La oss elske! (vitenskaplig)

Om seksuell lyst og kjærlighet. Det er påfallende hvordan kroppens nerver reagerer og aktiveres likt på hjernens følelse av seksuell lyst og kjærlighet. Hjernen svarer altså med å aktivere de samme nerve forbindelser på seksuell lyst og kjærlighet.

Seksuelt lyst og kjærlighet eksisterer ikke alltid på samme tid og samtidig, men begge er like innstilte på å bli tilfredsstilt. Men noen ganger er de jo samstemte, og da er man jo heldig.

Selv om seksuell tiltrekning og kjærlige følelser er uavhengige prosesser, reagerer hjernen på disse følelsene med samme respons - å aktivere de samme nerver i kroppen, i påvente av stimuli. 

Thalamus, hippocampus og anterior cingulat cortex:

Klikk på bilde for større versjon 

er de områdene i hjernen som blir aktive når man føler kjærlighet eller seksuell lyst. Og som da forventer stimuli fra nærveknuter/punkt ellers i fra kroppen, så ledes har impulser alt blitt sendt til og fra hjernen og disse nerveknuter/punkter.

Men hjernen reagerer ikke helt nøyaktig på samme måte i forhold til kjærlighet og lyst: den fremre delen av Insulaen:  Klikk på bilde for større versjon 

var forbundet med kjærlighet, mens den bakre delen var forbundet med ønsket. Kjærlighet følelsen aktiverer det ventrale tegementalområdet sterkere og mer enn det seksuell lyst gjør.

Hjernens virkemåte og samhandling med nerveknuter/punkter ellers i kroppen, i forhold til følelsene seksuell lyst og kjærlighet - er da noe som forskerne Stoessel, Birnbaum, Meston, Frohlich, Schneiderman og Karup, mf.l. alt i fra 2000 og frem til 2017 forsket på, med flere ulike studier og kliniske undersøkelser - og kom frem til hjernens virkemåte og samhandling med nærveknuter/punkter ellers i kroppen, i forhold til følelse av seksuell lyst og kjærlighet.

Andre undersøkelser av bl.a. John Cacioppo (døde 5. mars 2018) og Birnbaum - Reis, nå i 2018. Viser da ytterligere nevrale likheter mellom seksuell lyst og kjærlighet. Nevropeptid Oksytocinet (STORE MEDISINSKE LEKSIKON) øker under seksuell aktivitet og orgasme for både menn og kvinner, men er også forbundet med kjærlighet/parbinding - og bekrefter at forhøyede dopaminnivåer også er forbundet/knyttet til følelsene av kjærlighet og seksuell lyst.
 

Fordi hjernens områder som er aktivert og samhandling med nerveknuter/punkter ellers i kroppen, av både kjærlighet og seksuell lyst følelsene - er da knyttet til belønningens erfaringer, så mener da forskerne også at både kjærlighet og seksuell lyst kan karakteriseres mer som sterke motivasjoner enn som følelser.  Og dermed at den sterke motivasjonen til å være med en partner (oppleve kjærlighet) eller å ha sex med en annen (ønske om sex) kan føre til følelser av eufori (Eufori på godt og vondt).

De nevrale aktivering som skjer når man føler kjærlighet og seksuell lyst, og da utfoldelsen som skjer under det seksuelle samkvemmet eller den fysiske og psykiske aktivitet som skjer under forelskelse (kjærlighets) følelsen - kan de to følelsesmessige tilstanden og påfølgende fysisk aktivitet kunne påvirke vår kognitive ytelse og funksjon.

Hvordan kjærlighet og sex påvirker vår kognitive ytelse og funksjon, er gjennom den økte mentale aktiviteten - som tross alt er en positiv tingen. Men om denne økte mentale aktiviteten er direkte positiv eller direkte negativ i forhold til følelsene seksuell lyst og kjærlighet, blir et mer filosofisk spørsmål - som man da kan tenke igjennom.

For som det da kan sies: "kjærlighet gjør blind" (dum) - sex (seksuell lyst) gjør deg "smart" - det er noe du kan filosofere over, og finne svaret på.

 



MIN FAVORITT SANG - MY FAVOURITE SONG

Too strong for the Norwegian News!

Norwegian politics harm the children mentally. The truth hurts too much, even for news agency's. Therefore, the truth must be silenced : Norwegian politics traumatizes the most vulnerable children. Children are placed in an emotional prison - We can and must do better.


For Norwegian version, press HERE.

Research confirms the traumatic effect it has on children, by separating children from the family. Often families that can work very well with completely different means of action, than the separation that is being applied to the child.

The emotional trauma caused by this policy is a harm to the children mentally - an injury that later often becomes very costly for society to remedy mental damage that lasts life.

Serious mental stress causes injury; serious anxiety, depression and PTSD are common when children are divorced from their families.

The ability to sound and safe emotional behavior and thoughts is disturbed. Being seperated from the family, and thus not knowing when to see them again - is a serious psychological stress factor. Have you ever lost an overview of where a child in your care is? Imagine the 15-20 seconds the child is out of your sight in a mall or another public place - think about the acute fear you experienced in these moments. Then multiply and expand this to something lasting for days, weeks, months - maybe even longer.
 
The truth is that this Norwegian policy approves the kidnapping and traumatization of children. The policy has led to children being treated as lifeless possessions - as we have often seen The US system treats children and young people. The United States is one of the last countries that have not yet ratified the Convention on the Rights of the Child - children and young people are still regarded as belongings and not as independent individuals in independent rights.

This is also happening in Norway, even though the state has signed and ratified the Convention on the Rights of the Child - that children and young people are treated as assets (an item if desired) and the state is responsible for this. This is done through the government-controlled child welfare (CPS) - the practitioners are then the municipal and county municipalities spread across the country. Fortunately, some such departments have started to look and act differently compared to children and young people, but there is still a long way left for most of the departments too.

This happening in Norway is not only shameful, it is also criminal. Some political parties talk about "family values", but at the same time they support this violent, inhuman and incomprehensible policy - with daily violations of children's individual rights under the child convention. A convention Norway as a state has signed and ratified.

The many children and young people exposed can reasonably be compared with detention camps from previous history, or even as Norway as a state treated the Sami people before - with a system that would eradicate Sami's language and culture. Today, children and adolescents are placed in an emotional prison, by the State Child Welfare (CPS) - in an attempt to remove the children or young people from their own family, and especially the children and the young people's own feelings.

Knowing that some children and young people have to be separated from their families as a result of physical and / or psychological abuse - but these really constitute only a very small fraction of those today separated from their families. A victim of physical or mental abuse shall not have to deal with the person or persons who have exposed him to mental or physical abuse in the daily life. The degree of abuse will of course play a major role, there is a difference between an ear slapping and rape.

In approx. one month it's time for what I call "lying week" - other calle it Arendalsuka. The week politicians, interest organizations etc. gather in Arendal - with stand, appeal etc. Many speak so well and well, but in reality it's all a play. Something that builds on the false hopes given to the audience, through the talks held, the words spoken etc. - for what is always missing in retrospect is action. And so it has been through so many years now, it speaks, it is being discussed - but nothing happens, more and more children and young people's rights are trampled on.

I wish and would like to believe that this is not the way we are - I really want to do better than this, than it is now. Through compassion and decency, and with respect for the children and the young people's individual rights.

A change of both thought and system, for children and young people's rights. Helping the children and the young people - helping families and communities.

But fear is still greater than hope .....

The children and the young people's individual rights must come in front of the system, the family and the adults in need of control, power and those who only see children and the young people as property.

 



MIN FAVORITT SANG - MY FAVOURITE SONG

Dette ble for sterkt for nyhets media!

Norsk politikk skader barna mentalt. Sannheten gjør for vondt, selv for nyhetsformidlere. Derfor skal sannheten ties i hjel : Norsk politikk traumatiserer de mest utsatte barna. Barn plasseres i et emosjonelt fengsel - Vi kan og må gjøre det bedre.


For English version press HERE.

Forskning bekrefter den traumatiske effekten det har på barn,  ved å skille barn fra familien. Ofte familier som kan fungere meget godt med helt andre virkemidler, enn adskillelsen som blir påført barnet.

De følelsesmessige traumer som er forårsaket av denne politikken, skader barna mentalt - en skade som senere ofte vill være svært kostbar for samfunnet å avhjelpe, mental skade som varer livet ut. 

Alvorlig psykisk stress forårsaker skade; alvorlig angst, depresjon og PTSD er vanlig når barn blir skilt fra sine familier. 

Evnen til en sund og sikker følelsesmessig atferd og tanker, blir forstyrret. Å bli skilt fra familien, og dermed ikke vite når du skal/kan se dem igjen - er en alvorlig psykologisk stressfaktor. Har du noen gang mistet oversikten på hvor et barn i din omsorg er?  Tenk deg de 15-20 sekunder barnet er utenfor din synsvidde i et kjøpesenter, eller et ett annet offentlig sted -  tenk på den akutte angsten du opplevde i disse øyeblikkene. Så multipliserer og utvidet dette til noe som varer i dager, uker, måneder - kanskje enda lengre, det velger altså norske politikere å la barna bli utsatt for.
 
Sannheten er at denne norske politikken godkjenner kidnapping og traumatisering av barn. Politikken har ført til at barn blir behandlet som livløse eiendeler - slik vi nå ofte har sett at bl.a. USA's system behandler barn og unge. USA er jo et av de siste land som ennå ikke har ratifisert barnekonvensjonen bl.a. - dermed ansees barn og unge fremdeles som eiendeler, og ikke som selvstendige individer ved selvstendige rettigheter.

Dette skjer da også i Norge selv om staten har underskrevet og ratifisert barnekonvensjonen - at barn og unge blir behandlet som eiendeler (en vare om man vill), og det er staten som står for dette. Dette skjer gjennom det statlig styrte barnevernet (CPS) - Håndlangerne er da de kommunale og fylkeskommunale avdelingene spredt utover landet. Noen slike avdelinger har heldigvis begynt å se og handle annerledes i forhold til barn og unge, men det er fremdeles en lang vei igjen å gå for de fleste av de avdelingene også.

Dette som skjer i Norge er ikke bare skammelig, det er også kriminelt. Enkelte politiske personer og partier snakker om "familieverdier", men samtidig støtter de denne voldsomme, umenneskelige og uforsonlige politikken - med daglige brudd av barns individuelle rettigheter under barnekonvensjonen. En konvensjon Norge som stat har undertegnet og ratifisert.

Det mange barn og unge utsettes for kan med god rimelighet kunne sammenlignes med interneringsleire fra tidligere historie, eller også slik Norge som stat behandlet Samene før - med et system som skulle utrydde Samenes språk og kultur. Slik settes i dag barn og unge i et emosjonelt fengsel, av statens barnevern (CPS) - i et forsøk på å fjerne barna eller de unge sin tilknytning til deres egen familie, og ikke minst barna og de unges egne følelser.

Vell vitende om at enkelte barn og unge må skilles fra sin familie, som følge av fysiske og/eller psykiske overgrep - men disse utgjør egentlig bare en svært liten brøk del av de som i dag adskilles fra sin familie. Et offer for fysisk eller psykisk overgrep, skal ikke behøve å omgås den eller de som har utsatt vedkommende for psykiske eller fysiske overgrep i det daglige. Graden av overgrep vil naturligvis spille en stor rolle, det er forskjell på en ørefik og voldtekt.

Om ca. en måned er det tid for det jeg kaller "lystløgn uka" - det andre kaller Arendalsuka. Den uka politikere, interesse organisasjoner etc. samles i Arendal - med stand, appeller etc.  Mange snakker så fint og godt, men i realiteten er det hele et skuespill. Noe som bygger oppunder de falske forhåpninger som gies til tilskuerne, gjennom de taler som holdes, de ord som sies etc. - for det som alltid mangler i ettertid er handling. Og slik har det vært gjennom så mange år nå, det prates, det tales, det diskuteres - men intet skjer, i stedet blir flere og flere barn og unges rettigheter trampet på.

Jeg ønsker og vil så gjerne tro, at dette ikke er slik vi er - jeg vil virkelig tro at vi kan gjøre det bedre enn dette, enn slik det er nå. Gjennom medfølelse og anstendighet, og med respekt for barna og de unges individuelle rettigheter.

En endring av både tanke og system, for barn og unges rett. Hjelper man barna og de unge - hjelper man familier og samfunn.

Men frykten er ennå større enn håpet ..... 

Barna og de unges individuelle rettigheter må komme foran systemet, familien og voksne sitt behov for kontroll, makt og eierlyst.

 



MIN FAVORITT SANG - MY FAVOURITE SONG