Fri tale eller hat-kriminalitet?

Retten til ytringsfrihet er et høyverdig prinsipp, men historisk sett hatt en dobbel standard når det gjelder hvilke uttalelser og holdninger som anses verdig å beskytte.

Hatefulle ytringer rettet mot enkelt grupper og personer med lavere status, står i sterk kontrast til hatefulle ytringer rettet mot andre grupper og høy makt individer – den førstnevnte typen ytring er således ikke berettiget av noen form av beskyttelse av ytringsfriheten og dermed skal være straffbar, så i følge de som tilhører den andre nevnte ytringsfriheten gruppen. Men det er da å betrakte som stigmatiserte grupperinger/individer, når enkelte uttaler hatefulle ytringer i mot disse. Men realiteten er faktisk også den at den andre gruppen av hatefulle ytringer mot den første gruppen/individ er like stigmatiserende for disse individer/grupperinger.

Det har blitt gjort flere studier av ulike typer hatefulle ytringer, og alt peker da i mot at den ene siden ytrer faktisk mer hat enn den andre. Dette handler da om den klassiske høyre og venstre siden i politisk og samfunnsmessig struktur valg, noe som da faktisk bygger oppunder en samfunn splittelse.

Det har blitt funnet at høyere nivåer av fordommer (hate fulle ytringer) mot enkelt individer og grupperinger på den ene siden, mens på den andre siden er de da et høyere nivå av fordommer (hate fulle ytringer) mot grupperinger og så enkelt individer. Altså hva som kommer først er det viktige for de hatefulle ytringene, om det er individet eller grupperinger som kommer først i de hatefulle ytringene. Men begge sider vil da altså bryte individers rett til ytringsfrihet og menneskerettigheter, men også grupperinger rett til å eksistere. Uavhengig av hvilken side som ytrer sine hatefulle ytringer, vil de altså bryte mot de etiske og moralske grunnleggende prinsipper for samspill mellom medmennesker. 


Fra Yale University:
I et arbeid som utvider disse funnene som ble offentliggjort i januar 2018, undersøkte Gina Roussos og Jack Dovidio (begge ved Yale University) om personer ser fordomsmotiverte kriminelle handlinger som beskyttet av retten til fri tale. De undersøkte også de potensielle juridiske implikasjonene av disse oppfatninger, ved å måle enkeltpersoners vilje til å støtte hat-kriminalitet for slike handlinger. Juridisk betegnelse av en forbrytelse som hat-kriminalitet er viktig fordi den øker straffen for gjerningsmannen. Og spesielt dersom forbrytelser er rettet mot medlemmer av stigmatiserte grupper spesielt.

Roussos og Dovidio antydet at fordi hat-kriminalitet krever bevis for en fordomsmotivasjon, og fordi rettferdiggjørelse av en oppførsel kan redusere oppfatningen om at den er motivert av fordommer, oppfatter en kriminell handling som mer beskyttet av Ytringsfrihet vil være forbundet med mindre støtte til hat kriminalitet i forhold til loven. Videre ville enkeltpersoner som varierer i nivåer av fordommer, se fordomsmotiverte forbrytelser rettet ulike individer og grupperinger, uansett hvorvidt handlingen var beskyttet av rettighets rettigheter.

Disse resultatene har implikasjoner for hvordan fordomsmotiverte forbrytelser blir behandlet av det juridiske systemet. De foreslår at om en fordomsmotivert kriminalitet, vil domstolsslutninger trolig hengsles på en rekke faktorer, blant annet: tolkning av loven, jurymedlemmernes fordommer og oppfatninger av hat kriminaliteten som kan være beskyttet av ytringsfriheten.
(oversatt og fortolket av undertegnede)


Funnene fra arbeidet til Roussos og Dovidio bidrar til det empiriske arbeidet som viser at oppfatninger av hatefulle ytringer som er beskyttet mot straff er faktisk i samsvar med ytringsfriheten som stadfestet i menneskerettighetene. Men for å unngå å forsterke doble standarder i læring og tilnærming til ytringsfriheten som nedfelt i menneskerettighetene, må man med nødvendighet anerkjenne og ta skritt for å ta opp måtene som grupper og individer har forståelse av og kan forandre våre oppfatninger av retten til ytringsfrihet.

Dette er da et ømtålig og vanskelig tema, da begge sider vil føle at deres rettigheter vil bli tråkket på – som følge av deres oppfatning og stå sted i forhold til den andre siden. Men det er derfor slik jeg ser det svært viktig at de etiske og moralske grunnprinsipper, og da også gjensidig respekt for den andres overbevisning respekteres og anerkjennes. Derfor er det viktig at det helt i fra begynnelsen av i en skole/opplærings situasjon vektlegges at alle har de samme rettigheter til ytringsfrihet, men innen for rammen av de til en vær tid gjeldende etiske og moralske normer og verdier i samfunnet.

Noe jeg da mener vil bli best ivaretatt ved å få en forståelse for og etterlevelse av prinsippet:

«Ethvert menneske skal tilkjennes så mye frihet som er forenlig med en tilsvarende frihet for alle andre»

 

 

6 kommentarer
    1. Det er alltid veldig reflekterende og lærerikt og lese dine innlegg. Takker også for ditt faglige nivå<3 og at du tar med forskning. At du også deler av deg dine synspunkter, erfaringer og opplevelser er berikende for meg som leser.
      Tusen takk:) håper alt er bra med deg:)

    2. Et eksempel på dobbeltmoral når det kommer til begrensninger av ytringsfriheten, er faktisk alt hva som overhodet ikke aksepteres når det kommer til spesifikke raser, folkeslag & befolkningsgrupper, men som er fritt frem når det kommer til lyshårede damer, -altså blondiner. Bare prøv å bytte ordet ‘blondine’ i de utsagnene som fremmes ang disse med f.eks utlending, araber, afrikaner, jøde, eller whatever , så ser en faktisk hvor ugreit dette faktisk er..

    3. Gry Henriksen: Det finnes vel noe som er verre enn “blondiner”, når det kommer til akkurat det feltet – nemlig “Blåøyde blondiner”. Men for meg er det jo såre enkelt, skallet som jeg er 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg