Selvmord blant tenåringer

Hva kan vi gjøre for å forhindre selvmord blant tenåringer?

Selvmord er dypt tragiskt uansett alder, men spesielt ille er det når barn/ungdommer gjør dette. Dette er et veldig følsomt og vanskelig tema, men svært viktig å være åpne om. Det er knyttet så mange tabu rundt dette, og disse tabu’ene må vi få bukt med – det må vi gjøre med mer åpenhet rundt dette med selvmord.

Selvmordene blant tenåringer har økt, og det er noe som er alarmerende. Kjønns fordelingen er mindre viktig, for det er både jenter og gutter som ender livet sitt på denne tragiske måten.  Angst, depresjon og sosial stress er noen av de kanskje viktigste årsakene til disse tragiske selvmordene. Unge mennesker som føler og opplever angst, depresjoner, ensomhet, utilstrekkelighet og sosialt lite tilhørighet.

Det er tydeligvis at stress områder vi i dag står ovenfor er for mange tenåringer vanskelig å takle. Hvordan kan vi da støtte tenåringer. Hva kan vi gjøre for å hjelpe dem med å finne måter å redusere deres angst, depresjon og sosiale stress? Hvordan kan vi gi dem sitt eget sikkerhetsnett (kunnskap) til selv hjelp, når de føler at de står alene?

Det skremmer hver og en av oss, at unge mennesker velger å avslutte sitt eget liv – vi bryr oss om vår ungdommer/barn. Jeg har mine tanker om hva som kan hjelpe ungdom, og det på et grunnleggende nivå – men tror ikke at det finnes en fasit, et hvert menneske er unike i sin tankegang. Men noen felles trekk finnes, og det er i de felles trekkene forhåpentligvis en mulig hjelp kan finnes.

Men for å avhjelpe mange av de utfordringene barn/ungdom opplever, må vi begynne alt i tidlig alder. Så tidlig som på barneskolen som en del av undervisningen, og da ikke bare som en generell innføring i mental helse. Det må være litt mer målrettet opp i mot hver enkelt, det som må inn er undervisning i selvmedfølelse – og det må tilpasses den enkelte. 

Selvmedfølelsen bør bestå av tre elimentære tingen/komponenter: 

* Tilstedeværende tekning – lære å tenke positivt (ha et balansert perspektiv når det gjelder følelsesmessig utfordrende og vanskelige hendelser).
* Mennesklig innsikt og forståelse – forstå at de “kamper” den enkelte opplever i forhold til det sosiale samspilet (om det er angst, depresjon eller sosialt stress) er det en del av det å være menneskelig.
* Selvhjelp (behandler oss selv snilt – når vi selv sliter, på samme måte vi behandler gode venner når vi ser de sliter).

Og denne læringen om selvmedfølelse og oppmerksomhet, må følge barnet/ungdommen gjennom alle obligatoriske skole år (barne-, ungdom- og videregående skole).

På den måten vil barn/ungdommer bli mer selvbeviste, og trolig bli mindre engstelige, mindre stresset og mindre deprimerte – og vil være beskyttet mot mange av de negative konsekvensene av lav selvtillit og traumatiske hendelser, etc.. Slik vil trolig ungdommer/barn bli mer fornøyd med livet, og opplever flere positive stemninger – fremfor negativitet.

Det er viktig å få ungdommer/barn til å si til seg selv: “Jeg liker meg selv“. Men også at de sette ting i perspektiv – i forhold til dem selv og samfunnet som helhet – de får større selvtillit.

Selvmedfølelse vil hjelpe barn/ungdomer med å hjelpe seg selv, og ikke minst et kraftig verktøy for håndtering av de utfordringer barn/ungdom står ovenfor – nettopp gjennom hele oppveksten.

Å tilby barn og tenåringer muligheten for å være snill mot seg selv gjennom selvmedfølelse, vil nok ikke være eneste løsning, men sannsynligvis en god måte å forhindre selvmord – om ikke alle, så i alle fall trolig mange. 

Men først må alle bli litt mer åpne i forhold til dette med selvmord, å få bort tabu’er er nok det som har potentsial til å gjøre en virkelig stor forskjell i samfunnet som helhet – til å begynne med.

Dette er nå mine tanker om hvordan man trolig kan få ungdom/barn i fra å begå selvmord – ingen fasit, men en mulighet.

Ikke glem å lese det andre som er skrevet i denne kategorien: Familie / Barn

Hvilke tanker gjør du deg rundt dette?

Trenger du hjelp – Ring Mental Helse – Hjelpetelefonen: 116 123

5 kommentarer
    1. Verden har dessverre blitt mye hardere. Det er så mange krav til de unge. De unge er også meget opptatt av utsende og det materielle. Venner er viktigere enn familie for de som er unge. Så det er meget viktig at de har venner. Selv har jeg en sønn på 11 år som er mer eller mindre uten venner. Vi skal flytte, slik at vi kommer til et annet miljø. Vi selger her, da vi vil at sønnen vår skal få det bedre. Om det blir bedre, vet jeg ikke. Men jeg er villig til å ta den sjansen, da keg er meget sikker på at det ikke kan bli verre enn det er. Det viktigste vi foreldre gjør for barna våre er å stille opp for barna våre og virkelig se barna og deres behov. Barn har behov for omsorg, og de har behov for å bli sett og hørt….

    2. Så bra at du skriver om dette !! Jeg syns debatten i det siste har vært litt mye brannslukking, ofte starter på skolen; hvis ikke på barnehagen. Det er viktig med tilrettelegging til individet og kompetanse på dets utfordringer.

    3. Jon Kakapo: Takk 🙂 Individuelt fokus må til, og det gjennom hele den obligatoriske skolegangen, mener nå jeg. For vært barn eller ungdom er forskjellig, da holder det ikke med bare generell info. slik som mye av det som i dag gjøres på skolen. Riktig nok skal mental helse inn i skolen, men etter det jeg har sett, så er det mye generell info. og svært lite individuell fokus – for det er ikke så mye som kreves for at også den individuelle elev skal kunne komme i fokus. Det vil kreve litt mer resurser, men det bør samfunnet og Norge som stat ha økonomi til. Ha en fin helg 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg