Who the fuck is Mr. Duck ?

Jeg har ftt sprsmlet: "Hvem er du, egentlig!" Jeg er den sorte Anda, som driver kvakker rundt om kring......

Og etter ha tenkt litt, s har jeg bestemt meg for fortelle litt om meg selv. Og da mener jeg litt (selv om noen vil synes det er langt):

Helt frst vil jeg bare si: Jeg er en mann med sterke meninger - det br de fleste frst forst.

Av utdanning utover videregende skole, har jeg Folkehyskole, Handelsskole, Hyskole og Akademi. Men fagkunnskap innen Handel, Foto, Journalistikk, IKT og Statsvitenskap. Samt en del kurs innen Humaniora.

Jeg har vrt samfunnsengasjert helt siden slutten av 1980-tallet, og jeg har bidratt i diskusjoner omkring, psykiskhelse, arbeidsrett, innvandring og mye mye mer. 

Satt i fylkesstyret i YLI - Yrkesskole og Lrlingenes Interesseorganisasjon. Det ble jobbet med og for yrkesskole-elevenes rettigheter. Men ogs med opplysning og materialformidling omkring dysleksi, da jeg oppdaget at mange ikke viste om sine rettigheter til utvidet eksamenstid og bruk av datamaskin i sin skolehverdag. Dette med at jeg selv er dyslektiker.

Senere ble jeg ogs politisk aktiv. Men i dag er jeg politisk uavhengig, igjen. Men mens jeg var i politikken var jeg partilagssekretr og nestleder m.m.. Jeg fremmet flere forslag, bde lokalt og riks politisk niv.

I 2011 ble jeg opptatt av barn og unges rettigheter. Spesielt i forhold til FN's Barnekonvensjon, med at Norge som stat i 2011 ikke ville signere og ratifisere den tredje tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen, som oppretter en klagemekanisme for barnekonvensjonen. Denne tilleggsprotokollen har senere blitt tatt opp igjen under Erna Solbergs regjering (Hsten 2013), men regjeringen avviste den - samens med Stortinget.

Noe som er et tilbakesteg for barns rettigheter. 29 stater har ratifisert den og 50 land har signert med hensikt ratifisere tilleggsprotokollen. Norge er ikke lengre et foregangs land i forhold til barns rettigheter. Selve Barnekonvensjon er det bare USA som ikke ratifisert, dermed heller ikke tilleggsprotokollene. S i USA regnes fremdeles barn som eiendeler, og ikke selvstendige individer.

Jeg bestemte meg for g ut av politikken da jeg s hvilke holdninger norske politikere virkelig hadde til barn og unges rettigheter og sikkerhet, fordi det stred i mot god etisk og moralsk forstelse. Men mitt engasjement for barn og unge har ikke stoppet for det. Jeg har jobbet mye med dette opp i mot politikere og statsforvaltning (departementer, direktorater og etater, etc.). Alt med hp om en tryggere og bedre fremtid for dagens barn og unge.

Enkelte har beskrevet meg som Klara Klukk Den kloke lille hna i Donald Duck. Mens andre synes nok jeg ogs er lik en sinna Donald Duck - spesielt nr det kommer til barn og unges rettigheter og sikkerhet. Der av navnet Mr. Black Rubber Duck.

Men hvorfor Mr. Black Rubber Duck (Hr. Sorte Gummi And), det kommer av uttrykket  - "I'm rubber, you're glue, everything you say and throws at me - jumps right back and sticks to you". (Jeg er gummi, du er lim, alt du sier og kaster i mot meg - spretter rett tilbake og fester seg til deg).

 

 

Men jeg er mannen som har avslrt s manges egentlige holdning til barn og unges rettigheter og sikkerhet. Holdninger som er hinsides en vr fornuft. Folk som Ordfrere, Dommere, Lrere, Stortings politikere, Fylkes politikere, Lokal politikere, Departements ansatte, Ansatte i Barnevernet etc. etc.

Barn og unges rettigheter er egentlig en stor blff - i alle fall for de individene. Med pstander om at nr barn og unge forteller om overgrep, s gjr de det kun for f oppmerksomhet. For det er "intet kritikk verdig" i at barn og unge blir eller har blitt utsatt for overgrep - i flge disse individene i det offentlige og politiske.

Jeg har lest mange dokumenter om tragiske barne og ungdoms skjebner. Jeg har hrt mang enn grusom historie - og sett ved selvsyn hva det gjr med den som har opplevd grusomheter. 

Politikere som sier de jobber hele tiden for barn og unge, men nr de har blitt forelagt reelle opplysninger om barn og unge som har blitt utsatt for overgrep fr og n, s har de svart; "Jeg kommer ikke til ta noe initiativ i forhold til disse barna".

Men jeg har ogs forsvart individets grunnleggende menneskerettigheter, selv for voksne. Da har hyre politisk orienterte klassifisert meg som en "jvla sosialist", "en helvetes kommunist", "homo lobbyist" eller som evneveik og dum. Samtidig har venstre politisk orienterte klassifisert meg som en "jvla rasist", "en helvetes nazist", "Quisling" eller som evneveik og dum. Alt fordi de ikke selv evner forst kompleksiteten eller rent av mangler kunnskap i og om menneskerettighetene.

Som flge av dette arbeidet har jeg blitt truet, trakassert - selv min familie har enkelte forskt true. Jeg har derfor blitt en "Persona non grata", eller unsket person i og hos enkelte politiske og andre kretser i det offentlige Norge. Men ogs fordi jeg har stilt de "ubehagelige" sprsml, hvor de s er blitt svar skyldig.

Derfor er og forblir jeg ANONYM, og skriver under et pseudonym. For nr jeg n er med i en diskusjon etc. s unngr de svare meg, bytter tema etc. Enkelte nybegynnere har den tro at angrep er det beste forsvar, men har blitt stende tilbake med et svar skyldig - og slikt gjr at man blir en "Persona non grata".

Men det vre anonym, betyr ikke at man har onde hensikter - men man gjr det av ndvendighet for beskytte seg selv og de nrmest seg. Selv om det naturligvis ogs finnes de som er anonyme som har heller drlige eller ondskapsfulle hensikter.

For det fortelle at mye av det politikere og statsforvaltning driver med, er mer samfunns nedbrytende enn oppbyggende - er direkte farlig, selv om det faktisk er sannheten. Og spesielt nr man ogs dokumenterer det gang p gang.

Selv media (aviser/tv) nsker ikke omtale det som har fremkommet, en form for politisk sensur - selv om dokumentasjon p faktum har blitt forelagt. En nyhetsredaktr sa det s fint: "Det er ikke alt som leserne trenger vite".

Det er ikke mer enn et par dager siden jeg opplevde det samme igjen. Jeg kommenterte da ikke bare et politisk parti, men krangelen mellom flere. Og da om det som har blitt sagt og gjort. Om hvor nedbrytende for samfunnet slike tingen er, og at det kun er ytterflyene  i det politiske som finner og bruker slikt til bygge videre p. Dette under fult navn, det gikk da ikke mer enn 5 min. s var mitt bidrag fjernet og jeg var utestengt i fra den avisen. Sannheten er at politisk krangel i media, sjelden egentlig er oppbyggende - det blir som regel tapere p begge sider. Og de som taper mest p dette er samfunnet og allmennheten.

I realiteten s vil enkelte media (aviser og journalister) heller tekkes (innynde seg hos) politikerne, fremfor sette de opp mot veggen. Alts s er aviser og journalister ofte redd for politikere og statlige makt organer. Kanskje ikke rart, de ville jo risikere bli behandlet p lik linje som jeg har blitt.

S den allmenne avis leser / tv titter br nok sprre seg selv om hvor mye tillit egentlig som kan legges i det media rapporterer. Selv om media glimter til noen ganger. Men man skal alltid vre kritisk til det man leser, hrer eller ser. Det kan vre svrt fornuftig f flere perspektiver, fr man konkluderer. 

De som har vrt glade for den "jobben" jeg har gjort er politiet / ptalemakten og (n tidligere Justisminister) Anders Anundsen. Og ogs noen barn og unge, som har ftt forbedret livet sitt. Men jeg har ogs hatt innlegg i fag-tidsskiftet/magasinet Fontene for bl.a. barneverns ansatte etc..

Siste del av brevet fra Anders Anundsen, anonymisert.

(Klikk p bilde for strre versjon)

Artikkel i Fontene, anonymisert.

(Klikk p bilde for strre versjon)

 

Men et slikt engasjement gjr at man blir sliten (psykisk sliten), og da m man ta seg pauser. Og med rene s blir de pausene lengre - omveksling til noe annet er helt ndvendig. Men legge det helt bort, det har jeg enn ikke klart helt - kanskje en dag, men da m man frst se at noen andre overtar p en tilfredsstillende mte.

