sitt liv, og har dårlige sosiale ferdigheter. Sosiopaten mangler ikke “moralsk” identitet, men selve identiteten i seg selv (har ingen egen identitet). De fleste av disse 19 atferdspunkter brukes i dag av fag personer (psykologer/psykiatrikere) for å diagnostisere sosiopater og andre med antisosiale forstyrrelser. 

Ikke glem alt det andre skrevet om helse og utfordringer her på min blogg: HELSE/SAMLIV

Kjenner du igjen sosiopaten som er nær deg i det daglige?

 

Helse i hver bit – nesten…..

Alle vet at sjokolade ikke er direkte sunt, men noen ganger er det faktisk sunt – Dra meg nå baklengs inn i fuglekassa, sa Solan Gundersen (Kjell Aukrust).

Det viser seg at mørk sjokolade 70% eller mer kakao (jo høyere % kakao, desto bedre), faktisk kan ha god helse effekt – under forutsetning av begrenset inntak av dette brune gull.

Mørk sjokolade inneholder Flavonoider, Jern, Magnesium, Kobber, Mangan, Kalium, Fosfor, Sink, Selen, Betakaroten, Tiamin, Riboflavin (Vitamin B2), Polyfenoler, Niacin, Folat, Kalsium, Natrium, Jod, Vitamin A, E, D, B6, B12, Antioksidanter og innehar Antiinflammatoriske (Betennelsesdempende) egenskaper.

Det negative er da fett og sukker, men det er slik sett mye mindre av det i mørk sjokolade enn i forhold til lys sjokolade – for ikke å snakke om konfekt biter.

Mørk sjokolade er hjerne føde, med tanke på alle de mineraler etc. som mørk sjokolade inneholder. Men den har også gode egenskaper i forhold til resten av kroppen også, takket være de samme mineraler og vitaminer, ikke minst antioksidanter og den antiinflammatoriske egenskap. Og riboflavin (som også andre sunne matvarer/grønnsaker inneholder) er jo bra for blodomløp og hjertet. Betakaroten har en beskyttende effekt mot kreft. Polyfenoler i mørk sjokolade kan forsinke Alzheimers.

Mørk sjokolade kan også en god effekt på kognisjon (oppfatning og tenkning, oppmerksomhet, persepsjon og hukommelse, problemløsning, resonnering, språk og kommunikasjon). Mørk sjokolade har også innvirkning på humøret, altså det psykologiske – det føles litt bedre etter at du har spist en bit sjokolade, noe som kan komme av at sjokolade minner om eller utløser kroppens eget belønning system dopamin.

Mørk sjokolade kan også ha en positiv effekt på øynene, en studie viste en betydelig innvirkning. Flavonoidene i mørk sjokolade utløser en mulig økning i retinalblodstrømmen (netthinnen har mange blodårer), men også en økning i cerebral blodstrøm (blodstrømmen gjennom hjernen) som igjen kan forbedre synsstyrken.

Det er litt uenighet i hvor mye mørk sjokolade du kan spise daglig, og få størst helse effekt ut av den mørke sjokoladen. Men de fleste anbefalinger ligger da i mellom 25 – 30 gram og helt opp til 50 gram om dagen.

Ikke glem alt det andre skrevet om helse og utfordringer her på min blogg: HELSE/SAMLIV

Hva sier du til det, lyst på en sjokolade bit?

 

En feil – livstids kriminell

En “kriminell handling” bør nødvendigvis ikke være et produkt av et “kriminelt sinn”

Tenkemønstre, ikke gjeldende lover og skikker, er det grunnleggende.

Man kan hevde at en person er kriminell i dag, men ikke i fremtiden hvis loven endres – men det menneskelige forblir det samme. Det er altså mennesker som ville forbli kriminelle uansett, selv om loven endres. 

Hvis voldtekt ble gjort lovlig i dag, ville det ikke lengre finnes voldtekt – men noe annet.  Uansett hva dagens lover eller sosiale standarder er, fjernes de så vil det komme noe annet – som kan brytes.


