ENSOMHET - BARN & UNGE (meget personlig)

Dette er et srt, vanskelig og mtlig tema - noe som kommer av min egen erfaring, og derfor tok det litt tid skrive dette. Og du vil kanskje skjnne hvorfor jeg har Suzanne Vega's sang LUKA som min favoritt sang, og liggende p alle blogg sider. (dette er et langt innlegg)

Jeg skrev om ensomhet like fr jeg begynte min sommerferie, men det var ensomhet voksne kan fle som flge av tap og/eller livssituasjon: E N S O M H E T

Jeg skrev da ogs at om mulig ville det komme et innlegg om ensomhet nr det gjelder barn og unge. Og det er det jeg skal skrive litt om n, med utgangspunkt i min egen erfaring.

Dette vil nok mange misslike, men nr sant skal sies: Hvis jeg kunne bytte ut mine 17 frste leve r med de timene de overlevende fra Utya opplevde - s ville jeg med glede ha gjort det.

Jeg har full forstelse for det de har opplevd av frykt, og de traumer som har oppsttt hos de overlevende fra Utya. Men mye heller noen timer der, enn de frste 17 rene av mitt liv. Man skal ikke sammenligne seg med andre, men grunnlaget er der - uansett hva andre m mene om det. 

De overlevende fra Utya oppfattes av mange som helter, men hva er da ikke de barn og unge som gjennom mange r har levd igjennom frykt for eget liv - utsatt for overgrep og fornedring, de er superhelter (i mine yne er de nettopp det).

Jeg skal gjengi noe av det som er oppfrt i noen journaler, som forteller litt om den oppveksten jeg hadde fra jeg ble fdt til jeg var 17 r. Slik at du fr et lite innblikk i det utfordrende livet jeg hadde, men ogs hvorfor jeg i dag er opptatt av barnsrettigheter - men ogs endring av samfunnets forordninger, samt det synet det politiske aktive eller andre offentlige har utvist - at barn og unge som utsettes for overgrep egentlig ikke betyr s mye, og det selv fra AP politikere etter Utya tragedien. Som tidligere publisert i DEN GRUSOMME LISTEN (om overgrep mot barn) og Utdypning om "DEN GRUSOMME LISTEN"

Jeg har ikke hatt en helt vanlig barne og ungdomstid.

Her flger da noe av det som er skrevet i ulike journaler, det er bare et par punkter ut av "et helt arkiv skap":

Lrer: I oppdragelsen anser faren juling som en slags medisin eller nring. Nr den ikke har virket/hatt positiv effekt p ham betd det bare at der var gitt for lite korpoli avstraffelse. Mors forhold synes vre ambivalent ved at hun indirekte gjorde bruk av medisinen med faren som utver og mellom mann. 

Lrerinne: De andre elevene missliker ham sterkt, Avvises av de fleste andre barn.

Barne psykolog: Inngende underskelser har vist psykologisk avvisning fra fdselen, betydelige konflikter mellom foreldrene opp gjennom rene, alvorlig psykisk og fysisk mishandling i tillegg til lempfeldig og klart uforsvarlig bruk av medisiner fra foreldrenes side, som hadde overmedisinert ham med beroligende medisiner og Salicyl preparater. Hans skolegang har gjennom rene vrt preget av klar mobbing.

Skolekontoret: Det oppstod en del trbbel i forbindelse med hjemreise pr buss etter skoletid. En eldre pike (nabo) mobbet ham slik at rene hndgemeng oppstod. - Politiet ble involvert.

Sommerleiren rapportert til kommunen: Han utviser tegn til alvorlig depresjon.

Og selv om da dette er skrevet i journaler, og sledes rapportert inn til ulike offentlige kontorer/myndigheter - s grep ikke barnevernet inn, enda flere av disse offentlige kontorer/myndigheter hadde rapporteringsplikt til bl.a. barnevernet.

At de andre barna og ungdommene, kanskje misslikte meg - ga de ingen rett til mobbe meg, selv om jeg nok hadde en litt annerledes fremtoning enn de p grunn av de overgrep jeg ble utsatt for. Mobbingen gjorde det ikke noe bedre, men mobbing var den oppmerksomheten de ga meg - ellers ville de ikke ha noe med meg gjre.

