Barn/Ungdom trenger å protestere


Det å protestere er en viktig del av å vokse opp.

Når vi involverer oss i barnas/ungdommens aktiviteter, og har til hensikt å være oppmuntrende og støttende, kan vi forstyrre viktige elementer i deres utvikling. 

Når vi protesterer i forhold til det som skjer mot barna i barnas/ungdommens aktiviteter, opp mot en utfordring barnet/ungdommen selv skulle ha protestert. Kan vi forstyrre deres behov for å oppleve den risikoen som følger med det å protestere, og dermed motarbeide den naturlige utviklingen av følelser som mot, stolthet og egen rettferdighetssans.

Vi tar bort barnets/ungdommens protest, ved å protestere på vegne av de - noe som er et viktig grunnlag for utvikling og vekst av barnets egen identitet og individualitet.

Et annet område hvor så mange hindrer barnets/ungdommens utvikling, er på hjemme bane. Det er normalt at barnet/ungdommen protesterer i mot sine foreldre, det er en del av løsrivningsprosessen - til å bli selvstendige. De ønsker selvstendighet og selvbestemmelsesrett, derfor begynner de (spes. ungdom) med aktiviteter som egentlig/ofte hører voksenverdenen til.

Det så mange foreldre (voksne) gjør når barnet/ungdommen protesterer i mot foreldre (den voksne) eller noe i hjemmet (forordning/regel), er å møte barnet/ungdommen med en mot-protest - det er den største protest fella foreldre (voksne) havner inn i. Noe som ikke lærer barnet/ungdommen noe som helst viktig - kun krangling, som fører til gnagende/voksende sårede følelser og aggresjon.

Det er ikke lett, spesielt når man som voksen selv fikk denne oppdragelsen/erfaringen fra sine egne foreldre. Det er derfor all grunn til å "snu skuta", "endre kurs", etc. slik at barnet/ungdommen ikke arver det samme som da så mange foreldre (voksne) arvet fra sine foreldre. Det kreves en innsats som foreldre, utvidelse av kunnskap og forbedring av holdning.

Barnas/ungdommens protester utvikler seg og blir mer tilspisset, er det mer sannsynlig at det er forsøk på å destabiliserer (undergrave) foreldrene (voksne). Foreldrene (voksne) sier og forventer at barnet/ungdommen skal adlyde når frasen: "Fordi jeg sa det!" - blir uttalt. Men dette kan føre til øye rulling og verbale protester, noe som truer foreldrenes (voksne) sin egen følelse av makt eller verre - å ydmyke foreldre (voksne).


Så hvordan løse denne utfordringen og å bryte en dårlig arv av dårlig protest holdninger/vaner. 

Først må det forståes at når barnet/ungdommen protesterer, så er det en del av det å løsrive seg/separasjon fra foreldrene (voksne) - for å bli selvstendige individer.

For foreldre (de voksne) kan dette være følelsesmessig smertefullt og en skremmende prosess, men slik er det også for barnet/ungdommen. 

Det er en klar forståelse for at barn faktisk er avhengige av foreldre (voksne), men mindre anerkjent er det at foreldrene faktisk også er følelsesmessig avhengige av barnet/ungdommen. Foreldre (voksne) identifiserer seg med barnet/ungdommen - Foreldre (voksne) ser sitt eget håp, barndom og ungdom i barnet/ungdommen.

Andre faktorer som påvirker foreldre (voksne) er deres redsel med tanke på følelsene av tap og ensomhet, når barnet/ungdommen går ut i verden uten lengre behov for avhengigheten til foreldrene (voksne). Foreldre (voksne) må være forsiktige med de subtile (spissfindige) måtene som foreldre (voksne) kan utilsiktet bruke for å undergrave barnas/ungdommens protest.

Når foreldre (voksne) blir klar over dette, og klarer å forholde seg rolig og saklig, og ikke gå i protest fella - da er det på tide å invitere barnet/ungdommen inn i voksen verden.

I stedet for at foreldre (voksne) å gå inn og ta over, må foreldre (voksne) sørge for en like vekt (møte barnet/ungdommen som likeverdige motstandere) og positiv diskusjon rundt det som er protest på. 

Hvor foreldre (voksne) lærer barnet/ungdommen å underbygge sin protest, slik foreldre (voksne) også må underbygge sine innsigelser i forhold til protesten. Og med at foreldre (voksne) forholder seg rolig og saklig, vil det ha en smitte effekt over på barnet/ungdommen - og dermed unngår man de opphetede kranglene med skrik, rop, banking i bordet etc..

Dermed vil barnet/ungdommen se og lære at foreldre (voksne) tar deres protest alvorlig, så lenge barnet/ungdommen selv også er rolig og argumenterer for sin protest (selv om argumentene kan være høyst usaklig, slik som: "Alle andre får lov", "De andre får det, så det så.....", etc..).

På denne måten vil den dårlig arv av dårlig protest holdninger/vaner brytes, og separasjonen (løsrivelsen) mellom foreldre (voksne) og barnet/ungdommen gå enklere og lettere. Samtidig vil barnet/ungdommen og foreldre (de voksne) få et mye bedre fremtidig samspill, selv om de er adskilt i fra hverandre.


Noen tanker om dette ?

 


MIN FAVORITT SANG - MY FAVOURITE SONG


6 kommentarer

Som voksen må du også sette grenser for de unge

Deveny: Helt riktig - men det bør gjøres ved god argumentasjon etc. Slik at barnet/ungdommen lærer noe samtidig, og da må man invitere barnet inn i voksenverden - slik at det blir en god samtale/diskusjon istedet for krangling.

Enig. Unge må læres å stå opp for sin mening på rett måte, -ikke å overlate det til andre å si i fra. -Eller gud forby, å holde kjeft..

Gry Henriksen: Ja. For å få gode selvstendige individer - og faktisk svært viktig i forhold til så mye i samfunnet, diskusjoner, jobb situasjoner etc.

[..å besørge at våre gamlehjem holder ønsket standard ligger tross alt i deres hender.. ha ha ha]

Gry Henriksen: Det også :-D

Skriv en ny kommentar