I fra gammelt av, før forståelsen av menneskets komplekse sinn (en forståelse som fortsatt utforskes), ble det hevdet at: Kriminalitet stammer fra individets grunnleggende personlighet. Og at: Den grunnleggende tenkning hos en kriminell ikke kan endres, slik lover og sosiale standarder kan endres.

Noe som da ikke tok hensyn til de grunnlegende behov alle mennesker har, og gjør alt for å tilfredsstille for å overleve. Behov som vann, mat, husly (varme), men også søvn og trygghet – er behov som alle mennesker har. 

Du ville altså bli ansett som kriminell dersom sulten fikk deg til å stjele en potet. Noe som vi da ser i historien, hvor voksne og barn ble fengslet for å stjele mat – noen gjorde nettopp dette (stjele mat) for å få husly og mat, i desperasjon. Disse ble da ansett som kriminelle, men alt de egentlig gjorde var å ivareta sine mest grunnleggende behov – i ren desperasjon. Men på den tiden ble jo også politiske eller styresmakt motstandere ofte ansett som kriminelle.

Selv om loven var klar på at det å stjele var ulovlig (slik det også er i dag), så ble disse menneskene også ansett som farlige og kriminelle av den øvrige befolkningen – ikke ha noen kontakt eller omgang med slike (i dag anser man slike som stakkarslige og fattige). Loven har bestått “det er straffbart å stjele” – den sosiale standard er endret (synet på de som må stjele for å kunne overleve), ikke akseptabelt men hjelp må gies. 


Men fremdeles så er mange som klamrer seg fast til det gamle: Kriminalitet stammer fra individets grunnleggende personlighet – kan således ikke endres. Vi har da også de som fortsatt anser politiske eller styresmakt motstandere som kriminelle elementer. Men denne forskjellen i tenkning forteller da hvor langsomt sosiale standarder endres, og da også grunnen til tiden det tar før lover endres.

Det er da en stor forskjell mellom kriminaliteten en sulten og fattig gjør, som stjeler en potet (mat for å leve) – og en butikktyvens kriminalitet, som stjeler for spenningen sin skyld, all den tid vedkommende faktisk har penger – eller stjeler tingen som man ikke trenger for å leve. Det kan da sies i vårt samfunn at en fattig ikke trenger å stjele for å spise, fordi vedkommende har tilgang til sosial støtte, foreninger og veldedige organisasjoner som vil hjelpe. Det er også en stor forskjell mellom en person som er sulten og er uten jobb – og en person som avviser muligheter til å jobbe, for så å sulte. Men det finnes de land/samfunn som ikke har den samme sosiale utvikling, som vi nå har – likevel så fordømmer vi her, de som stjeler der for å overleve.

Men vi ser det også her, tar alle over en kam – så lenge det ikke er en landsmann. Men straks det er en fra et fremmed land, så gjør vi så godt vi bare kan – en kjeltring fra et annet land, da er de det alle mann, som kommer i fra dette fremmede land. Det behøver ikke bare være land, nei – med religion og utseende er det også sån, fordøm dem alle mann.


I dag burde forståelsen av menneskets komplekse sinn, gjort at synet var mer differensiert. Men det tar nok lang tid før de sosiale standarder endres, og dobbelt moralen forsvinner. Med alt det som skrives/sies i kommentar felt og på enkelte sosiale media sider, er nok veien lang å gå – det verste er nok de som følger og biter på, det som skrives/sies og forderver et ellers godt sinn.

Men man kan bare håpe, at dagen kommer da man ikke fordømmer så lett – men heller at de fleste av disse har fått litt bedre innsikt i sitt eget sinn og forståelse for andres liv. 

Slutt å fordømme andre for det du egentlig ikke forstår, skaff deg større kunnskap og innsikt – så slipper du selv å bli fordømt. Ikke fordøm mennesket, men bare handlingen – hvis ikke vil din handling fordømme deg.

Jeg gjør i alle fall så godt jeg kan.

Ikke glem å lese det andre som er skrevet i denne kategorien: Kritikk / Samfunn

Og hva med deg?