Dette er minner som stikker dypt inn i meg, det fle seg alene - selv om det var s mange andre der, men de var ikke srlig snille. S oftest gikk jeg mest alene, mens de andre lekte - eller gjorde andre ting. 

De flelser jeg da satt igjen med er ensomhet og frykt. Ensomheten av se andre leke ha det moro, men ikke f lov til delta. Redselen for hva de andre skulle si og gjre, og det som stort sett ventet meg hjemme. S det beste var sitte helt rolig eller g alene for seg selv, og ikke gjre noe som helst.

Fra en av de mange sykehus/legevakt journaler: .....ble sltt av sin far med teppebanker og lrreim til han besvimte. Det var naboen som hrte at gutten plutselig sluttet skrike. Naboen lp over og fant gutten liggende livls p farens fang. Far s ut som om han var i en annen verden. Gutten kom s inn p akuttmottaket, her.

Fra en av de andre mange sykehus/legevakt journaler: .....innlagt med medisinsk forgiftning av Benzodiazepin og Salicyl preparater, gitt ham av hans mor. Om gutten vil overleve er hyst usikkert. ..........  ......kjempet i tre dager, da intet annet enn intravenst veske og nring kunne bli gitt da forgiftningen var kommet for langt i forhold til annen alternativ behandling. At ....... overlevde er bemerkelsesverdig. ........har utvilsomt et sterkt hjerte, som har tlt pkjenningen.

Selv i dag kan jeg fle meg helt ensom og forlatt, selv om jeg har familien rundt meg. Selv nr jeg sitter i en strre forsamling kan jeg f flelsen av vre helt ensom, selv om jeg faktisk prater med de som sitter samens med meg. Det er en del av prisen jeg betaler for den oppveksten jeg hadde, men dette er bare en liten del av den totale "kostnaden".

Jeg vil pst at jeg har grunnlag for skrive og mene det jeg gjr nr det kommer til ENSOMHET - BARN & UNGE:

 

S nr det gjelder barn og unge som opplever ensomhet, s er det sjelden de selv egentlig ville valgt ensomhet - det er noe de ofte blir "presset" inn i, og noe som vil forflge dem gjennom hele livet.

De fleste blir som sagt i en eller annen form "presset" inn ensomhet, mange av de utvikler sosial angst - som gjr at de isolerer seg enda mer. Det som "presser" de inn i ensomhet, er handlinger i fra andre - det vre mobbing, psykisk og/eller fysisk vold i nrerelasjoner. Og det er da de som str for denne mobbing, psykisk og/eller fysisk vold som brer ansvaret - ikke den som er/eller fler seg ensom (vell vitende at det finnes ogs noen unntak)

Men selv om dette som oftest skjer i fra andre barn og unge, s er det da alts de som fr det ogs i hjemme miljet. Men selv har jeg ogs sett og hrt hvordan voksne til de barna som "ute stenger" med handling og ord, andre barn og unge - bidrar nettopp til det samme, ved omtale de "ute stengte" som annerledes etc. nettopp ovenfor sine egne barn/unge som da "ute stenger" de andre barna/unge.

Selv om den Sosiale Angsten skulle over vinnes, s vil alts ensomheten fremdeles flge den som i ung alder har blitt "utestengt"/mobbet etc. resten av livet - den ensomheten vil vre "inn brent" i hode (minnet) og tanke gangen.

Og selv om den fysiske ensomheten overvinnes/forsvinner, s vil den psykiske ensomheten for mange forbli tilstedevrende livet ut. Og det er en ensomhet som lett blir oversett av omgivelsen, for den er ikke direkte "skrikende" synlig.

Derfor har voksne en srlig viktig oppgave i oppdra/lre sine barn/unge ikke "utestenge"/mobbe, samtidig som de voksne selv m kanskje lre seg dette selv ogs.

I verste fall vil "ute stengning"/mobbing fre til selvmord - tenk bare p det mtte bre ansvaret for at noen som ble "utestengt"/mobbet til slutt ble s ensom at vedkommende avsluttet livet.


Du har en del av samfunns ansvaret for at ingen skal fle eller bli "utestengt"/mobbet, det har du kanskje ikke tenkt over. 

S hva kan og vil du gjre for at ingen skal bli eller fle seg "utestengt"/mobbet etc.?

 


MIN FAVORITT SANG - MY FAVOURITE SONG


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar