Who the fuck is Mr. Duck ?

Jeg har fått spørsmålet: "Hvem er du, egentlig!"

Jeg er den sorte Anda, som driver å kvakker rundt om kring......

Og etter å ha tenkt litt, så har jeg bestemt meg for å fortelle litt om meg selv. Og da mener jeg litt (selv om noen vil synes det er langt):

Helt først vil jeg bare si: Jeg er en mann med sterke meninger - det bør de fleste først forstå.

Av utdanning utover videregående skole, har jeg Folkehøyskole, Handelsskole, Høyskole og Akademi. Men fagkunnskap innen Handel, Foto, Journalistikk, IKT og Statsvitenskap. Samt en del kurs innen Humaniora.

Jeg har vært samfunnsengasjert helt siden slutten av 1980-tallet, og jeg har bidratt i diskusjoner omkring, psykiskhelse, arbeidsrett, innvandring og mye mye mer. 

Satt i fylkesstyret i YLI - Yrkesskole og Lærlingenes Interesseorganisasjon. Det ble jobbet med og for yrkesskole-elevenes rettigheter. Men også med opplysning og materialformidling omkring dysleksi, da jeg oppdaget at mange ikke viste om sine rettigheter til utvidet eksamenstid og bruk av datamaskin i sin skolehverdag. Dette med at jeg selv er dyslektiker.

Senere ble jeg også politisk aktiv. Men i dag er jeg politisk uavhengig, igjen. Men mens jeg var i politikken var jeg partilagssekretær og nestleder m.m.. Jeg fremmet flere forslag, både lokalt og riks politisk nivå.

I 2011 ble jeg opptatt av barn og unges rettigheter. Spesielt i forhold til FN's Barnekonvensjon, med at Norge som stat i 2011 ikke ville signere og ratifisere den tredje tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen, som oppretter en klagemekanisme for barnekonvensjonen. Denne tilleggsprotokollen har senere blitt tatt opp igjen under Erna Solbergs regjering (Høsten 2013), men regjeringen avviste den - samens med Stortinget.

Noe som er et tilbakesteg for barns rettigheter. 29 stater har ratifisert den og 50 land har signert med hensikt å ratifisere tilleggsprotokollen. Norge er ikke lengre et foregangs land i forhold til barns rettigheter. Selve Barnekonvensjon er det bare USA som ikke ratifisert, dermed heller ikke tilleggsprotokollene. Så i USA regnes fremdeles barn som eiendeler, og ikke selvstendige individer.

Jeg bestemte meg for å gå ut av politikken da jeg så hvilke holdninger norske politikere virkelig hadde til barn og unges rettigheter og sikkerhet, fordi det stred i mot god etisk og moralsk forståelse. Men mitt engasjement for barn og unge har ikke stoppet for det. Jeg har jobbet mye med dette opp i mot politikere og statsforvaltning (departementer, direktorater og etater, etc.). Alt med håp om en tryggere og bedre fremtid for dagens barn og unge.

Enkelte har beskrevet meg som Klara Klukk «Den kloke lille høna» i Donald Duck. Mens andre synes nok jeg også er lik en sinna Donald Duck - spesielt når det kommer til barn og unges rettigheter og sikkerhet. Der av navnet Mr. Black Rubber Duck.

Men hvorfor Mr. Black Rubber Duck (Hr. Sorte Gummi And), det kommer av uttrykket  - "I'm rubber, you're glue, everything you say and throws at me - jumps right back and sticks to you". (Jeg er gummi, du er lim, alt du sier og kaster i mot meg - spretter rett tilbake og fester seg til deg).

 

 

Men jeg er mannen som har avslørt så manges egentlige holdning til barn og unges rettigheter og sikkerhet. Holdninger som er hinsides en vær fornuft. Folk som Ordførere, Dommere, Lærere, Stortings politikere, Fylkes politikere, Lokal politikere, Departements ansatte, Ansatte i Barnevernet etc. etc.

Barn og unges rettigheter er egentlig en stor bløff - i alle fall for de individene. Med påstander om at når barn og unge forteller om overgrep, så gjør de det kun for å få oppmerksomhet. For det er "intet kritikk verdig" i at barn og unge blir eller har blitt utsatt for overgrep - i følge disse individene i det offentlige og politiske.

Jeg har lest mange dokumenter om tragiske barne og ungdoms skjebner. Jeg har hørt mang enn grusom historie - og sett ved selvsyn hva det gjør med den som har opplevd grusomheter. 

Politikere som sier de jobber hele tiden for barn og unge, men når de har blitt forelagt reelle opplysninger om barn og unge som har blitt utsatt for overgrep før og nå, så har de svart; "Jeg kommer ikke til å ta noe initiativ i forhold til disse barna".

Men jeg har også forsvart individets grunnleggende menneskerettigheter, selv for voksne. Da har høyre politisk orienterte klassifisert meg som en "jævla sosialist", "en helvetes kommunist", "homo lobbyist" eller som evneveik og dum. Samtidig har venstre politisk orienterte klassifisert meg som en "jævla rasist", "en helvetes nazist", "Quisling" eller som evneveik og dum. Alt fordi de ikke selv evner å forstå kompleksiteten eller rent av mangler kunnskap i og om menneskerettighetene.

Som følge av dette arbeidet har jeg blitt truet, trakassert - selv min familie har enkelte forsøkt å true. Jeg har derfor blitt en "Persona non grata", eller «uønsket person» i og hos enkelte politiske og andre kretser i det offentlige Norge. Men også fordi jeg har stilt de "ubehagelige" spørsmål, hvor de så er blitt svar skyldig.

Derfor er og forblir jeg ANONYM, og skriver under et pseudonym. For når jeg nå er med i en diskusjon etc. så unngår de å svare meg, bytter tema etc. Enkelte nybegynnere har den tro at angrep er det beste forsvar, men har blitt stående tilbake med et svar skyldig - og slikt gjør at man blir en "Persona non grata".

Men det å være anonym, betyr ikke at man har onde hensikter - men man gjør det av nødvendighet for å beskytte seg selv og de nærmest seg. Selv om det naturligvis også finnes de som er anonyme som har heller dårlige eller ondskapsfulle hensikter.

For det å fortelle at mye av det politikere og statsforvaltning driver med, er mer samfunns nedbrytende enn oppbyggende - er direkte farlig, selv om det faktisk er sannheten. Og spesielt når man også dokumenterer det gang på gang.

Selv media (aviser/tv) ønsker ikke å omtale det som har fremkommet, en form for politisk sensur - selv om dokumentasjon på faktum har blitt forelagt. En nyhetsredaktør sa det så fint: "Det er ikke alt som leserne trenger å vite".

Det er ikke mer enn et par dager siden jeg opplevde det samme igjen. Jeg kommenterte da ikke bare et politisk parti, men krangelen mellom flere. Og da om det som har blitt sagt og gjort. Om hvor nedbrytende for samfunnet slike tingen er, og at det kun er ytterfløyene  i det politiske som finner og bruker slikt til å bygge videre på. Dette under fult navn, det gikk da ikke mer enn 5 min. så var mitt bidrag fjernet og jeg var utestengt i fra den avisen. Sannheten er at politisk krangel i media, sjelden egentlig er oppbyggende - det blir som regel tapere på begge sider. Og de som taper mest på dette er samfunnet og allmennheten.

I realiteten så vil enkelte media (aviser og journalister) heller tekkes (innynde seg hos) politikerne, fremfor å sette de opp mot veggen. Altså så er aviser og journalister ofte redd for politikere og statlige makt organer. Kanskje ikke rart, de ville jo risikere å bli behandlet på lik linje som jeg har blitt.

Så den allmenne avis leser / tv titter bør nok spørre seg selv om hvor mye tillit egentlig som kan legges i det media rapporterer. Selv om media glimter til noen ganger. Men man skal alltid være kritisk til det man leser, hører eller ser. Det kan være svært fornuftig å få flere perspektiver, før man konkluderer. 

De som har vært glade for den "jobben" jeg har gjort er politiet / påtalemakten og (nå tidligere Justisminister) Anders Anundsen. Og også noen barn og unge, som har fått forbedret livet sitt. Men jeg har også hatt innlegg i fag-tidsskiftet/magasinet Fontene for bl.a. barneverns ansatte etc..