Jeg har hatt flere blogger fr under fult navn, men de har blitt "angrepet" av individer som ikke har likt det jeg jobbet for. Men ogs av individer med store utfordringer til sitt eget liv og offentlige tjenester i Norge - fordi jeg ikke var direkte p deres side. Det er jo ikke alle man kan hjelpe eller bist med svar og lsninger. Derfor ble de bloggene nedlagt og slettet.

Jeg er ikke alltid like hyggelig og grei, jeg kan vre kvass og ekstremt direkte ogs. Men man angriper ikke det personlige, men saken.

Jeg blir nok aldri noen "topp" blogger, for jeg er nok mer for den litt mer spesielle leser og bloggere. Og s er det det med alder og tema som jeg skriver om. Men jeg liker kommentere andres blogg ogs da.

Ellers s ble jeg utsatt for grove overgrep i barndom og ungdomstiden, fra fdsel til jeg var 17 r. Noe som den dag i dag preger meg, noen dager ekstra ille. De overgrep det er snakk om er overgrep som bli banket med teppebanker, pisket med lrreim, forgiftet med medikamenter (nesten til dde - 3 dager i koma), og mye mer man ikke liker prate om. Og mobbing gjennom hele barne og ungdomsskolen. S n vet du litt mer om den sorte Anda, som driver kvakker rundt om kring......

Forvrig s har jeg et par formaninger/paraklsis eller irettesettende utsagn. Som ogs er grunnlaget for mitt engasjement for barn og unge er bygget p.

1. Vi skylder vre barn, de mest srbare borgerne i et samfunn, et liv fritt for vold og frykt. Vold er hndgripelig avmakt. Begtt av tillitspersoner i nrerelasjoner til barna. I det som egentlig skulle vrt trygge omgivelser.

2. Det kan ikke vre noe sterkere penbaring av et samfunns sjel enn mten det behandler sine barn p. Og hvordan samfunnet unnskylder sine drlige handlinger senere mot disse mest srbare av alle i samfunnet.

 

Mitt kanskje strste engasjement kan leses her:

UTDYPNING OM "DEN GRUSOMME LISTEN"

 

Skulle noen ha et sprsml eller to til meg, om noe de lurer p eller har problemer med. S er det bare flge meg og bloggen, s kan du sende meg en privat melding (alternativ e-mail, oppgi da navn og alder - slik at svaret er tilpasset alder) - s svarer jeg s godt jeg kan. Jeg har mye livserfaring, men det betyr ikke at jeg har alle svarene - men kan da kanskje rettlede slik at svarene kan finnes.

Vil du vite mer om hvem jeg er.
Kan du lese det andre som er skrevet i denne kategorien: Mr. Duck
 

Hvis du har klart finne ut hvem jeg egentlig er - hold det for deg selv. (evt. send meg en e-mail)

 


MIN FAVORITT SANG - MY FAVOURITE SONG


4 kommentarer

Hyggelig bli bedre kjent med deg ;)

polarekspressen: Takk :-)

Wow, jeg er s glad for at jeg fant dette. Veldig hyggelig lese. Veldig ekstra koselig bli "kjent" med deg. Det er rett fra hjerte, rlig og mer direkte fr vell ikke noen vrt. Det liker jeg. Jeg stusser jo litt over at det er ikke alle som liker det du jobber med: barns rettigheter...den mtte jeg tygge litt p....

Uansett, s syns jeg det er trist at du ikke kan vre deg her inne, men jeg skjnner deg godt. Du som virkelig gjr en forskjell, slik jeg opplever deg. Uansett, s skjnte jeg at du kan alikevel pvirke barns rettigheter der ute. Jeg er heller ikke her med navn og bilde. Det er jo en grunn for det. Kanskje en dag jeg velger "komme frem".

Jeg liker bloggen din kjempe godt, den er bde lrerik og engasjerende. Motiverende og inspirerende. Samt vi brenner for barns rettigheter begge to.

Jeg heier p deg og det du tror p, str for og det du jobber med.

Skulle nske jeg var halvparten s modig som deg.

orkidedatter: Takk <3 Men modig er jeg nok ikke, i alle fall ikke i den grad jeg var fr. Og jeg hper at ogs du fortsetter med ditt engasjement for barn og unge. Ha en flott dag :-)

Skriv en ny kommentar