Den sosiale, sjarmerende, men hjemlige overgriperen

Etter å ha tilbrakt over tre tiår med vold og overgrep, har jeg opplevd at gjerningspersoner kan fly under radaren i årevis. Fordi de er i stand til å gjemme seg bak sjarm og (feilplassert) troverdighet.

Hvordan et offer forsøker å dekke over det, kan avsløre forbrytelsen. Offentlig utseende avslører overgrep skjedd i det private hjem.

I noen tilfeller blir venner og kollegaer av offeret sjokkert når sannheten kommer frem. “Vi møtte vedkommende mange ganger, uten å kunne se det” forklarer de. “Vedkommende var fantastisk! – Det må sikkert være en feil.” Dessverre var den eneste feilen offerets valg av partner.

Den sanne personligheten til sosialt sjarmerende, karismatiske og troverdige partner overgriperne avsløres indirekte, gjennom røde flagg som indikerer aggresjon. Ofte gjennom ord, uttrykk og relativt små handlinger – i det sosiale samspillet til andre.

Mange voldsofre i nærerelasjoner forsøker å skjule overgrepet – både bokstavelig og figurativt. Imidlertid ser man bevis på et turbulent hjemmeliv ofte gjennom et offers følelsesmessige distansering på arbeidsplassen, så vel som fysiske tegn. Ofte med beskrivelser om uhell, som blir karakterisert som hyppige “ulykker”.

Slike unnskyldninger er ofte blitt en nødvendighet for den voldsutsatte, da vedkommende har havnet i en psykisk underlegen stilling i forhold til voldsutøveren (det være seg både fysisk og psykisk vold). 

Mange overgripere forsøker å dominere og kontrollere sine ofre ved bevisst å påføre fysiske skader, ofte like før de forlater sitt offer for å arbeid eller en sosial samling. Dette resultere i at skadene som er påført ofret, gjør at den voldsutsatte ofte ikke deltar i sosiale samlinger eller velger å være hjemme fra sitt arbeide – og mange unngå å bli sett offentlig før skadene er helbredet.

Men hvis et offer allerede har gått glipp av en betydelig del av arbeidet, eller ikke er vert aktiv i sosiale begivenheter over lengre tid. Kan vedkommende velge å forsøke å dekke over så mye av skaden som mulig, ofte med kosmetiske eller medisinske virkemidler. Ofre som velger å møte verden under slike omstendigheter, skjønner ofte ikke hvor åpenbart utviklingen av skader er for dem rundt dem. Noen bekjente kan faktisk se skadene og da hvordan disse har utvikler seg, over tid. Disse observasjonene blir ofte gjenstand for spørsmål og bekymring, som ofte blir møtt med utrolige forklaringer på hvordan skaden oppstod. Det er her andre utenforstående ofte ser, men like vell ikke ser – sammenhengen mellom skader og tidligere fravær fra sosial omgang, som relatert til hverandre. Og dermed blir den voldsutsatte overlatt til seg selv.

Men ikke alle overgrep gir synlige merker. Enkelte gjerningspersoner begrenser deres overgrep til former for fysisk aggresjon som å presse og skyve, noe som ikke gir synlige merker/sår. Andre er enda mer subtile og styrer sine ofre gjennom taktikk som dominasjon, trusler og ydmykelse (ren psykisk vold).

Utenforstående er ikke opptatt av mellommenneskelige dynamikk i et voldelig forhold. De har ingen anelse om hva som foregår hjemme hos den voldsutsatte, selv om de har møtt både overgriperen og offer i sosiale eller arbeids sammenheng. Det er som regel kun der overgriperen også er voldelig ovenfor andre i sosiale eller arbeidsrellaterte sammenheng, at enkelte utenforstående reagerer – og tar grep/følger opp sin mistanke om partner vold/vold i nærerelasjoner.

Familie, venner, bekjente og arbeidskolleger føler seg ofte maktløse for å hjelpe et offer for eller mistenker at noen blir utsatt for overgrep. De ikke vet nøyaktig hva som skjer bak lukkede dører, og prøver de å ta initiativ og spør blir de ofte møtt med en fornektelse på at det skjer noe overgrep. Derfor er det viktig å få større kunnskap om voldsovergrep i hjemmet, for å kunne bekjempe problemet – og hjelp til den overgrepsutsatte kommer raskere.

Hvis du mistenker at noen blir utsatt for partnervold, så er det din plikt å handle. Først ved å tilby den du tror eller mistenker blir utsatt for overgrep, din støtte og hjelp.


Er du usikker på hvordan du evt. kan hjelpe noen du tror eller mistenker blir utsatt for vold i nærerelasjoner (partnervold). Kan du få ytligere veiledning og hjelp ved å ringe selv, eller be den som du tror eller mistenker blir utsatt for partnervold om å ringe.


Hjelpetelefonen tlf.nr:
116 123. Du kan ringe hele døgnet. Du kan være anonym. Du få hjelp til å finne fram til andre hjelpetilbud i nærheten av der du bor.

Mannstelefonen tlf.nr: 22 34 09 60, mandag til fredag kl. 17 – 20 (unntatt de fleste høytids- og helligdager). En hjelpetelefon spesielt for menn.

