Kom hit – så skal jeg bare voldta deg litt. For det har du jo ikke vondt av.


Misstilliten til Barnevernet i Norge

Hvorfor sier så mange som 1/4 (ca. 25%) av befolkningen at de ikke har tillit til barnevernet i Norge, hva er grunnen for en slik misstillit.

Først noen fakta:
Barn og unge (0-18 år) pr. 1. januar 2017 i Norge (SSB): 1 131 051 personer, ca. 21,5% av befolkningen. Av disse pr. 31.12.2016 var det 54 620 barn og unge, ca 5% av alle barn og unge (0-18 år), har altså i en eller annen form fått hjelpe- og omsorgstiltak fra barnevernet. Det ble sendt 58 200 bekymringsmeldinger i løpet av 2016, til barnevernet.

Totalt var det registrert 5 295 619 personer registrert bosatt i Norge, 1. januar 2018.


Når vi ser tallene på hvor “mange” barn som da innenfor et år er i kontakt med barnevernet, kan man begynne å lure på hvorfor misstilliten er så stor i befolkningen, hele 25%.

Hvorfor florerer det av så kalte “HAT” grupper på facebook og en del blogger, som uttrykker så mye “HAT” i mot barnevernet. Og da med den store misstillit i befolkningen generelt, så er “bordet” dekket og “fighten” kan begynne. Hvem som taper eller vinner, er helt uinteressant egentlig, for de som virkelig er taperne er de barn og unge som virkelig trenger et vern (barnevern).

Og selv om det er en slik stor motstand mot barnevernet i disse “HAT” gruppene, bloggene og i befolkningen, så skjønner de fleste at det må være et eller annet vern for utsatte barn (altså et barnevern). Det kun et svært lite mindre tall av befolkningen og individer i disse “HAT” gruppene og bloggerne som egentlig sier at det ikke skal eksistere et barnevern – men dette få tallet av individer er da også motstandere av barns rettigheter, skal man tolke deres utsagn direkte og ordrett.


Barnevernet slik det er i dag, må nok bære en god del av skylden for misstilliten og “HATET” i mot dem. Men en del av det “HATET” som enkelte individer utviser ovenfor barnevernet, er fullstendig uforståelig. Det “HATET” er hinsides all fornuft, enkelte av disse “HATERNE” har da også blitt dømt i retten. Hvor de da er dømt for trusler, sjikanering, person forfølgelse etc.. Tenk bare på hvor mye de har ødelagt for seg selv, og ikke minst for det barnet de da mulig har kjempet om og for. For mange av de har egentlig ikke kjempet for barnet’s rettigheter, men for de voksnes rett. Enkelte går jo nærmest til full terror krig i mot barnevernet, og enkelt ansatte.

Barnevernet på sin side, sier at de skal beskytte og ivareta barnas rettigheter. Men daglig bryter barnevernet slik det er i dag, nettopp barnas rettigheter. Det skulle naturligvis være slik at barnas rettigheter bare måtte brytes når det var særs viktig for ivaretakelsen og beskyttelses behovet var stort nok. I dag brytes barnas rettigheter nærmest som en selvfølge, uten tanke på konsekvensene dette måtte ha for barnet. På toppen av dette kommer da barnevernets overreaksjon i mange tilfeller. Og da påfølgende med det som oppfattes som at det går prestisje i saken, hvor barnevernet nekter å gå i seg selv – og heller beklage og innrømme feil. 

Men hoved problemet til begge sider i denne situasjonen, virker som er faktisk det at de ikke er villige til å ta i mot råd og veiledning. Begge sider står på sitt, og graver seg ned i sine skytter graver – en form for stillings krig. Og taperne er de barn og unge i en sårbar situasjon, som de sier at de ønsker å beskytte og ivareta rettighetene til. Men i realiteten tenker disse voksne mer på seg selv, sin jobb, sitt ståsted etc. etc. isteden for det som egentlig burde være hoved fokus – nemlig barn(a)et.


Nå har jeg selv sett skriftlige uttalelser fra barnevernet om at barn ikke skal tilbakeføres til foreldrene, med begrunnelse i at det vil bli et for stort traume for barnet å skilles fra fosterforeldrene. Og det i omsorgs overtakelse saker der det egentlig ikke var nødvendig med en omsorgs overtakelse, hvor familiens utfordring kunne vært løst med helt andre hjelpe tiltak og oppfølging. Og da blir det et rent klart brudd på barnets rettigheter, som egentlig kunne ha vært unngått. Istedet går det altså prestisje fra barnevernets side i saken. Barnevernet skal beskytte og ivareta barnets rettigheter – ikke bryte disse rettighetene barnet har. Men nettopp det har blitt så daglig i barnevernet, at ingen i barnevernet reagerer. Barnet er den som blir skadelidende, som følge av inkompetanse og prestisje i barnevernet.

