Psykisk helseproblem eller puberteten?

Vi ser hvordan nivåer av stress hos barn og tenåringer vokser, med økende depresjon, angst og andre utfordringer å håndtere. 

Barn og ungdommers usikkerhet og mangel på kontroll, tider med rask uforutsigbar forandring. Endringer som resulterer i massive forandringer; hormonelle, fysiske, seksuelle, sosiale, kognitive, nevrologiske, etc. Pubertet gir høyere om mer aggressive holdninger, atferd, stemninger og humør som kan se ut som psykisk ubalanse, uavhengig av situasjonen.

Det er ikke alltid lett å skille mellom det normale i puberteten og et mulig psykiske helseproblem, som krever faglig oppmerksomhet. Men noen holdepunkter kan være godt å vite om og å ha i bakhodet, slik at man er bedre rustet og forberedt på denne voldsomme forandringen barnet/ungdommen gjennom går – så kanskje man som foreldre kan være litt mindre bekymret, og heller være støttende i barnets/ungdommens utvikling.

Noen punkter til bedre forståelse og hjelp:

A. Har barnet ditt minst en god venn? 
Selv om de fleste barn og unge tenåringer har flere venner, så kan bare en nær venn nok til å komme gjennom denne perioden med utfordringer. Hvis barnet ditt der i mot ikke har en nær og god venn, så er det en grunn til bekymring og til å vurdere profesjonell hjelp.

B. Har barnet eller ungdommen minst en aktivitet som en hobby/fritids aktivitet – utover evt. data spill? 
Som med en venn, eller en voksen – er en hobby/fritids aktivitet nok til å opprettholde et barn eller ungdom sosiale og mentale kontakt med omverden gjennom disse utfordrende årene puberteten varer. Så lenge  hobby/fritids aktiviteten innebærer å tenke, lære og/eller utvikle seg som individ.

C. Er barnet ditt lykkelig? 
Det er normalt for pre-tenåringer og tidlige tenåringer å uttrykke mer aggressivitet – irritasjon og sinne enn når de var yngre, spesielt med foreldrene sine. Det er viktig å se etter balanse. Hvis barnet ditt aldri virker lykkelig eller tilfreds, er det en grunn til bekymring og til å vurdere profesjonell hjelp.

D. Har barnet en voksen person som det kan snakke med? 
Dette er kanskje ikke deg (som foreldre) i den perioden puberteten akkurat nå er, og det kan komme av flere grunner (barn og ungdom protesterer ofte mot sine egne foreldre på den måten). Så det kan være en annen slektning, en lærer eller noen andre – noen som er der for kunnskap og støtte når verden virker uoversiktelig, vanskelig og helt “crazy” for barnet/ungdommen som er i puberteten. Oppdager eller mistenker at barnet/ungdommen ikke har noen slik voksen person å prate med, er det grunn til bekymring og til å sterkt vurdere profesjonell hjelp.  

E. Er barnet/ungdommen opptatt av/engasjert i noe som kan være til skade for de? 
Dette inkluderer alkohol, narkotika og/eller andre rus midler (piller), skader de seg selv med vilje (cutting), utviser de overdreven seksuell promiskuitet, skulker barnet/ungdommen mye fra skolen og omgås kanskje andre som virker å ha en negativ påvirkning på barnet/ungdommen. Først ta det med ro, det er normalt at et barn/ungdom er interessert i alle disse tingene – det er en del av selv læringen til å bli voksen. Men det er på tide å søke hjelp hvis du tror eller mistenker/oppfatter det som om at ditt barns trivsel/velvære eller liv er truet som følge av en mulig avhengighet av noen av disse aktivitetene – da må man søke profesjonell hjelp umiddelbart. 


Så hvordan kan man ellers være støttende for barn/ungdom som foreldre i den utfordrende pubertets tiden.

Man bør være tilgjengelig når de trenger hjelp og veiledning, det kan utgjøre forskjellen mellom en god eller dårlig beslutning – kan hindre farlig fremferd. 

Man bør unngå å være over kritiske, ikke være direkte dømmende – viktig å huske at puberteten er en tid med utprøving, finne de samfunnsmessige grenser og det å finne sin plass i det sosiale samspillet.

Man bør rettlede/veilede for å finne balanse, puberteten er en tid full av stress. Alle trenger vi en vis balanse i våre liv, men det gjelder spesielt for unge i puberteten. Sørg for muligheter for refleksjon, god søvn, god ernæring og muligheter for sunne aktiviteter.

Smil og vær positiv til barnets/ungdommens trang til utforskning av grenser, egen personlighet og utvikling – forvent strømspørsmål og konflikt, men ikke prøv å styre barnet/ungdommen for mye. Puberteten er en tid da lærdom gjøres ved å feile, og å la barnet/ungdommen selv få erkjenne og føle de feil som gjøres.

Vær fleksibel, men også med visse klare grense settinger. Hvert barn/ungdom er unikt, med individuelle behov og preferanser, og disse utvikler seg over tid – det er den utviklingen puberteten er en del av, ikke glem at du som voksen selv var vært i puberteten. Mange voksne har lett for å glemme nettopp dette, og ser seg selv kun som det individet de selv ble etter puberteten. 


Håper dette kan være til litt hjelp, med å forstå og hjelpe til med barn/unge i puberteten. Men er man usikker, er det alltid best å oppsøke faglig hjelp og rådgivning.

 

5 kommentarer
    1. Så viktig så viktig så viktig. Kjempe bra innlegg, herlig<3 Tusen takk. Erfaring i jobbsammenheng er at punkt D kan være vanskelig for foreldrene, vanskelig å akseptere for foreldrene vil gjerne være de første som blir betrodd til... men så utrolig viktig for barnet å kan henvende seg til andre i «foreldreopprøret». Bra at du skrev om dette:)

    2. Skogens Sønn: Nei, mye som “står på hodet” for en tenåring – Det er viktig å ta med seg sin egen lærdom, på godt og vondt. For den egen erfaringen man har bør kunne danne et godt grunnlag for å forstå ungdommen. Fortsatt fin sommer 🙂

    3. Orkidédatter: Takk 🙂 Ungdom har ofte mer fokus på opprør og protest mot foreldre, derfor er det viktig at de faktisk har en voksen person ellers de kan betro seg til. Ikke alle er like heldig slik jeg var når min jente ble “voksen” – hun kom til meg med de vanskelige spørsmål. Jeg var med henne selv på lege besøk, når det var snakk om p-pille etc.. Mye som ofte mødre gjør samens med sine døtre, men for meg falt det naturlig å gjøre også dette – mye kom nok av at jeg har tatt meg av skole, lege, helse kontakt etc. med at jeg var stort sett hjemme på dagtid når hun vokste opp, med at jeg nesten utelukkende hadde natt arbeide i de årene.

      Men det var lære rikt også for meg, jeg fikk bedre innsikt i unge jenters handle mønstre og tanke gang – samtidig så ble det også kanskje knyttet et sterkere bånd mellom meg og min datter, enn det som ofte er vanlig mellom fedre og døtre.

      Fortsatt god sommer 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg