Hvorfor en forvaringsdom…..

 Innlegget leser du her:

12 ÅR FENGSEL FOR DRAPET PÅ SØRLANDSSENTERET, SKANDALE !


Som det da fremgår av mitt innlegg på dette, så vil en forvaringsdom kunne gi jenta en bedre avklaring på de utfordringer hun har. Det er å forstå slik at en forvaringsdom er ubegrenset i tid, selv om det settes en tid og en minste tid også.

Minste tiden betyr at saken kan vurderes på nytt ved minste tidens utløp, og skal vurderes på nytt ved forvaringsdommens utløps tid – ved sist nevnte vurdering kan det idømmes ny forvaringstid (5 år), noe som da kan skje så hvert 5 år hele personens livstid. Men en forvaringsdom vil også kunne medføre at vedkommende slipper ut raskere, men ikke før minste tiden er oppfylt.

Når man får en ren fengsels straff, så er det med begrunnelse i at man er funnet tilregnelig og at gjentagelses faren ikke er så høy som ved en forvaringsdom. Men her er også problemet, for de som da denne unge jenta – som har utvist psykiske utfordringer, i likhet med mange andre som får fengsel straff i kortere eller lengere perioder.

Og igjen må man skille mellom voksne individer og barn. Voksne individer vil om noe også ha en større utfordring med å få en løsning på sine psykiske utfordringer enn det et barn ofte vil ha, men det er da naturligvis veldig individuelt. Å forutsi hvordan et ungt sinn vil utvikle seg og kunne endres er svært vanskelig, det samme gjelder da også for voksne individer – men generelt sett vil det altså være lettere å “forme” et ungt sinn.

En forvaringsdom skal ha et annet innhold enn vanlig fengselsstraff, det skal under gjennomføringen av forvaringsdommen være fokus på endring – her under slike tiltak som samtalegrupper, skole/utdanning, arbeidstrening, fritidsaktiviteter og individuell behandling. Under en ordinær fengsels straff vil den straffe dømte som oftest få tilbud om noe skole og evt. arbeid/syselsetting i fengselet. Dermed vil en forvaringsdom også være forpliktende for staten å følge opp og tilrettelegge den forvaringsdømte sine muligheter til endring og forbedring, også etter at den forvaringsdømte er sluppet ut etter fengselsoppholdet.

Med en forvaringsdom så er det altså endring av den forvaringsdømte som skal til for at den forvaringsdømte kan bli løslatt, og det må dokumenteres at vedkommende ikke lenger utgjør en fare for samfunnet.

Personer som var utilregnelige i gjerningsøyeblikket kan idømmes særreaksjonene tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, men nå har retten funnet jenta tilregnelig – dermed er ikke dette noe alternativ. Enn om det kanskje kunne også vært aktuelt med en slik dom for de som er funnet tilregnelige, men da kreves det en endring av lovverket – Noe som synes kunne være aktuelt i enkelte saker, men det er noe for de lovkyndige å diskutere og vurdere på et høyere nivå. 


Så derfor etter diskusjonen, så falt det nærmest å si at en forvaringsdom ville gitt den unge jenta et større utbytte – med tanke på å få en avklaring på de psykiske utfordringene hun har, og det kommende livet hun vil få.


Nå er det mange som egentlig burde få samme avklaring og hjelp av unge lovbrytere, som i dømmes fengselsstraff – men da kreves en endring av lovverket.  I dag er det slik at svært mange unge lovbrytere blir gjengangere i rettssystemet og fengselssystemet, all den tid de ikke får en god avklaring i forhold til de utfordringer de har eller hjelp de trenger i etter tid. I dag sendes fremdeles unge lovbrytere tilbake på gata, med en bærepose og noen hundrelapper i lomma – klar deg selv, straffen er sonet. Og der står de da……….

Nå skal det ikke på noen måte bli slik at det skal være “lønnsomt” å bli ung lovbryter, men hjelp må ytes slik at disse får et anstendig liv – det vil være samfunns og økonomisk besparende i lengden, for realiteten er at mange unge lovbrytere ofte til slutt blir trygde mottakere, Ofte også en gjenganger innen psykriatrien, helsevesen, rusomsorgen etc..

 

Og nå blir det å avvente å se om det blir en anke til høyesterett, eller hva annet som skjer….

 

6 kommentarer
    1. Det er riktig at det er for mange som ikke får den hjelpen de trenger. Håper bare at flere kunne se det samme som du nå ser.

    2. Lena: Takk 🙂 Ja, det trengs en omlegning av rettssystem etc. – men det er vanskelig å få politikere etc. til å se dette, de er for opptatt av sitt eget personlig jeg. Men du kan jo hjelpe, ved å presse på den politiker’n du kanskje kjenner etc..

    3. Som jeg håper at andre fler skal se det samme som deg. Det er så mange der ute som ikke får hjelp. Nei, det skal ikke være greit/lønnsomt å være lovbryter, og i den saken her har henne frarøvet ei ung jente livet. Når det er sagt, så kan jeg jo undre meg hvilket liv hun går i møte i fengsel…. når hun kommer ut…. ettervern… ? Jeg har jobbet i psykiatrien og for noen- som får rett hjelp- går det bra med til slutt…og gjerne de som «roper» om hjelp, ja, det er trist at det må skje noe ulovlig før en får hjelp…og har en historie fra barnevernet… ja, det er et eget kapittel….
      Daglig blir det presset på av vi som jobber med rus/ psykiatri, ofte blir vi lovet besøk av ministere, her ordner brukere i stand og ENDELIG skal de få si noe, men kommer dem, nei, avbestiller i «siste time». Brukerne ble faktisk lei seg og hvordan følte de seg etterpå, jo, udugelige og ikke værdt noe. Nå snakket jeg meg litt bort, men er engasjert.
      Ønsker deg en fin dag:)) og et vedig godt skrevet innlegg, lett å forstå:)

    4. Orkidedatter: Beklager sent svar, kjære Orkidedatter 🙂 Det ble plutselig litt problematisk her, ei lita jente kom – smilte og var glad når hun gikk 🙂 Jeg har som skrevet/sagt før gjennom mange år nå, forsøkt å få politikere og barnevern til å forstå og å ta grep ovenfor disse utsatte barna (men enn så lenge har få vært lydhøre).

      Straff fortjener også disse unge som gjør slike tragiske handlinger, men en straff med mening og mål – det er også et aspekt ved dette som svært mange glemmer, det at disse unge i sin handling også påfører seg selv traumer. Traumer de må leve med resten av livet, veldig ofte – svært ofte så begynner disse unge å se seg selv som harde kriminelle, og dermed glir de lettere inn i negative miljøer.

      Hvilket liv hun vil kunne få senere kan det sies mye om, det som er avgjørende er først og fremst hennes egen utvikling – men like mye også samfunnets og andre individer rundt henne, den dagen hun forhåpentligvis skal tilbake til samfunnet. Men gennerelt sett, ut i fra det jeg selv har sett – ut i fra dagens samfunnsholdninger og individers avstrafningslyst, så vil livet hennes bli en stor utfordring å takle.

      Og slike tingen må hun gjøres forberedt på å møte og takle – for fordømmelsen er som oftest større enn forståelsen i samfunnet, gennerelt sett. Jeg har sett for mye av negative holdninger til individer som henne og andre som da har havnet på et litt annet plan/nivå en den allmenne man/kvinne.

      Personlig så skulle jeg ønske å besøke henne, snakke med henne – mest av alt holde rundt henne og gi henne en god varm klem, men det er desverre en umulighet i forhold til den situasjonen hun befinner seg i. I likhet ønsker jeg også det samme i forhold til de som har blitt rammet av hennes handlinger, for de trenger også å få en god avklaring og støtte.

      Men det er nå bare meg og slik jeg er, skal ikke være “gjerrig” på en klem i alle fall.

    5. <3Så godt at hun smilte når hun gikk, henne jenta:)) heia deg.
      En god varm klem for den ene eller den andre her også, raushet og «varme» blir det aldri nok av<3
      Tusen takk for et svar som «varmer» mitt hjerte, jeg blir også klokere av deg.
      Negative holdninger har vi i «bøtter og spann», dessverre.
      Interessant med arbeidet som Randi Rosenqvist også gjør...
      Ønsker deg en super fin mandag og uke:-)

    6. Orkidedatter: En sen frokost i dag, alt har blitt litt forskjøvet – men slik er livet etter en litt urolig natt, med problematiske utfordringer og gråt.

      Randi har jeg pratet med ved flere anledninger, det står respekt av det hun gjør – en til tider utakknemmelig jobb, med voksne voldsutøvere.

      Til daglig jobber hun jo ved ILA Landsfengsel og Forvaringsanstalt, ikke langt unna Eiksmarka. Hun mener da også at selv de værste voldsutøverne må få ha et verdigliv, selv om de værste må sikres livet ut – noe hun har fått mye hets for fra vanlige folk, hun har også mottatt flere trusler.

      Hun jobber da opp mot som sagt voksne voldsutøvere, et svært vanskelig arbeide – spesielt med tanke på den endring etc. disse må få i forhold til tanke og handling mønstre (noen vil nok aldri kunne endres).

      Men det har da vært flere “kamper” om kring dette, selv så husker jeg kampen for mer helsepersonel etc. inn i norske fengsler alt tilbake til 1989 – og nå sist her i fjor. Jeg stod selv opp mot politikerne på dette feltet nemlig selv alt i 1989. Og var alt i 1987 med i prosjektet til IKTS (Thore Langfeldt) og ATV (Alternativ til Vold, Per Isdal). Så da skjønner du kanskje hvor lenge og vanskelig dette egentlig er, for holdninger etv. i samfunnet er fortsatt langt under – selv hos politikere og statlige institusjoner (BUF etat/dir, barnevernet, etc)

      Ha en flott uke du også, selv blir det omveksling her for meg på onsdag 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg