ENSOMHET – BARN & UNGE (meget personlig)

Dette er et sårt, vanskelig og ømtålig tema – noe som kommer av min egen erfaring, og derfor tok det litt tid å skrive dette. Og du vil kanskje skjønne hvorfor jeg har Suzanne Vega’s sang LUKA som min favoritt sang, og liggende på alle blogg sider. (dette er et langt innlegg)

Jeg skrev om ensomhet like før jeg begynte min sommerferie, men det var ensomhet voksne kan føle som følge av tap og/eller livssituasjon: E N S O M H E T

Jeg skrev da også at om mulig ville det komme et innlegg om ensomhet når det gjelder barn og unge. Og det er det jeg skal skrive litt om nå, med utgangspunkt i min egen erfaring.

Dette vil nok mange misslike, men når sant skal sies: Hvis jeg kunne bytte ut mine 17 første leve år med de timene de overlevende fra Utøya opplevde – så ville jeg med glede ha gjort det.

Jeg har full forståelse for det de har opplevd av frykt, og de traumer som har oppstått hos de overlevende fra Utøya. Men mye heller noen timer der, enn de første 17 årene av mitt liv. Man skal ikke sammenligne seg med andre, men grunnlaget er der – uansett hva andre må mene om det. 

De overlevende fra Utøya oppfattes av mange som helter, men hva er da ikke de barn og unge som gjennom mange år har levd igjennom frykt for eget liv – utsatt for overgrep og fornedring, de er superhelter (i mine øyne er de nettopp det).

Jeg skal gjengi noe av det som er oppført i noen journaler, som forteller litt om den oppveksten jeg hadde fra jeg ble født til jeg var 17 år. Slik at du får et lite innblikk i det utfordrende livet jeg hadde, men også hvorfor jeg i dag er opptatt av barnsrettigheter – men også endring av samfunnets forordninger, samt det synet det politiske aktive eller andre offentlige har utvist – at barn og unge som utsettes for overgrep egentlig ikke betyr så mye, og det selv fra AP politikere etter Utøya tragedien. Som tidligere publisert i DEN GRUSOMME LISTEN (om overgrep mot barn) og Utdypning om “DEN GRUSOMME LISTEN

Jeg har ikke hatt en helt vanlig barne og ungdomstid.

Her følger da noe av det som er skrevet i ulike journaler, det er bare et par punkter ut av “et helt arkiv skap”:

Lærer: «I oppdragelsen anser faren juling som en slags medisin eller næring. Når den ikke har virket/hatt positiv effekt på ham betød det bare at der var gitt for lite korpoli avstraffelse. Mors forhold synes å være ambivalent ved at hun indirekte gjorde bruk av medisinen med faren som utøver og mellom mann». 

Lærerinne: «De andre elevene missliker ham sterkt», «Avvises av de fleste andre barn».

Barne psykolog: «Inngående undersøkelser har vist psykologisk avvisning fra fødselen, betydelige konflikter mellom foreldrene opp gjennom årene, alvorlig psykisk og fysisk mishandling i tillegg til lempfeldig og klart uforsvarlig bruk av medisiner fra foreldrenes side, som hadde overmedisinert ham med beroligende medisiner og Salicyl preparater.» «Hans skolegang har gjennom årene vært preget av klar mobbing.»

Skolekontoret: «Det oppstod en del trøbbel i forbindelse med hjemreise pr buss etter skoletid. En eldre pike (nabo) mobbet ham slik at rene håndgemeng oppstod». – Politiet ble involvert.

Sommerleiren rapportert til kommunen: «Han utviser tegn til alvorlig depresjon».

Og selv om da dette er skrevet i journaler, og således rapportert inn til ulike offentlige kontorer/myndigheter – så grep ikke barnevernet inn, enda flere av disse offentlige kontorer/myndigheter hadde rapporteringsplikt til bl.a. barnevernet.

At de andre barna og ungdommene, kanskje misslikte meg – ga de ingen rett til å mobbe meg, selv om jeg nok hadde en litt annerledes fremtoning enn de på grunn av de overgrep jeg ble utsatt for. Mobbingen gjorde det ikke noe bedre, men mobbing var den oppmerksomheten de ga meg – ellers ville de ikke ha noe med meg å gjøre.

Dette er minner som stikker dypt inn i meg, det å føle seg alene – selv om det var så mange andre der, men de var ikke særlig snille. Så oftest gikk jeg mest alene, mens de andre lekte – eller gjorde andre ting. 

De følelser jeg da satt igjen med er ensomhet og frykt. Ensomheten av å se andre leke å ha det moro, men ikke få lov til å delta. Redselen for hva de andre skulle si og gjøre, og det som stort sett ventet meg hjemme. Så det beste var å sitte helt rolig eller gå alene for seg selv, og ikke gjøre noe som helst.

Fra en av de mange sykehus/legevakt journaler: «…..ble slått av sin far med teppebanker og lærreim til han besvimte. Det var naboen som hørte at gutten plutselig sluttet å skrike. Naboen løp over og fant gutten liggende livløs på farens fang. Far så ut som om han var i en annen verden. Gutten kom så inn på akuttmottaket, her.»

Fra en av de andre mange sykehus/legevakt journaler: «…..innlagt med medisinsk forgiftning av Benzodiazepin og Salicyl preparater, gitt ham av hans mor. Om gutten vil overleve er høyst usikkert.» ……….  «……kjempet i tre dager, da intet annet enn intravenøst veske og næring kunne bli gitt da forgiftningen var kommet for langt i forhold til annen alternativ behandling. At ……. overlevde er bemerkelsesverdig. ……..har utvilsomt et sterkt hjerte, som har tålt påkjenningen.»

Selv i dag kan jeg føle meg helt ensom og forlatt, selv om jeg har familien rundt meg. Selv når jeg sitter i en større forsamling kan jeg få følelsen av å være helt ensom, selv om jeg faktisk prater med de som sitter samens med meg. Det er en del av prisen jeg betaler for den oppveksten jeg hadde, men dette er bare en liten del av den totale “kostnaden”.

Jeg vil påstå at jeg har grunnlag for å skrive og mene det jeg gjør når det kommer til ENSOMHET – BARN & UNGE:

 

Så når det gjelder barn og unge som opplever ensomhet, så er det sjelden de selv egentlig ville valgt ensomhet – det er noe de ofte blir “presset” inn i, og noe som vil forfølge dem gjennom hele livet.

De fleste blir som sagt i en eller annen form “presset” inn ensomhet, mange av de utvikler sosial angst – som gjør at de isolerer seg enda mer. Det som “presser” de inn i ensomhet, er handlinger i fra andre – det være mobbing, psykisk og/eller fysisk vold i nærerelasjoner. Og det er da de som står for denne mobbing, psykisk og/eller fysisk vold som bærer ansvaret – ikke den som er/eller føler seg ensom (vell vitende at det finnes også noen unntak)

Men selv om dette som oftest skjer i fra andre barn og unge, så er det da altså de som får det også i hjemme miljøet. Men selv har jeg også sett og hørt hvordan voksne til de barna som “ute stenger” med handling og ord, andre barn og unge – bidrar nettopp til det samme, ved å omtale de “ute stengte” som annerledes etc. nettopp ovenfor sine egne barn/unge som da “ute stenger” de andre barna/unge.

Selv om den Sosiale Angsten skulle over vinnes, så vil altså ensomheten fremdeles følge den som i ung alder har blitt “utestengt”/mobbet etc. resten av livet – den ensomheten vil være “inn brent” i hode (minnet) og tanke gangen.

Og selv om den fysiske ensomheten overvinnes/forsvinner, så vil den psykiske ensomheten for mange forbli tilstedeværende livet ut. Og det er en ensomhet som lett blir oversett av omgivelsen, for den er ikke direkte “skrikende” synlig.

Derfor har voksne en særlig viktig oppgave i å oppdra/lære sine barn/unge å ikke “utestenge”/mobbe, samtidig som de voksne selv må kanskje lære seg dette selv også.

I verste fall vil “ute stengning”/mobbing føre til selvmord – tenk bare på det å måtte bære ansvaret for at noen som ble “utestengt”/mobbet til slutt ble så ensom at vedkommende avsluttet livet.


Du har en del av samfunns ansvaret for at ingen skal føle eller bli “utestengt”/mobbet, det har du kanskje ikke tenkt over. 

Så hva kan og vil du gjøre for at ingen skal bli eller føle seg “utestengt”/mobbet etc.?

 

FERIE !


Selv om jeg nå tar ferie (90 faktiske dager), så vil jeg komme innom bloggen nå og da.

Så nå blir det nok dårlig med innlegg frem over – og spesielt det mest populære blant leserne: sex og samliv, som ligger under kategorien Helse/Samliv på bloggen min. For enda det er skrevet så mye om annet, som er om enda viktigere – så velger de fleste å lese slike innlegg. Mange ville nok ha nytte av å lese de andre innleggene også.

Men hvis det er noe du lurer på, og som du tror jeg evt. kan være behjelpelig med – så send meg en E-mail.

Det er fremdeles mye å lese og å fordype seg i på bloggen, det er bare å lese seg igjennom de ulike kategoriene og innleggene.

Kategoriene:
Familie/Barn
Kritikk/Samfunn
Helse/Samliv
Humor
Mr. Black Rubber Duck – Bilder

&

Mr. Black Rubber Duck
  

Så det er bare å lese, å kommentere hvis du vil – selv om det kan ta litt tid å få svar etc.
Vil du ikke kommentere, men det er noe du lurer på – send meg en E-mail.

Så til alle ønsker jeg en riktig god og fin
S O M M E R !

Vil du vite mer kan du lese det andre som er skrevet i denne kategorien: Mr. Duck

E N S O M H E T


For mange er det å være ensom som voksen, en smertefull følelsesmessig opplevelse – som liksom ingen ende har. Ensomhet hos barn eller ungdom er noe annet, og blir kanskje et tema senere.

På nytt er vi inne i en tid hvor det for mange er tung. Det er flere slike tider i løpet av året, spesielt høytider rundt jul og påske. Men sommeren er da for mange den lengste, og dermed den tyngste perioden.

Det å være ensom som voksen er en form for sorg, som man føler – man lengter etter noen å tilbringe livet samens med. Det føles som et tap, som er ødeleggende for livet – og ikke minst en stor psykisk påkjenning.

Mange har ofte opplevd det samhold og enhet en kjærlig relasjon gir, men som så har gått bort på en eller annen måte – disse menneskene kan slite enormt i lang tid, de lukker seg ofte inne i en boble av gamle gode minner. Men samtidig så forfaller de i sorgen over ensomheten, så vell som tapet av en som stod de nær.

Å få slutt på ensomheten og sorgen krever handling, men det er ikke lett – det er der omverden (de rundt den som er ensom) må være støttende. Ekstra ille kan det være for den som ikke fra før hadde noe stort sosialt nettverk eller nære (familie, venner, bekjente etc.), da må utenforstående være behjelpelige – den allmenne borger må bli flinkere til å være åpen for sosialt samspill, bare en liten uhøytidelig prat kan være en utløsende faktor for den ensomme til å slå hull på ensomhets boblen.

Men for de som har noen i nær omgang med de, kan disse nære være behjelpelig – for å få slutt på ensomheten er viktig, både psykisk og fysisk. Noen punkter som kanskje kan være til hjelp, for å få noen ut av ensomhets boblen:

A. Normalisering av de motstridende følelser og holdninger, som sorg og tap følelse gir. Disse motstridende følelsene man har, vil man ha problemer med å ta beslutninger fordi alle løsningene ser ut til å være like gode / dårlige. Der må de som står den ensomme nær eller andre være behjelpelig med å få den ensomme ut av disse motstridende følelsene – ved å invitere de ut til sosial interaksjon/samhandling.

B. Å finne en mening og lyst – til å tre ut av ensomhets boblen. Hjelpe den ensomme til å oppsøke eller få en hobby eller noe som for den ensomme gir en mening i tilværelsen – som igjen bidrar til sosial interaksjon/samhandling.

C. Gjenoppbygge identiteten til den som har vært enslig over lengre tid – mange ensomme mister en del av sin identitet i det de blir ensomme, som følge av tapet de fikk når de mistet den som stod de nær (uavhengig av grunn). Gi den ensomme muligheten til å finne sin identitet i forhold til omgivelsene – ved hjelp av å ta de med i ulike situasjoner for sosial interaksjon/samhandling.

D. Å gi tilbake håpet, i alle fall å få den ensomme muligheten til å gjenoppdage håp – slik at den ensomme faktisk ser at de ikke behøver å være ensomme, men heller håper på flere positive opplevelser og erfaringer gjennom de nye sosiale interaksjoner/samhandlinger.

Jeg håper at flere vil bruke sommeren til å se og hjelpe de som er ensomme. Det vil gi den som hjelper en å bryte ut av ensomheten en ny positiv erfaring og opplevelse – samtidig så vil den som før var ensom forhåpentligvis få et helt nytt liv, med glede, håp og der igjennom en ny livsgnist.

Ser du en som er ensom, vet du om noen som er ensom – gjør livet til denne litt bedre, ved å ofre litt av din egen tid og liv.

Ikke glem å lese det andre som er skrevet i denne kategorien: Kritikk / Samfunn

GOD SOMMER !

FREMTIDSHÅPET

Som Adam Weishaupt & Immanuel Kant, som er to av mine forbilder og helter – om du vil.

Så forsøker jeg så godt det lar seg gjøre å kjempe for fornuft og ytringsfrihet, men også i mot fordommer.

Som en del av dette er også et kritisk blikk på makthaverne og maktutøverne, altså politikere og statsforvaltning.

Jeg tror på opplysning, moralsk og etisk forbedring og forståelse, vil menneskeheten en dag innse at makt (politisk, forvaltningsmessige, byråkratiske eller på annen måte) over andre mennesker må begrenses til et minimum – lover og forordninger må settes ut i fra menneskelig syn og forståelse, slik at universale menneskerettigheter er det grunnleggende. 

Og da med spesiell vekt på barn og unge, da de vil være grunnfjellet for et samfunn uten grenser mellom land, etnisitet etc. – men med rot i idealer som tro på menneskets evner til selvforbedring, moralsk og etisk forståelse og innsikt i et samfunnsmessig perspektiv.

Intet er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid – et skritt i mot fremtidshåpet, er et skritt frem i mot det som var umulig.

Vil du vite mer kan du lese det andre som er skrevet i denne kategorien: Mr. Duck

Det ga deg litt å tenke på, håper jeg.

 

YOU’R CARZY !, Ja!


CRAZY – noen ganger er det godt å kunne være litt – CRAZY

Jeg var ikke helt sikker på om jeg skulle dele dette – for det er jo litt CRAZY.

Samtidig er det befriende å gjøre slike “stunts” – det får en til å tenke på da man var litt yngre, selv om man etter på merker at man ikke er så ung lengre.

For da man var ung, så gjorde det liksom ikke noe – i dag blir man litt stiv og støl, men samtidig fikk man “slått i hjel” noen timer.

Men som da en bemerket: “YOU’R CARZY !”. Man er ikke helt riktig skrudd sammen, når man bruker 4 timer på å kjøre alle bak-veier – bare for å kjøpe seg noe godis.

Men som sagt: “Moro var det lell !”. Så får man være litt CRAZY, og minnes yngre dager.

Så jeg satte meg på Duck-opeden og så kjørte jeg av sted, opp en bakke, rundt en sving, inn en vei, så opp en ny bakke, over bakker og berg bar det av sted – mye rart å se.

Men til slutt var jeg fremme ved første stoppe sted. 


Men når jeg først kunne se litt mer, så gjorde jeg da det.


Nå sitter jeg her å slapper av, litt sliten – men har det bra.

Så får de kalle meg CRAZY DUCK“, hvis de har lyst til det.

Men det går nok en stund til neste gang, man er ikke så ung – som man var en gang.

Vil du vite mer om meg kan du lese det andre som er skrevet i denne kategorien: Mr. Duck
Og hva slags CRAZY-stuff har du gjort i dag?

 

Å overvinne sosial angst

Sosial angst kan være et stort hinder i livet, det ødelegger livskvaliteten om det er kronisk eller situasjon bestemt og midlertidig. 

Sosial angst er frykten for sosialt samspill/samvær med andre. De som lider av sosial angst, trekker seg altså unna situasjoner der de må omgås andre. Sosial angst er en psykisk utfordring som det går å overvinne.

Nå skal det da også sies at sosial angst er faktisk de fleste har opplevd i sitt liv, men det er mer en kortvarig situasjons bestemt sosial angst. Slik som den “frykten/redselen/angsten” man kan oppleve når man skal holde en tale for en sal full av ukjente eller også kjente mennesker, men denne følelsen går da over temmelig raskt.

Men for den som da eventuelt har kronisk sosial angst, så forsvinner ikke den følelsen – den er tilstedeværende hele tiden, men kan da som sagt overvinnes.  For de som da får angst anfall i gitte situasjoner, eller ved “over eksponerte” situasjoner – kan eller vil få kraftige reaksjoner som kan lamme vedkommende fullstendig, så ille at vedkommende enten rister av redsel eller fryser til som en statue.

Sosial angst kommer ofte fordi man føler et press, enten innen i fra seg selv eller i fra andre. Det indre presset kan kanskje best beskrives som tanken at mann ser; “muligheter til å mislykkes”. Mens det ytre presset (fra andre), er det når andre uttaler seg negativt i forhold til en spesiell situasjon eller direkte personlig; “Det er dømt til å bli mislykket”, “Du kommer til å mislykkes”, “Å feile er noe du er best på”, etc..

Sosial angst kan overvinnes, og det finnes da metoder og hjelp til mulig å avhjelpe og håndtering av sosial angst. Det er faktisk til hjelp, selv om det innebærer å forlate den personlige “sikkerhetssone” å gjøre ting som faktisk er skremmende for den med sosial angst.

Det handler da om å overvinne panikk/angst anfallene, ved å konfrontere de gang på gang – inntil lærdom om at verden generelt er et trygt sted. 

Det er viktig å ha forståelse for og se muligheten for kontroll av den sosiale angsten, her er noen punkter om det:

A. Den Sosial angsten sitter i hodet.
Oppmerksomheten er introvert (indre opplevelser en dominerende betydning), som da kan resultere i tanker som: “Hun tror nok jeg er en idiot”. Angsten/redselen vil da også si at alt som kan gå galt vil gå galt, alt av fremtids utsikter er “dårlige”. Og jo mer fokus dette får, desto mer kraft får angsten/redselen. Heldigvis kan man om mulig få kontroll på hvor man skal fokusere sin oppmerksomhet. Ved å rette oppmerksomheten utover, fokuserer på hva som skjer rundt en – vil mye av de negative tankene frigjort, og vil bli fylt opp med nysgjerrighet.

Hvis du gjennomfører to samtaler, hvor du i den ene gjør som vanlig, har et innover vendt fokus – hvor du konstant tenker på hva du bør si, og hvordan den andre vil oppfatte det du sier og deg.
I den andre samtalen, forsøker du å se utover – se på og konsentrer deg omgivelsene, den jakken/genser du ser den du prater med har på seg, etc.. 

 
Hvilken samtale var den mest behagelige? – Den hvor du bruker så mye energi på å tenke over hva du skal si og hva andre tenker om deg. Eller samtalen der du fokuserte på omgivelsene.


B. Sosial angst er frykt/redsel.
Årsaken til sosial angst er frykten for en avsløring om noe – en åpenbaring av noe som kan oppfattes som en nærmest “dødelig” feil, som regel vedrørende ens egen person eller fremtreden.
Svært ofte er det bekymringer rundt utseende og muligheten for at andre vil oppfatte engstelsen som er følt. Det kommer tanker som: “Kan noen se meg svette”, “Er jeg rød i ansiktet”, “Er stemmen min skjelven”.  
Angsten kan gå også dypere, da er bekymringen/redselen å bli avslørt som en med (selv om det er en imaginær/ikke-eksisterende realitet) mangelfulle sosiale ferdigheter. Slik som å bli oppfattet som kjedelig, ikke ha noen personlighet – eller ikke har noen direkte mening om noe. 


C. Tankene forteller to store løgner, som er hoved grunnene til sosial angst.
Sosial angst vil få en til å tro at det verste kommer til å skje. Men det er en løgn: Virkeligheten er det motsatte – verden er generelt sett trygg og god.
Så det er ikke grunn til å tro på løgn nummer to: Hvis det verste skulle skje, vil du ikke kunne håndtere/kontrollere det. For historien har vist at mennesker generelt sett har ekstremt bra kontroll og håndtering egenskaper.

For å motbevise disse løgnene, kan du prøve å finne ut nøyaktig hva du er redd for – hva er det som kan komme til å bli avslørt ved deg som person, eller hvor sannsynlig er egentlig den trusselen om at det verste alltid kommer til å skje.  
Den beste måten å presse disse løgnene, er å utforske de i praksis eller logisk tankegang: – Man må oppleve for å vite at de fleste mennesker er hyggelige, dårlige ting skjer vanligvis ikke – folk er glade for å være hjelpsomme. Ikke hele tiden, men mesteparten av tiden. Dårlige ting kan skje, men vi klarer det.


Disse punktene er selvfølgelig bare en del av overflaten på sosial angst utfordringen. Behandling av sosial angst krever tid og hjelp, rettledning fra en profesjonell – så søk hjelp, en psykolog eller terapaut.

Som oftest er den sosiale angst utfordringen ikke så ille som først antatt, den fare/redsel som oppleves er ofte bare en brøkdel av hva som i realiteten er reelt – og det er ikke dødelig, å oppsøke hjelp i alle fall.

Ikke glem alt det andre skrevet om helse og utfordringer her på min blogg: HELSE/SAMLIV

 

 

Overkåte, forsmådde kvinner – er livsfarlige for omgivelsene

For det første sitter jeg og min kone og inntar et bedre måltid.
Nå drikker ikke jeg noe ved siden av maten, foruten vann – jeg skal kjøre bilen hjem.

Det kommer et par bekjente bort til oss, og de har med seg en kvinnelig bekjent av de.
Så der sitter vi da og koser oss og prater. Hun vi (min kone og jeg) ikke kjenner, deltar også i samtalen.

Men venninnen til våre bekjente, drikker en god del. Og kan vel sies å være godt over middels beruset, når hun helt plutselig begynner å legge an på meg – min kone blir jo sjokkert over den oppførselen.
Jeg blir selv temmelig forbauset selv, hun har jo blitt informert om at vi er ektefolk når vi ble presentert for henne – av våre bekjente. Men hun blir til slutt så nærgående, at jeg og min kone avslutter middagen – våre bekjente beklager oppførselen til deres venninne.

Og selv om jeg da ved flere anledninger høflig, men bestemt har avvist henne – så prøver hun å henge seg på meg, i det vi (jeg og min kone) skal forlate stedet.

Når vi da så kommer ut til bilen, for å kjøre hjem – kommer dette kvinne mennesket løpende ut, roper og skriker. Om da hvilket svin jeg er av en man, som nekter å ha et forhold til henne. 

Så tar hun frem noe spist i fra håndvesken hun har, resultatet ser du på bilde (over) – det er bil døra.

Våre bekjente har da også kommet ut, og de er jo fryktelig lei seg for det som har skjedd. Venninnen deres har jo nå stukket av, men hun får en regning i posten for reparasjon/lakkering av bil døra. Våre bekjente ga oss det vi trengte av opplysninger om adresse etc. og de er også villige til å avgi forklaring til politiet, dersom det skulle måtte komme til det.


Så bare for å ha sagt det en gang til:

Overkåte, forsmådde kvinner – er livsfarlige for omgivelsene.  

Vil du vite mer om meg kan du lese det andre som er skrevet i denne kategorien: Mr. Duck

Ungdom og uavhengighets myten

Ungdom oppnår uavhengighet gjennom prøvelser som ender med seire og tap, med følelsen av en triumf og følelsen å være avvist – men ofte også anger.

Livet er full av skuffelser på alle kanter, selv svik og harde realiteter. Bare tenk på den følelsen man får når man oppdager at noe faktisk kun er fiksjon, laget av “troverdige” voksne – slik som tannfeen eller påskeharen. 

Eller den illusjonen barnet/ungdommen har om at foreldrene egentlig alltid vil være der for de, uansett hva som måtte skje – for foreldre skal jo alltid “verne” barnet/ungdommen i mot livets grusomheter. 

I slutten av ungdomstiden, tenker de fleste; “Når jeg blir myndig, da kan jeg virkelig leve livet slik jeg vil”. For ungdommen har da egentlig løsrevet seg fra sine foreldre, som jeg skrev om i “Barn/Ungdom trenger å protestere“. Tross alt var det målet for hele den turbulente ungdoms opprøret og prosessen, for å kunne bli selvstendige individer – på lik linje med andre voksne. Men likevell så har barnet/ungdommen fremdeles det i tankene at foreldrene alltid vil være der for de.

Men ungdommen som nå har blitt uavhengig og myndig, og skal skape et liv for seg selv – får en brå oppvåkning i fra dvalen de egentlig befant seg i. For nå må de betale regninger, ha en jobb, etc., og de da oppdager til sin forskrekkelse; “Jeg er ikke fri til å gjøre helt det jeg vil”, “Jeg kan ikke være bare helt meg selv” osv.. De oppdager at foreldrene faktisk ga en beskyttelse i mot livets harde virkelighet – komplekse sosiale samfunns krav og system, hvor de nå bare er en brikke (et tannhjul) i det store “systemet”. Med krav og forventninger fra myndigheter, arbeidsgiver etc..

Når ungdommen først hadde løsrevet seg, så tenkte de; “Endelig fri”, “Nå er livet helt opp til meg selv” – men etter den brå oppvåkningen til samfunnets krav og forventninger, “Hva skjedde?”.

Den nå unge voksne, selvstendige og myndige – oppdager at det de hadde som idealer for sin frihet under løsrivelsen fra foreldrene, var en drøm. Og de innser “Jeg blir aldri så fri som da jeg var som barn/ungdom, hjemme hos mine foreldre” – det var egentlig små og få hjemmeregler og svært lite ansvar.

Når jeg var ungdom kunne jeg være en rebell, jeg kunne skille meg ut i fra alle andre – jeg trengte ikke å bekymre meg for å ha tak over holdet og mat på bordet. På den tiden hadde jeg beskyttelse og friheten, det var noen som ga meg støtte og beskyttet meg mot voksenansvar – Tenker mange unge voksne.

Mange lengter nok litt hjem til mor og far, noen ganger – til en trygg og relativ bekymringsfri tilværelse. Og derav ungdommens uavhengighet myte – som egentlig er en drøm.


Det som her er skrevet tar utgangspunkt i det som burde være en normal god og trygg oppvekst. Og er dermed skrevet vel vitende om at enkelte barn og unge opplever å bli fort voksne i ung alder, som følge av grove fysiske og psykiske overgrep i nærerelasjoner – det som egentlig skulle vært et trygt og godt hjem i barne og ungdoms årene. Disse barn og unge vil naturligvis ha et helt annet stå sted og helt andre aspekter de forholder seg til – noe som er forferdelig trist at noen skal måtte oppleve.

Ikke glem å lese det andre som er skrevet i denne kategorien: Familie / Barn
 

 

 

Likestilte partnere har mer SEX

Sex øker følelse båndet mellom partnere, og hjelper partnerne å vise sin kjærlighet til hverandre.

Men et problem er at SEX hyppigheten faktisk er dalende (nedadgående). I følge de undersøkelser som har blitt gjort. Å forklare hvorfor er ikke så lett, men det som fremkom som skilte seg ut, var de partnerskap der partnerne var likestilte – slik jeg så det ut i fra tall materialet og informasjonen som hadde blitt gitt. Men skal forsøke å forklare, så godt det lar seg gjøre.

To tidsmessige forhold kan forklare dette. For det første er faktisk færre mennesker i et partnerskap i dag enn før. Partnerne i et forhold har mer sex i gjennomsnitt enn det enkelte individer. Det betyr faktisk at flere enslige individer, har ikke så ofte sex – som mange tror. 

En annen grunn til at SEX hyppigheten er nedadgående (dalende), er at selv om partnere i et forhold har mer sex – så er de ikke likestilte, dermed går hyppigheten av SEX ned. Jo mer likestilte partnerne i et forhold er, desto mer SEX. Likevel er det noen partnerskap forhold der enkelt individene i forholdet fremdeles trives seksuelt, selv med skjevhet i likestillingen. 

Men en gruppe partnerskap forhold som faktisk skiller seg ut med økt SEX hyppighet, er i de partnerskap forhold der det var likestilling i delt daglig ansvar og utførelse av husarbeidet. I følge de undersøkelser som har blitt gjort.

Så for å forklare hvorfor de likestilte individene i et slik partnerskap forhold skulle ha noen større sex drift enn andre, lar seg ikke gjøre – da faktisk det ikke er kjønnsdriften alene som er grunnen for økt SEX hyppighet, men heller noe annet.

Faktisk det at de er likestilte i delt daglig ansvar og utførelse av husarbeidet, utgjør grunnen for økt SEX hyppighet. Dette kan da deles på flere faktorer i forhold til likestillingen i partnerskap forholdet.

For å nevne fire faktorer som bidrar økt SEX hyppighet for de partnerskap forhold der likestilling er delt daglig ansvar og utførelse av husarbeidet.

A. Delt daglig ansvar krever samarbeid, og samarbeid er grunnlaget for god SEX.

B. Delt daglig ansvar, frigjør tid – mer felles tid, muliggjør mer tid for SEX.

C. Delt daglig ansvar er rettferdig, og rettferdighet fører til et mer tilfredsstillende forhold mellom partnerne.

D. Delt daglig ansvar og fordelingen av husarbeidet gir begge parter mer fritid, selv om evt. en av partene skulle være hjemmeværende på grunn av barn eller mindre jobb byrde enn den andre part.

I dagens samfunn så er det jo slik at begge parter i et forhold, som oftest er i jobb – så sant ikke en av partene er hjemme for å ta vare på barn, eller har en mindre stilling enn en 100% stilling. Det er også ofte slik at arbeidstidene er forskjellige etc.. Derfor er det viktig at delt daglig ansvar og fordeling av husarbeidet, blir en selvfølge – det gir mer tid til begge parter i forholdet.

Delt daglig ansvar er rettferdig og viktig for parets sexliv, fordi en mangel på rettferdighet vil ofte føre til misnøye som tærer på den grunn relasjonen som egentlig burde være felles for begge parter. Samarbeid om det delt daglig ansvar er grunnlaget for et godt intimt forhold, uten samarbeide blir ikke “sengen klargjort” – slik at begge kan nyttiggjøre seg av den.

SEX handler om å uttrykke kjærlighet til partneren, men det handler også om glede – begge partnere sin glede. For å tilfredsstille partneren må du vite hva de vil og hva hver av dere finner sex behagelige – det betyr at samarbeid er viktig og muligens også det å inngå kompromisser slik at begge parters behov blir oppfylt. Noe jeg har skrevet om i andre blogg innlegg. 

Så de partnerskap der likestilling er det grunnleggende, og dermed at det er daglig delt ansvar og fordelingen av husarbeidet – Disse forholdene er bygget på rettferdighet, samarbeid og kommunikasjon som ikke bare gir positive følelser, men fører også til en “blomstrende” seksuell intimitet. 

Imidlertid er det faktisk slik at det i dagens par forhold, er slik at det er mange mangler i forhold til likestilling mellom partene. Mange av disse likestillings utfordringene kommer av inngrodde oppfatninger av manns/kvinne rollen i et forhold, og ikke minst i forhold til samfunns forordninger som vanskeliggjør eller bidrar negativt i forhold til likestilling i hjemmet.

Samfunnet som helhet har en stor utfordring for bedre tilrettelegging for muliggjørelsen av likestilling i forhold til partnerskapet i et forhold og i hjemmet. Men også i forhold til samfunnets lover og forordninger.

Ikke glem alt det andre skrevet om sex og samliv i kategorien her på min blogg: HELSE/SAMLIV

Så, hvordan er likestillingen i ditt partnerskap?