Siste del av brevet fra Anders Anundsen, anonymisert.

(Klikk på bilde for større versjon)

Artikkel i Fontene, anonymisert.

(Klikk på bilde for større versjon)

 

Men et slikt engasjement gjør at man blir sliten (psykisk sliten), og da må man ta seg pauser. Og med årene så blir de pausene lengre - omveksling til noe annet er helt nødvendig. Men å legge det helt bort, det har jeg ennå ikke klart helt - kanskje en dag, men da må man først se at noen andre overtar på en tilfredsstillende måte.

Jeg har hatt flere blogger før under fult navn, men de har blitt "angrepet" av individer som ikke har likt det jeg jobbet for. Men også av individer med store utfordringer til sitt eget liv og offentlige tjenester i Norge - fordi jeg ikke var direkte på deres side. Det er jo ikke alle man kan hjelpe eller bistå med svar og løsninger. Derfor ble de bloggene nedlagt og slettet.

Jeg er ikke alltid like hyggelig og grei, jeg kan være kvass og ekstremt direkte også. Men man angriper ikke det personlige, men saken.

Jeg blir nok aldri noen "topp" blogger, for jeg er nok mer for den litt mer spesielle leser og bloggere. Og så er det det med alder og tema som jeg skriver om. Men jeg liker å kommentere andres blogg også da.

Ellers så ble jeg utsatt for grove overgrep i barndom og ungdomstiden, fra fødsel til jeg var 17 år. Noe som den dag i dag preger meg, noen dager ekstra ille. De overgrep det er snakk om er overgrep som å bli banket med teppebanker, pisket med lærreim, forgiftet med medikamenter (nesten til døde - 3 dager i koma), og mye mer man ikke liker å prate om. Og mobbing gjennom hele barne og ungdomsskolen. Så nå vet du litt mer om den sorte Anda, som driver å kvakker rundt om kring......

Forøvrig så har jeg et par formaninger/paraklæsis eller irettesettende utsagn. Som også er grunnlaget for mitt engasjement for barn og unge er bygget på.

1. Vi skylder våre barn, de mest sårbare borgerne i et samfunn, et liv fritt for vold og frykt. Vold er håndgripelig avmakt. Begått av tillitspersoner i nærerelasjoner til barna. I det som egentlig skulle vært trygge omgivelser.

2. Det kan ikke være noe sterkere åpenbaring av et samfunns sjel enn måten det behandler sine barn på. Og hvordan samfunnet unnskylder sine dårlige handlinger senere mot disse mest sårbare av alle i samfunnet.

 

Skulle noen ha et spørsmål eller to til meg, om noe de lurer på eller har problemer med. Så er det bare å følge meg og bloggen, så kan du sende meg en privat melding (alternativ e-mail, oppgi da navn og alder - slik at svaret er tilpasset alder) - så svarer jeg så godt jeg kan. Jeg har mye livserfaring, men det betyr ikke at jeg har alle svarene - men kan da kanskje rettlede slik at svarene kan finnes.

Vil du vite mer om hvem jeg er. Kan du lese disse:

EN AV MINE MØRKE HEMMELIGHETER

MIN FØRSTE VOLDTEKT

SEX & VOLD - ER IKKE DET MAN LEVER FOR

DØDEN - EN SANNHET INGEN UNNSLIPPER

UTDYPNING OM "DEN GRUSOMME LISTEN"

DEN GRUSOMME LISTEN (OM OVERGREP MOT BARN)

MIN DÅRLIGE SAMVITTIGHET 

DUCK-OPEDEN READY AND I`M BACK
 

 

 

 

 

Hvis du har klart å finne ut hvem jeg egentlig er - hold det for deg selv. (evt. send meg en e-mail)


Hvis du vil dele det jeg har skrevet, så gjør gjerne det.

 


MIN FAVORITT SANG - MY FAVOURITE SONG


2 kommentarer

Hyggelig å bli bedre kjent med deg ;)

polarekspressen: Takk :-)

Skriv en ny kommentar