Støttetelefonen tlf.nr: 800 40 008. For alle som blir utsatt for kriminalitet, som trenger støtte og veiledning. Telefonen er betjent alle hverdager mellom kl. 09:00 og 15:00


Del gjerne det jeg skriver – å få ut informasjon er viktig.

Ikke glem å lese det andre som er skrevet i denne kategorien: Familie / Barn

Har du noen tanker rundt partnervold – vold i nærerelasjoner?

 

5 kommentarer
    1. Har opplevd 3 tilfeller med venninner, hvorav jeg i det ene tilfellet virkelig ble involvert.. De leide i etasjen over meg, og endte faktisk opp med å føle et enormt ansvar for å oppdage og stoppe episodene.. Han passet på at konfrontasjonene skjedde der vi ikke kunne høre de fra stuen, men måtte ut i gangen og toalettet. De øynene hans når dette pågikk, var helt fucking utrolig. Det var helt tomt, i mangel på noe bedre uttrykk. -Som om ‘sjelen’ var borte.. Det var akkurat som å se på en zombie, liksom!.. Men like fullt gikk jeg imellom, da! Det er noe som ‘klikker’ i det jeg kommer opp i ekstreme situasjoner som gjør at jeg blir regelrett fryktløs. At jeg ikke fikk meg en real lusing selv [for å si det mildt], vil jeg nok tro var pga at den ‘sytråden’ av en tilknytning han hadde igjen til virkeligheten besto av vissheten om hvem bestekompisen min er.. Gudsjelov ble dette forholdet slutt etterhvert, men jeg kan love at det var rimelig heavy mens det varte!..
      I det første tilfellet, klarte hun imidlertid å komme seg ut av forholdet etter den første [virkelige] voldsepisoden. Det var til gjengjeld litt av en ‘episode’, da hun var nærmest ugjenkjennelig etterpå.. Vi var ikke mer enn i begynnelsen av 20 -årene da dette skjedde, men like fullt gjorde dette tilfellet meg fullstendig klar over at dette kunne skje ALLE. -For hun var helt åpen på at hadde det ikke vært for at foreldrene og oss vennene tok såpass grep som vi gjorde, ville hun antagelig gått tilbake. -Og dette er seriøst den SISTE på planeten en skulle tro ville kunne finne på å la seg manipulere til å gå tilbake etter noe sånt..
      Hva jeg selv angår, så viste den sist refererte episoden meg at jeg faktisk ikke kan garantere aldri å havne i en slik offerrolle. Men når det er sagt, har jeg oxo forstått at mine foreldre, og spesielt min mor har gitt meg en uvurdelig ballast ved å ha gjort det klart oppveksten igjennom at du går ved det minste tilløp til vold, -om det så er på bryllupsnatten, om du befinner deg langt ‘faenivold’ unna Norge, om du ikke har klær.. -Whatever ‘umulig’ omstendigheter det måtte være rundt det å gå, så går du.. Dette har vist seg å ha gitt meg en visshet om aldri å tenke på penger foreldrene mine ev. ville tape, el omverdnens ev reaksjon som de jeg har diskutert dette med ønsker de hadde.. Så selv om slikt aldri kan utelukkes, har jeg nok iallefall bedre odds for å gjøre det rette enn de fleste..

    2. Gry Henriksen: Det er trist og vondt når slikt skjer, og samfunnet/befolkningen må bli flinkere til å reagere. Nå skal jo de som er slik voldelige (uavhengig av kjønn) ha sin rettmessige straff, men de må også få hjelp til å få behandlet sine voldelige tendenser. Svært ofte er det mennesker som sliter med å ha kontroll på sin egen avmakt følelse, som blir voldelige – det er ikke så ofte at det kommer av de store psykiske utfordringene. Ofret for disse grufulle handlingene må også få adekvat hjelp, ofte har de bare fått et klapp på skulderen – “nå er problemet borte, så nå blir alt mye bedre igjen”, men slik er det faktisk ikke. Mange av de går i årevis med psykiske utfordringer som følge av dette, og det kan lett avhjelpes ved riktig hjelp – og umiddelbart etter at hoved problemet/voldsutøveren er fjernet fra den daglige kontakten. Men et aspekt ved dette, er da kjønns fordelingen – hvor vi ser en klar fordeling i formen av utøvd vold. Menn er som oftest mye mer fysiske av seg i utøvelsen av volden, mens kvinner er mer psykologiske i utførelsen av volden. Men det finnes da også mange eksempler på det motsatte også, voldelige kvinner og psykologisk vold fra menn.
      Men dette er da også et samfunnsproblem som er mye større enn det mange tror, faktisk. Det har noe med volds arven i samfunnet, som har hvert gjennom generasjoner – en utfordring i samfunnet, som vi nok vil måtte leve med i lang tid ennå – beklagelig/uheldigvis.

    3. Jeg synes virkelig du har fått en fin blogg.
      Det er til tider vanskelig å få ut så viktige budskap.-og mange velger ofte å ta imot “ubetydelige” beskjeder som ikke innebærer å tenke så mye.
      Men synes du får det rimelig godt til altså 🙂
      Ha en strålende dag selv Mr. Black Rubber Duck;)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg