Å takle uhøflighet

Uhøflighet er ikke noe nytt for dagens samfunn, folk har vært uhøflige så lenge mennesket har eksistert. Men det moderne livet gir absolutt mange flere muligheter til å være uhøflig. 

Det er folk som ikke kan motstå å sjekke mobiltelefonen mens de snakker til deg, de som sniker i køen i kiosken eller andre steder, de som ikke svarer på en invitasjon til en sammenkomst. For ikke å snakke om uhøflighet i sosiale media (kommentarer etc.).

Så har du de som ikke vet å vise hensyn til omgivelsene, som tror de er morsomme med å påtrenge seg alle andre med høylytt utalte anekdoter eller annen støy – forstyrrer alle i nærheten. Samt andre uhøflige adferds mønstre. 

Alle disse tilfellene av uhøflighet gjør deg bare irritabel og distrahert, og du blir i dårlig humør.

Det verste er å møte på uhøflighet om morgenen, det gjør at du får på deg “uhøflighets brillene” – som du ser igjennom hele dagen, og som påvirker deg negativt. Med andre ord, så ser du uhøflighet i alle andre du ser hele dagen – og muligens langt etter at du har kommer hjem, fra jobb eller skole.


Hva er den beste måten å takle uhøflig adferd på?

Det viktigste er å ikke gå i uhøflighets fella, altså besvare uhøflighet med uhøflighet, utrolig mange gjør nettopp det – men det er en innebygd spontan reaksjon/forsvarsmekanisme som du må over vinne.

Istedet for å bli overraskende utsatt for uhøflig adferd, kan man gjøre seg selv forberedt på å møte slik uhøflig adferd. Og der i gjennom takle uhøflig adferd uten at det påvirker deg gjennom resten av dagen og/eller kvelden.

Å være forberedt på uhøflighet gjøres ved å styrke selvtilliten hos deg selv, og der igjennom styrke din psykiske motstands kraft i mot uhøflige utsagn og situasjoner (adferd fra andre) – dermed vil du ikke bli irritabel og distrahert eller i dårlig humør. Selv om første reaksjonen nok vil være oppgitthet over vedkommende som er uhøflig.

Du vil på den måten, ved å øke din egen selvtillit – heve deg over den eller de som utviser uhøflig adferd, ved å fokusere på din egen styrke og håndteringsevne. Og du bruker din energi/mentale styrke til å re-fokusere på å få irritasjon/oppgittheten over til aksept – ikke alle evner være hyggelige og å utvise respekt, de er svakere stilte individer enn deg selv.


Det er mange måter trene opp eller øke/styrke selvtilliten hos deg selv. Det finnes kurs du kan ta, eller bøker du kan lese (med øvelser) – det finnes også mye skrevet om det i sosiale media. Det finnes utallige muligheter, for mange til å nevne de her – Du må bare finne den metoden du tror vil fungere best for deg. 

Ikke glem å lese det andre som er skrevet i denne kategorien: Kritikk / Samfunn

Slutt å sammenligne deg selv med andre


Slutt å føle deg misunnelig, utilfreds og usikker – få et mer harmonisk liv.

Hvem har du sammenlignet deg med i dag?

Er du ikke er sikker, tenk på den siste gangen du sjekket Facebook, Instagram eller Blogg. 

Så du oppdateringer/innlegg som fikk deg til å føle misunnelse, eller så du noe som fikk deg til å tenke/føle at ditt liv er kjedelig/trist eller lite spennende i forhold til det du så/leste ? 

Til sammenligning, fikk noe av det du så/leste deg til føle deg til en bedre person, eller tenke på positive muligheter?

Det å sammenligne seg opp i mot andre er like gammelt som menneskeheten selv. Og har alltid vært en utfordring for både individet og samfunnet som helhet.


Men det er nå på tide for deg å slutte med å sammenligne deg selv opp i mot andre – å heller tenke på positive muligheter.

Å lese alle andres fremheving av seg selv og sine liv – dreper deg langsomt. Disse fremhevningene av sine liv som mange gjør, stopper aldri – mange av de er også ikke 100% ærlige, for de sliter selv med å sammenligne deg selv opp i mot andre.

Du må begynne å se på deg selv som det perfekte for deg selv, og heller konsentrere deg om mer realistiske Facebook, Instagram eller Blogg innlegg/saker. For det må bli en stopp i det for deg å føle  misunnelig, utilfreds og usikker – og heller få et mer harmonisk liv.


Her skal du få noen tips om hva du kan gjøre for å slutte med å pine/torturere deg selv:

A. Bli oppmerksom på det som utløser misunnelse eller andre negative livs forhold følelser – altså unngå slike sosiale medie innlegg/saker.
Merk deg de sider/innlegg i de sosiale media, men også tingen/situasjoner i dagliglivet ellers som også utløser disse negative livs forhold følelser. Lag en liste over hvem og hva som utløser misunnelse eller andre negative livs forhold følelser. Er det bestemte personer, tingen eller aktiviteter som gjør at dine negative følelser trigges – skriv det ned på listen. Skriv ned hvordan og hvorfor hver av disse tingene/personene påvirker deg negativ, og hvilke følelser de trigger i deg. 

B. Si til deg selv og gjenta når det er nødvendig: “Man vil aldri kunne kjøpe ekte lykke for penger, bare midlertidig glede”.
Det er faktisk godt dokumentert at rikdom, utover å ha det grunnleggende i livet, ikke er forbundet med økt lykke eller velvære. For selv de “rike”, med flotte hus, ferier, spenstige aktiviteter etc. forteller selv at de faktisk sliter med å finne virkelig lykke – utrolig mange av de har faktisk psykiske utfordringer de sliter med i det daglige. Penger og tingen kan gi glede – men svært sjelden ekte lykke.

C. Påminne deg selv på at andres “utside/utseende” ikke kan sammenlignes med din indre verdi eller skjønnhet.
La dette bli en vane å tenke, når du ser andre som utløser misunnelse eller andre negative livs forhold følelser. Du skal vite at mange faktisk redigerer sine medie versjoner av deres liv, men også dersom de er ute i offentligheten. Det ser du selv gang på gang når de avsløres, det så lykkelig ekteskapet blir brått slutt (i virkeligheten har de fleste slike brudd tatt lang tid). Men også når de får seg selv avbildet i komprimerende situasjoner, i forhold til det perfekte livet de tilsynelatende har levd før – som beskrevet i sosiale media.


Når du nå sitter med en liste over hvem og hva som utløser dine følelser av misunnelse eller andre negative livs forhold følelser, og hvilke følelser de ulike tingene utløser hos deg – så vil du også se hvor mye tid du selv bruker nettopp på å pine deg selv, altså tid du har sløst bort på andre. Tid du kunne ha brukt på deg selv og de nærmest deg, tid til å bli og få et mer harmonisk og lykkelig liv.

Det er når du nå sitter med din personlige liste, det vanskelige skrittet kommer – men et skritt du må gjennomføre for å få tilbake ditt eget liv, og om mulig få et mer harmonisk liv. Skrittet som vil minske, om mulig fjerne alle de negative følelsene som foringer ditt liv – misunnelse eller andre negative livs forhold følelser.

Først skal du være takknemlig for det gode i livet ditt, det skal du minne deg selv om hver dag. Hvis du virkelig sier til deg selv å være takknemlig for det som er bra i livet ditt (barn, ektemake, jobb, etc.) og minner deg selv på det daglig, vil du bli mindre sårbar.

Det hardeste skrittet: Du skal unngå alt det som utløser de negative følelsene – som du har på din liste, alt annet kan du følge med på i ulike innlegg/saker i sosiale media og i det daglige liv.

Hvis du fremdeles sliter med at tingen/situasjoner utløser disse negative følelsene, selv om du har gjort ditt beste for å unngå/oppsøke situasjoner etc. som utløser de negative følelsene – så bør du oppsøke profesjonell hjelp, slik som en psykolog eller terapaut.

Ikke glem alt det andre skrevet om helse og utfordringer her på min blogg: HELSE/SAMLIV

Jeg håper disse tips og råd kan hjelpe.

 

Å endre negative tanker

Dette kan forhåpentligvis hjelpe deg å gjenkjenne og erstatte negative tanker.

En pessimistisk (dårlig, misantropisk) tankegang kan ta kontroll på livet ditt, og det på flere måter. Det å ha negativ tenkning, øker risiko for psykiske helseproblemer, fysiske helseproblemer og utfordringer i intime forhold. Men alle kan lære å bekjempe negativ tenkning.

Mennesker kan lære å endre sitt tankemønster, og med det føler de seg bedre – men også deres oppførsel endres. Det handler om å trene opp og lære å gjøre de mørke, negative tanker til positive og gode tanker.

Det første man må lære er å gjenkjenne hvordan de negative, mørke tankene oppstår.

Hvordan gjenkjenner du de negative, mørke tankene.
Det begynner ofte med at man klandrer seg selv for noe. Man leter etter de dårlige aspektene (elementene/utsiktene) i alt. Det negative er alltid det første men tenker på.

1. Å skylde på seg selv (klandrer seg selv for noe) – Faktisk så kan dette være knyttet til en psykisk utfordring, slik som som depresjon (GAD). Så hvis du forteller deg selv at du har “ødelagt alt” eller at “alt er din egen feil”, så har du negative, mørke tanker.

2. Fokuserer du alltid dårlige elementer/aspekter i forhold til daglige opplevelser – Hvis 5 gode ting og 1 dårlig ting skjer, så fokuserer du på den ene dårlige. Den ene negative opplevelsen opptar deg meste parten av tiden, du blir fast låst i den hendelsen – så har du negative, mørke tanker.

3. Du forsøker å gjette hva som kommer til å skje – selv om du ikke har en anelse om hva som vil skje i morgen, så vet du likevel at noe negativt alltid kommer til å skje. Du forestiller deg at noe dårlig vil skje, du skal ut å kjøre bil – du er overbevist om at du kommer til å punktere eller noe være. Så har du negative, mørke tanker.

4. Du fortell deg selv at du må forsøke å forhindre en katastrofe, derfor må du planlegge alle mulige løsninger – ta alle mulige forhåndsregler for å komme best mulig ut av katastrofen, om mulig unngå å havne i den katastrofale situasjonen. Så har du negative, mørke tanker.


Hvordan snu/endre de negative, mørke tankene.
Når du har gjenkjent at du har negative, mørke tanker – så er målet å erstatte de med positive og relevante tanker. Den kanskje beste måten å snu/endre de negative, mørke tankene – er å spørre deg selv; “Hva ville jeg sagt til en venn som har disse negative, mørke tankene?”

Så når du tenker; “Jeg er skyld i at det alltid går galt” – kan du heller si til deg selv; “Jeg kan ikke styre alle tilfeldighetene og andre mennesker her i livet, så de må også ta noe av ansvaret”.

Hvis du erstatter dine negative tanker med mer realistiske positive tanker, kan du snu det hele å gjøre det hele positivt – det et det som er nøkkelen til å få et mer harmoniskt liv, som vil øke livskvaliteten.

Det å snu sine tanker tar tid, og det er ikke alltid like lett – da er det ofte bra med gode støtte spillere, slik som familie og nære venner. Det vil naturligvis også være en fordel med profesjonell hjelp – slik som en psykolog.

Det betyr om mulig at realistiske positive tanker blir det som er det naturlige, og ikke et fokus på det negative. Livet blir lysere og lettere å leve.

Ikke glem alt det andre skrevet om helse og utfordringer her på min blogg: HELSE/SAMLIV

 

Jenter – hva er viktigst sexy eller vakker?

Ja, hva skal egentlig bety mest, sexy eller vakker – kan de egentlig sammenlignes eller settes opp i mot hverandre?

Det å være sexy kan man nok si er noe som henfører til SEX, mens vakker er noe som henleder til kjærlighet – men begge har noe med tiltrekning å gjøre, både det å være sexy eller å være vakker gir seksuell fristelse og lyst.

Svaret på hva som er mest dominerende og positivt er ikke gitt av seg selv. Den enkle fortolkningen av sexy og/eller vakker, kan da vel sies å ligge i valg av klesstil, oppførsel og utseende. Men hva er særegent/unikt for de to ulike uttrykks formene og hensikten bak, og mulig kombinasjon av de to.

Sexy er da generelt sett å kle seg litt mer utfordrende, lett kledd – vise mer hud og kroppslige formene, spille på tiltrekning. Dette i forhåpning om seksuell kontakt, utfoldelse og mulig nytelse – altså en måte å reklamere aktivt seksuell lyst.

Vakker er generelt sett å kle seg litt mer konservativt, men fremdeles vise de kroppslige formene – men fremhevelse av de mer estetiske faktorene (påvirke sansekunnskap/oppfatning hos den som ser). Dette i forhåpning om romantisk kontakt, med varig effekt – altså en måte å reklamere for at man ønsker et varig forhold, ikke bare seksuell lyst.

Så var det kombinasjonene sexy-vakker  eller  vakker-sexy. Å kle seg pirrende-konservativt eller konservativt-pirrende – begge deler er en uslåelig kombinasjon, men egentlig få som klarer å få helt riktig. Det har som regel lett for å gå for mye den ene eller andre veien, enten for sexy eller for konservativt. Men når kombinasjonen er perfekt, så oppnår man det som populært kaller – WoW-effekten, fremfor Habba-Habba effekten.

 Habba-Habba effekten, er det jo noen som ønsker å oppnå – da de er ute etter å tenne den seksuelle tiltrekningen hos motparten. Altså det som gir følelser av seksuell spenning, noe som refererer til fysisk utseende – aktivt seksuell lyst. Som forspillet er før det seksuelle samværet i et forhold. Det lysten er basert på.

WoW-effekten, er nok det de fleste ønsker å oppnå – men feiler så ofte i forsøket. For her handler det mer om det estetiske (skjønnhet) og ikke den rå seksuelle tiltrekningen – selv om tiltrekningen er tilstede i form av romantisk tiltrekning. Det er som forspillet som kommer foran forspillet før det seksuelle samværet i et forhold. Det kjærligheten bygger på.

Men hva er egentlig så det viktigste av det å være sexy eller vakker?
Det kommer nok på hvilken hensikt man har, ønsker man sex – så er nok sexy, det viktige. Er det kjærlighet/romanse som er hensikten, så er nok vakker det som blir det viktigste. Er hensikten et heftig forhold, er kombinasjonen pirrende-konservativ – det som kan være ønskelig. Skal man ha som hensikt å ha et romantisk vedvarende forhold, er kombinasjonen konservativ-pirrende – det som kan være ønskelig.

Utfordringen ligger i det å kle seg og oppføre seg, i forhold til det man ønsker å oppnå. Og da går de fleste ut i fra det de selv synes passer, når de ser seg selv i speilen – eller etter dårlige/gode råd fra andre, som oftest dårlige råd (basert på motehysteri og skjønnhet idealer som egentlig ikke er reelle). Men det de fleste glemmer er faktisk hvordan den man ønsker å få oppmerksomhet i fra, ser og tolker den klesstil, holdning etc. som man da utviser.

Å kle seg for andre, er ikke lett – men valget mange gjør, fremfor noe annet. Men med at man forsøker å kle seg etter hvordan andre skal oppfatte en som, blir det ofte en “løgnaktig” fremstilling av en selv. Isteden burde det kanskje være mer lønnsomt i lengden å være seg selv, ikke et offer for skjønnhet idealer og mote hysteri – for ved å ikke “reklamere løgnaktig” for seg selv, vil man faktisk ha større sannsynlighet for å oppnå WoW-effekten fremfor Habba-Habba effekten.

Men husk at sexy og vakker er noe som er definert av den som ser, som den som “reklamerer” ikke har kontroll over – du kan bare anta hva andre tenker om og anser om sexy og/eller vakker. Derfor vær heller deg selv uten “falsk reklame”, da vil du tiltrekke deg den som er interessert i deg – og ikke bare fordi de har latt seg lure av “falsk reklame”.

Ikke glem å lese det andre som er skrevet i denne kategorien: Kritikk / Samfunn

Barn/Ungdom trenger å protestere

Det å protestere er en viktig del av å vokse opp.

Når vi protesterer i forhold til det som skjer mot barna i barnas/ungdommens aktiviteter, opp mot en utfordring barnet/ungdommen selv skulle ha protestert. Kan vi forstyrre deres behov for å oppleve den risikoen som følger med det å protestere, og dermed motarbeide den naturlige utviklingen av følelser som mot, stolthet og egen rettferdighetssans.

Vi tar bort barnets/ungdommens protest, ved å protestere på vegne av de – noe som er et viktig grunnlag for utvikling og vekst av barnets egen identitet og individualitet.

Et annet område hvor så mange hindrer barnets/ungdommens utvikling, er på hjemme bane. Det er normalt at barnet/ungdommen protesterer i mot sine foreldre, det er en del av løsrivningsprosessen – til å bli selvstendige. De ønsker selvstendighet og selvbestemmelsesrett, derfor begynner de (spes. ungdom) med aktiviteter som egentlig/ofte hører voksenverdenen til.

Det så mange foreldre (voksne) gjør når barnet/ungdommen protesterer i mot foreldre (den voksne) eller noe i hjemmet (forordning/regel), er å møte barnet/ungdommen med en mot-protest – det er den største protest fella foreldre (voksne) havner inn i. Noe som ikke lærer barnet/ungdommen noe som helst viktig – kun krangling, som fører til gnagende/voksende sårede følelser og aggresjon.

Det er ikke lett, spesielt når man som voksen selv fikk denne oppdragelsen/erfaringen fra sine egne foreldre. Det er derfor all grunn til å “snu skuta”, “endre kurs”, etc. slik at barnet/ungdommen ikke arver det samme som da så mange foreldre (voksne) arvet fra sine foreldre. Det kreves en innsats som foreldre, utvidelse av kunnskap og forbedring av holdning.

Barnas/ungdommens protester utvikler seg og blir mer tilspisset, er det mer sannsynlig at det er forsøk på å destabiliserer (undergrave) foreldrene (voksne). Foreldrene (voksne) sier og forventer at barnet/ungdommen skal adlyde når frasen: “Fordi jeg sa det!” – blir uttalt. Men dette kan føre til øye rulling og verbale protester, noe som truer foreldrenes (voksne) sin egen følelse av makt eller verre – å ydmyke foreldre (voksne).


Så hvordan løse denne utfordringen og å bryte en dårlig arv av dårlig protest holdninger/vaner. 

Først må det forståes at når barnet/ungdommen protesterer, så er det en del av det å løsrive seg/separasjon fra foreldrene (voksne) – for å bli selvstendige individer.

For foreldre (de voksne) kan dette være følelsesmessig smertefullt og en skremmende prosess, men slik er det også for barnet/ungdommen. 

Det er en klar forståelse for at barn faktisk er avhengige av foreldre (voksne), men mindre anerkjent er det at foreldrene faktisk også er følelsesmessig avhengige av barnet/ungdommen. Foreldre (voksne) identifiserer seg med barnet/ungdommen – Foreldre (voksne) ser sitt eget håp, barndom og ungdom i barnet/ungdommen.

Andre faktorer som påvirker foreldre (voksne) er deres redsel med tanke på følelsene av tap og ensomhet, når barnet/ungdommen går ut i verden uten lengre behov for avhengigheten til foreldrene (voksne). Foreldre (voksne) må være forsiktige med de subtile (spissfindige) måtene som foreldre (voksne) kan utilsiktet bruke for å undergrave barnas/ungdommens protest.

Når foreldre (voksne) blir klar over dette, og klarer å forholde seg rolig og saklig, og ikke gå i protest fella – da er det på tide å invitere barnet/ungdommen inn i voksen verden.

I stedet for at foreldre (voksne) å gå inn og ta over, må foreldre (voksne) sørge for en like vekt (møte barnet/ungdommen som likeverdige motstandere) og positiv diskusjon rundt det som er protest på. 

Hvor foreldre (voksne) lærer barnet/ungdommen å underbygge sin protest, slik foreldre (voksne) også må underbygge sine innsigelser i forhold til protesten. Og med at foreldre (voksne) forholder seg rolig og saklig, vil det ha en smitte effekt over på barnet/ungdommen – og dermed unngår man de opphetede kranglene med skrik, rop, banking i bordet etc..

Dermed vil barnet/ungdommen se og lære at foreldre (voksne) tar deres protest alvorlig, så lenge barnet/ungdommen selv også er rolig og argumenterer for sin protest (selv om argumentene kan være høyst usaklig, slik som: “Alle andre får lov”, “De andre får det, så det så…..”, etc..).

På denne måten vil den dårlig arv av dårlig protest holdninger/vaner brytes, og separasjonen (løsrivelsen) mellom foreldre (voksne) og barnet/ungdommen gå enklere og lettere. Samtidig vil barnet/ungdommen og foreldre (de voksne) få et mye bedre fremtidig samspill, selv om de er adskilt i fra hverandre.

Ikke glem å lese det andre som er skrevet i denne kategorien: Familie / Barn

Noen tanker om dette ?

 

Frp-politiker tiltalt for oppbevaring av barneporno……


Den tidligere Frp-politiker’n nekter altså å ha kunnskap om barneporno på hans egen datamaskin.

Det er kanskje ikke rart – med tanke på det synet folk har på slikt. Nå skal tvilen komme tiltalte til gode – inntil en evt. dom.

Men det trengs faktisk mer åpenhet rundt dette – slik at de som har denne typen seksuelle preferanser, ikke fordømmes men heller får hjelp (naturligvis også evt. straff for forholdet, dersom forholdet er graverende nok).

Det som synes å være et større problem er at det er større straff for narkotikabesittelse enn for besittelse av overgrep materiale av barn og unge.

Men for meg, så bekrefter dette bare igjen hvorfor enkelte politikere har den holdningen de har når det kommer til overgrep mot barn og unge. 

Som jeg da tidligere har skrevet om i: “Den grusomme listen (om overgrep mot barn)” og “utdypning av den grusomme listen

Man kan jo mistenke politisk kameraderi – selv om man helst ikke vil trekke den konklusjonen. Frp-politiker tiltalt for oppbevaring av barneporno…… 

Ikke glem å lese det andre som er skrevet i denne kategorien: Kritikk / Samfunn

Et annet eks. på politiker holdning: Ap-politiker dømt for trusler mot syvendeklassing Som nevnt i en kommentar fra en i Mandal.

 

Hvordan øke bevisstheten om mental helse

Når det kommer til mental helse, er stigmatisering og kunnskaps mangel det som gjør at aversjonen for å søke hjelp fremdeles er så stor. 

Eksempelvis: Menn er søker mindre hjelp og behandling enn det kvinner gjør, til tross for at blant annet selvmord er nesten fire ganger så høy for menn enn for kvinner. 


Noen skammer seg over følelser eller tanker de har, og derfor unngår de å snakke om dette – spesielt i samfunns grupperinger hvor mental helse ikke er et åpent diskusjons tema, selv om samfunnet rundt har åpenhet om psykiske utfordringer.

Studier har vist at så mange som 30 prosent av de som har opplevd traumatiske hendelser oppsøker ikke hjelp, men at de opplever psykiske utfordringer i etterkant – slik som posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD), depresjon eller angst. De oppsøker ikke hjelp som følge av den stigmatiseringen de føler samfunnet har til slike psykiske utfordringer, de negative holdningene i enkelte grupperinger/miljøer i samfunnet hindrer de til å søke mental helse behandling –  ofte med at de ser seg selv som svake eller utilstrekkelige. For disse blir hverdagen ofte en tosidig kamp, kampen mot samfunns/gruppering holdninger og deres egen psykiske utfordring.

Når en slik tosidig kamp oppstår er det en situasjon som er svært vanskelig å komme ut av, som oftest kreves det en handling/initiativ fra en utenforstående/tredjeperson før hjelp oppsøkes – og dette kan ta lang tid før skjer, som følge av det samfunn/gruppering eller sosialt miljø vedkommende er en del av. I verste fall aldri, som så kan lede til tragedie og stor sorg.


Så hvordan få økt bevissthet om psykiske utfordringer.
For den som da har en psykologisk utfordring, den personen må omfavne den psykologiske smerten. Mens samfunnet som helhet må erkjenne at de må få enda større åpenhet rundt psykiske utfordringer – og slik påvirke de grupperinger/miljøer hvor stigmatisering eller negative holdninger i forhold til psykiske utfordringer er som størst, og der igjennom få en større sosial aksept og økt kunnskap om psykologiske utfordringer.

Det at den som har en psykologisk utfordring må omfavne dette, betyr at personen må få hjelp til å takle/få behandling for den psykologiske utfordringen. På den andre side må samfunnet og enkelt individer bli flinkere til å omfavne de personer som har en psykologisk utfordring, og å bidra til at vedkommende ikke føler stigmatisering etc. men heller får adekvat hjelp.

I dag er det mange diskusjoner om kring og mye åpenhet rundt psykiske utfordringer i samfunnet, og å prate om slike utfordringer er generelt ikke et TABU – selv om enkelte føler personlig at det er en utfordring å prate om det. Og da naturligvis det at enkelte grupperinger eller sosiale miljøer vanskeliggjør åpenhet rundt psykologiske utfordringer – for den som da evt. har slike utfordringer, vil det være om nødvendig og positivt å forlate/bryte ut av slike miljøer/grupperinger.

Det å stå opp i mot stigmatisering, få økt kunnskap og bevissthet rundt psykiske utfordringer – gjøres ved større åpenhet på individ nivå og samfunnet som helhet.

For den som da har en psykisk utfordring, kan det være ønskelig å få vedkommende til å innse at ved åpenhet rundt vedkommendes utfordring bidrar til bedre liv og et bedre mer forståelse og kunnskap i samfunnet.

Her er da noen punkter som kan være nyttige for å overbevise den eller få vedkommende til å si til seg selv hvorfor åpenhet i forhold til psykiske utfordringer er så viktig:

1. Ditt liv er mer verdifullt enn dumme meningene og holdninger andre har, de har ikke har gått i dine sko.

2. Ved å snakke om det, hjelper du ikke bare deg selv, du hjelper samtidig andre.

3. Du er en del av kampen mot dårlig kunnskap og stigmatisering.

4. Du tar et kjempe skritt mot bedre Selvtillit og Selvinnsikt.

5. Dine nærmeste vil takke deg.

6. Du vil takke deg selv.

7. Livs lysten din vil forbedre livet ditt.


Det krever en spesiell kjærlighet til å overvinne stereotypiske holdninger (stigmatisering) og uvitenhet (manglende kunnskap) for å be om hjelpen du trenger og fortjener – kjærligheten til deg selv, som ingen andre kan gi deg.

Glem aldri at det er lys i enden av tunnelen – selv om du ikke kan se det. De som elsker og bryr seg om deg, vil være med deg – gjennom hele tunnelen. 

Ikke glem alt det andre skrevet om helse og utfordringer her på min blogg: HELSE/SAMLIV

 

Følelsesmessig styrt vold


Som alle vet er det en del tragisk vold i samfunnet og i manges liv. 

I ett tilfelle var det en tenårings gutt som skape uro og vold hjemme, han kastet ting rundt seg og slo løs på moren. Og i er annet hjem er det en er det en kvinne som angriper og misshandler sin mann brutalt og ganske regelmessig. Og i et hjem der mannen misshandler sin kone ved flere anledninger. Dette er å betegne som vold i nærerelasjoner, og er følelsesmessig raseri.

I samfunnet har man da også sett hvordan enkelte har grepet til vold i mot alt fra leger, sykepleiere, nav ansatte, butikk ansatte etc. til og med i mot politi, ambulanse personell og brann mannskaper – mennesker som i sitt yrke må omgås mennesker, enten for å hjelpe eller bistå med andre tjenester. Dette er som regel uprovosert vold, selv om utøveren føler seg provosert og agerer på sine følelser – ofte fordi vedkommende ikke er fornøyd med legens diagnose, sykepleierens jobb utføring, servicen den butikk ansatte har gitt eller uønsket utfall av en saks behandlingen etc.. Men volden er som oftest begrunnet i utøverens følelser, og ikke ut i fra en reel misligholdt tjeneste eller feil behandling (selv om det også forekommer det også). 

Men uavhengig av hvor, når, hvordan og hvorfor en føler at ens følelser har blitt “trampet på”, “undertrykket”, etc. så gir det ingen rett til å handle med vold i mot den andre. Når det er sagt, så finnes det naturligvis unntak. Et av unntakene er da det som går inn under selvforsvar, som regel et tilsvar på vold utøvd i mot ens egen person – men også da den følelsesmessige situasjon slik vold mot ens person utgjør.


Hva kan og gjør evt. så den vanlige borger, når man møter slike tilfeller ?

Hvis volden er en overhengende (skjer i øyeblikket), så vil de fleste ringe politiet – og det er nok også det beste i første omgang. Men ambulanse bør da også evt. kontaktes umiddelbart, slik at helsepersonell kommer like fort til stedet som politiet (med tanke på skader som kan oppstå).

Med hensyn til vold som har skjedd, vil nok de fleste råde den som har vært utsatt for volden å kontakte politiet, legevakten og om så er en psykologisk tjeneste. Hvis så vedkommende som har vært utsatt for volden antyder at slikt ikke er nødvendig – har man selv egentlig rett til å kontakte både politi og helsepersonell.


Men er du den som er midt i hendelsen (som tredje person), og det kreves umiddelbar handling for å få roet ned situasjonen – finnes det en overraskende effektiv metode for å roe ned sinte eller voldelige mennesker på.

Voldelige følelser må oppriktig forstås, det er faktisk en naturlig funksjon – som faktisk bygger på den innebygde forsvars og overlevelses instinktet, alle mennesker har. Et instinkt som har fulgt mennesket gjennom hele menneskets tilværelse – altså en del av ur-instinktene. Uten disse instinktene ville ikke menneskeheten ha overlevd som jegere og fangst menn/kvinner.

Voldelige følelser er kraftige, og fordi de har en iboende tendens til ødeleggende handlinger og å være smittende på personer i nærheten – må den som evt. inngriper utvise en stabilitet, selvsikkerhet og ro, som er like “tøff” som den aggresjon som skal dempes ned. Løsningen er ikke å forby eller avvise aggressive følelser, men å få kanalisert og få kontroll på dem – utvise forståelse for hvorfor aggresjonen har kommet så ut av kontroll.

Det kreves litt mot og vilje styrke (de fleste blir litt nervøse og redde, når de møter på aggressive personer), men det første punktet er faktisk å bekrefte for vedkommende aggressive person(er) at man ser personen(e) – og den følelsen den/de gir uttrykk for.

Men den mest effektive metoden som du da kan ha muligheten for, er at noen enkle ord “avvæpne” situasjonen – slik som: “Hei, jeg ser at du er veldig frustrert og sint, men kan vi ikke ta en ordentlig prat”,  “Du, jeg ser du har det vondt og er sint – det er ikke noe godt, skal vi ikke heller ta en kopp kaffe og prat om det”. Som sagt det viktigste er å bekrefte for den aggressive personen at du ser og forstår hvorfor vedkommende er aggressiv, for så å komme med forslag om en rolig samtale. Dette må man kanskje gjøre noen ganger før det skjer en reaksjon hos den aggressive, da den aggressive har fokus på sitt sinne og ikke forventer direkte sympati og forståelse – og dermed ikke prosesserer din forespørsel med det samme.

Selv personer med psykologiske utfordringer vil som oftest ha en positiv reaksjon på en slik tilnærming, men det finnes da de som har for store psykologiske utfordringer naturligvis – i slike tilfeller er det ikke annet å gjøre å avvente situasjonen til helsepersonell eller politi ankommer.

Nå skal det tillegges at dersom den ene eller begge aggressive parter er bevæpnet i noen som helst form, bør man trekke seg rolig tilbake og heller vente på politiet. For å unngå skade på sin egen person eller andre i nærheten. Er bare en bevæpnet kan man om mulig be den andre (ubevæpne) parten i konflikten om å trekke seg rolig tilbake samens med deg. Slik at man minsker faren for person skader etc..


Innledende er altså det viktigste å få den aggressive til å forstå at vedkommende blir sett og at man forstår aggressiviteten. Når så vedkommende har fått roet seg ned, og har kanskje fått “luftet” ut sin frustrasjon etc.. Det er først nå når vedkommende har roet seg fullstendig at man kan snakke om at voldelige handlinger som skader andre fysisk og psykiskt er uetisk, umoralsk og feil.

Dersom det er politiet som må gripe inn med fysisk makt, for å få kontroll på den/de aggressive personen(e), så vil dette skje for å forhindre person skader som følge av den aggressive personens utagering og evt. bevæpning – noe som politiet er trent på og forberedt på å håndtere.

Men uavhengig av hvem som har fått roet ned situasjonen, så er det viktig med videre oppfølging av den personen som har utvist en aggressiv utagerende atferd. Om det har vært fysisk utagerende eller ren verbal (psykisk, skriking – roping – kjefting – slå hardt i bordet) utagerende atferd, må vedkommende få en oppfølging for sitt sinne mestring utfordring.

Dette med å få oppfølging, kommer av at all aggresjon (verbal eller fysisk) er et avmakt håndtering utfordring – som vedkommende aggressive person må få hjelp til å håndtere, slik at aggresjons problematikken og håndteringen kan om mulig avhjelpes. 

Når det kommer til det å bruke fysisk makt, så bør det være absolutt siste utvei – selv om man skulle være fysisk overlegen den som utviser voldelig aggressiv atferd. Spesielt ovenfor barn og yngre tenåringer, bør man være forsiktig med fysisk makt – selv om det kan være fristende å holde fast barnet/ungdommen. En slik fysisk maktbruk ovenfor barn og unge, vil kunne bekrefte for det unge barne sinnet at fysisk makt er noe som er helt i orden å bruke. Hvis man må bruke fysisk makt mot barn og unge, så må de skje kun for evt. å avvæpne de – og da kun for de få sekundene det tar. 


Dette er da det jeg har av innsikt og erfaring, i forhold til de mennesker jeg har møtt eller har måttet håndtere – som har hatt aggresjons utfordringer. Det har vært personer med både små og store psykiske utfordringer til drapsmenn, men også aggressivt utagerende barn og ungdommer.

Ikke glem å lese det andre som er skrevet i denne kategorien: Kritikk / Samfunn

Har du noen erfaringer ?