Når det kommer til enkelte individer, så mener selv jeg at de aldri burde ha blitt foreldre – og at barnet har det trolig mye bedre hos fosterforeldre. Spesielt når man da får rede på at foreldre som kjemper om å få tilbake barna sine, etter at politiet har avdekket oppdragervold, hvor på barnevernet har tatt hånd om barna. Når så disse foreldrene uttrykker at barnet ikke har tatt skade av oppdragervolden, og at barn trenger litt håndfast disiplinering i oppveksten – at litt juling har de ikke så vondt av.  Jeg formelig eksploderte, så jeg ga de “a piece of my mind”
“Du får komme til meg så skal jeg vise deg litt av den julinga du selv trenger, slik at du lærer”sa jeg til gubben.

“Det er ikke snakk om å gi litt juling, for da kan du komme hit – så skal jeg bare voldta deg litt. For det har du jo ikke vondt av.”sa jeg til kjerringa. 

Jeg skulle nok egentlig ikke ha sagt det, men når man blir fly forbannet, og tanken på det stakkars barnet – da eksploderte jeg faktisk. Så jeg håper du som leser i alle fall kan tilgi meg, men det er temperamentet mitt noen ganger – barn kan ikke forsvare seg selv, slik vi voksne kan.


Men nå skal det sies at det finnes de foreldre som er villig til å gjøre alt for at barnas rettigheter skal bli fulgt. Og også det at barnevernet hjelper og gjør mye positivt for barn og unge også. Men det er ikke der de store konfliktene kommer, og heller ikke det som gjør at misstilliten i befolkningen er så stor – eller det som er grunnlaget for alle disse “HAT” gruppene på Facebook eller de bloggene som spy edder og galle. Det er som nevnt tidligere barnevernets holdning i enkelt saker, og foreldre som kjemper for sine rettigheter – fremfor at de tenker på barnet eller ungdommen.

Krever svar fra statsråden: – Kan ikke leve med så store forskjeller i barnevernet

VOLD & OVERGREP MOT BARN: DAGLIG UTSATT FOR OVERGREP

Elisabeth G. Stang : Når mediene bidrar til fordommer og frykt

Assisterende direktør i Bufdirs barnevernsavdeling Kjetil Andreas Ostling er BEKYMRET
Men med det jeg vet, så er jeg bekymret på vegne av barna i forhold til BUFDIR, BUFETAT og lokale barnevern kontorer.

 

Hva mener du om barnevernet?
Og hva med barnas rettigheter, bør de styrkes eller forbli slik de er i dag?

 

4 kommentarer
    1. Meget bra skrevet! Familien min har hatt flere forsterbarn hvor foreldrene ikke har hatt mulighet til å oppdra selv, og en psykisk utviklingshemmet. Hadde det ikke vært for at barnevernet plasserte de hos mamma og pappa, er det ikke sikkert dem hadde hatt utdanning og full jobb i dag.
      Dessuten kjenner eg folk som selv har sett at oppdragelse ble for tøft, og selv kontakta barnevernet for å få hjelp.
      Eg har bare positivt å si om barnevernet.

    2. Barns rettigheter må alltid komme føøøør voksnes kamper. Noen mennesker skulle ikke fått lov til å få barn og noen i barnevernet burde finne seg andre jobber. Egnethetstest burde inføres i slike viktige jobber. Men vi må ikke glemme alle de barna som også reddes av barnevernet. Vi hører svært sjeldent om suksehistoriene. Synd, for de er nok i flertall.

    3. Doc&Dask: Barnevernet gjør mye bra – det skal ikke skyves under en stol. Og bra at du og dine har positive erfaringer og opplevelse av barnevernet.

      Jeg har også sett mye positivt hos barnevernet. Men dessverre har jeg også sett mye negativt. Problemet for begge sider i en barneverns konflikt mellom foreldre og barnevern, er at de fort glemmer den eller de det egentlig omhandler – barna, og barnets rett. Og barnets rett er og bør være det viktigste. Men når da voksne glemmer dette og legger seg i sine respektive “skytter graver” – da blir barnet fort glemt. Da er de de voksenes rett, papirmølle, advokater etc. som blir fokuset – og ikke barnet.
      En god venn av meg som jobber i barnevernet sa det så fint: “Jeg ønsker at jeg kunne sett inn flere direkte tiltak umidellbart – men så er den helvetes papir kverna”.
      Jeg er for et barnevern – men det må nok noen endringer til, mer fokus på barnets rett, Selv om det betyr at enkelte foreldre må innfinne seg med mer. Men også at barnevernet må bli flinkere til å se barnets rett, for på det området har de nok feilet flere ganger.

    4. Anonym: Helt enig – barnet først. Jeg tok opp både autorisasjon og kunnskaps løft med (nå tidligere) justisminister Anundsen. Men også ovenfor politikere etc.
      Jeg vet at suksess historiene er i flertall, egentlig. Men det er når det feiles, at det blir så alt for ille. Vi må ha et barnevern. Et vern for barnas skyld – ikke de voksne. Med mer direkte hjelp inn i familien, der det kan skje – vel og merke der det ikke er snakk om vold og overgrep (psykisk og fysisk), vel vitende at det er forskjell på gradene. I de mildere tilfellene av voldsbruk, ørefik etc. eller psykisk vold – så er alternativ som MST-CAN kanskje noe å se nærmere på og utprøve – slik de har gjort i Bærum barnevern. Se også på Kongsberg barnevern, de har lykkes med svært mye.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg