HELDIGVIS IKKE NORSKE TILSTANDER I SVERIGE!

Ryktet om min bortgang er sterkt misvisende, selv om jeg da nå har vært borte fra bloggen en stund. De som har fulgt meg vet godt om det prosjektet jeg har holdt på med. Nå er jeg hjemme en liten tur.

Det er kanskje stygt å si det: "HELDIGVIS ER DET IKKE NORSKE TILSTANDER I SVERIGE". Men det er faktisk helt sant - tenk på det. Selv om det faktisk finnes utfordringer også hos søta bror (Sverige), så er det heldigvis ikke så ille som hos norrbaggarna (Norge).  Hvor mange vil egentlig se på utagerende og voldsutsatte (ofre) barn/unge som en ressurs - fremfor et problem, det er kanskje et av de største grunnleggende problemet som preger syn og holdninger i Norge.


I en lang årrekke har jeg forsøkt å få myndigheter (dep.) og politikere til å forstå og å gjøre noe. Men i fra myndighetene (dep. bl.a. BUF Dir.) blir man møtt med holdninger som: "De får skylde seg selv", "Skjønner godt at han/hun har eller har hatt problemer, når man ser hvordan vedkommende har oppført seg eller gjort/handlet".  Fra politiker og politiske partier, har man fått svar som at: "Jeg kommer ikke til å ta noe initiativ ovenfor disse barna/ungdommene", "Vi gjør nok for barn og  unge, bare se på vårt parti program".


Jeg har ennå ikke hørt noe fra det nye Barneombudet Inga Bejer Engh, etter at jeg gjorde henne oppmerksom på det jeg har jobbet med og påpekt så mange ganger. Og spesielt etter at jeg så henne på nyhetene hvor hun uttalte at hun ble overrasket over at det offentlige hadde sviktet i forhold til utsatte barn/unge. Svar avventes, om hun i det hele tatt vil klare å svare på dette.


Nå har jeg med selvsyn sett at det jeg har hevdet gjennom mange år, faktisk fungerer. Å bruke tidligere utagerende og voldsutsatte barn/unge som erfaringskonsulenter/veiledere - i forhold til barn og unge med lignende utfordringer, som de selv hadde. Naturligvis vil de erfaringskonsulenter/veiledere som brukes måtte ha et helt avklart godt forhold til og om de utfordringer de selv hadde, og som de selv bærer traumene av.


Noen vil nå da hevde at vi alt har erfaringskonsulenter/veiledere i Norge, med at Landsforeningen for barnevernsbarn har sine erfaringskonsulenter. Men disse snakker mer om erfaringer med sitt møte med barnevernet og forsøker således å  utvikle barnevernet, slik de mener er best fra sitt stå sted. Vi har da også ForandringsFabrikken, som da gjør noe av det samme. Men vi har jo sett hvor galt det kan gå, med tanke på det som har skjedd ved flere barneverns institusjoner. Noe som da kan tilskrives at disse barna/ungdommene egentlig ikke har et helt avklart godt forhold til og om de utfordringer de selv hadde, og som de selv bærer traumene av.


Å bruke tidligere utagerende og voldsutsatte (ofre) barn/unge som erfaringskonsulenter/veiledere - i forhold til barn og unge med lignende utfordringer, på den måten jeg da en årrekke har arbeidet for - er noe helt annet. Her hjelper tidligere utagerende og voldsutsatte barn/unge andre barn/unge med å få et avklart forhold til sine utfordringer - og der igjennom til et bedre liv.


Men å få til noe slik i Norge, med de holdninger myndigheter (Dep. / BUFdir) og politikere har - men også den holdningen som virker inngrodd i befolkningen. Vil slikt være umulig, hvis ikke holdninger og tanke gang endres drastisk. For så langt har de fleste ikke engang lyst til å høre om slikt, enda mindre å tenke på slikt.


Hvem kunne klare av myndigheter og politikere å tenke på den 15 år gamle jenta i Kristiansand, som nå er  dømt til 11 års fengsel for drapet og drapsforsøket på Sørlandssenteret. Eller jenta i  Vollen drapet saken, dømt til 9 års forvaring.  Eller andre som har gjort lignende som en ressurs fremfor et problem, under forutsetning at de da har klart eller klarer å få et avklart forhold til sine utfordringer. Hvor mange klare også å se disse barna/unge også som et offer, foruten om det at de også er gjerningspersoner i en alvorlig og dypt tragisk hendelse.


Men selv politiet (påtalemakten) klare ikke å se mulighetene, enda de faktisk er forpliktet i en evt. sak å se både på det negative og positive - for å få opplyst saken best mulig. Politiet (påtalemakten)  klager ofte over dårlige ressurser, og det er nok også et problem - men et større problem er da at politiet (påtalemakten)  ikke klarer å se begge veier på en adekvat måte samtidig. 


En annen utfordring er det rent juridiske ved å bruke tidligere utagerende og voldsutsatte barn/unge, de fleste av disse har da ofte et urent rulleblad - noe som da vil si at de ikke kan utføre et arbeide i forhold til omsorgsyrker. Og da er vi altså inne på det som kan oppfattes som den forlengede straffen samfunnet gir disse, utover den straff de ble dømt til. En holdning som da kan sies å være: "man kan ikke lære gammel hund, nye tingen/triks".

 

Så det var det "korte" innlegget for nå, før man på nytt skrider til verket.

 



MIN FAVORITT SANG - MY FAVOURITE SONG

Disharmoni - ødelegger forholdet

Føler du av og til at du blir en annen person rundt partneren din? Høy følelsesmessig uoverensstemmelse (disharmoni) - ødelegger forhold.  Kan du være ditt sanne jeg - samtidig med at partneren er seg selv?

Føles det ut som om uoverensstemmelsene er det som preger forholdet, at du og partneren din egentlig opptrer som småbarn - eller at du føler deg som et maktesløs barn?

Du er ikke alene. Omtrent alle elskere/partnere går gjennom et stadium av høy følelsesmessig uoverensstemmelse (disharmoni) som truer med å ødelegge forholdet. Men det kan løses, enkelte klarer det godt selv også.

Hvis man gjør ser på de negative følelser som oppstår, utløser det normalt også en ubehagelig respons hos partneren. Det spiller ingen rolle hvordan spørsmålet er formulert, de negative følelsene som ligger til grunn for dem, vil fremdeles være der - selv i responsen fra partneren. 

Noe som gjør at begge parter føler seg forurettet/forulempet, og som at de da ikke lengre kan være seg selv - eller ovenfor partneren. Et par eksempler:

"Du klager alltid." <-> "Jeg klager ikke, det er du som kritiserer."

"Du er så kontrollerende!" <-> "Du er altså alltid så samarbeidsvillig."


Følelsesmessig uoverensstemmelse er et automatisk, vanligvis ubevisst svar på spesifikke hendelser og situasjoner - noen ganger er dette en flott ting, for det hjelper til at man holder et bestemt fokus. Men når du blir forelsket så fyller den kjære tilstedeværelsen oss med fascinasjon og glede. Men under daglig stress er følelsesmessig uoverensstemmelse nesten alltid noe negativ. 

Det dagligdagse virker mer truende eller full av usikkerhet - våre følelsesmessige "knapper" blir lettere aktivert/trykket på. Når et parforhold blir rammet av høy følelsesmessig uoverensstemmelse, utløses en negativ følelse hos en partner - og det tilsvarende eller også avstengning i den andre.

Alle trenger egentlig en høy følelsesmessig uoverensstemmelse når noe oppfattes som farlig - en alarm utløses, det er noe farlig som skjer. I en slik situasjon vil sjansene for overlevelse øke dersom man er i en følelsesmessig uoverensstemmelse - det vil si at man blir uoverensstemt med den lammende frykt følelsen, istedet agerer man for overlevelse. Når så faren er over kommer frykten inn over det som har skjedd, og man kan bli lammet eller bryter sammen. Men den følelsesmessig uoverensstemmelsen var da positiv - med at den reddet deg ut av en mulig farlig situasjon.

Problemet er at når disharmoni oppstår i forholdet er at den følelsesmessig tilknytningen til partneren blir oppfattet som en fare i hjernens innebygde alarmsystem. Noe som gjør at nærmest alt vil bli oppfattet som envis eller egoistisk. Eks:

"Hvis du elsket meg, ville du gjøre dette." <-> "Hvis du elsket meg, ville du ikke be meg om å gjøre dette."

Som da igjen i det følelsesmessige uoverensstemte forholdet fort kan bli oppfattet som intoleranse og narsissistisk, altså som alt-eller-ingenting - alt ut i fra en av partenes oppfattelse av "behov", og som regel også mått med samme oppfattelse fra den andre.

Tenk på din magefølelse når partneren din unngår å se på deg eller bare sukker. Tenk på hvordan du reagerer når du ser partneren din ruller med øynene, når noe diskuteres etc.. Plutselig er du i en offensiv holdning (forsvarsposition, klar til mot angrep), forberedt på det verste. Og når så evt. begge er i en offensiv holdning, er det høyt sannsynlig at dårlige ting vil skje. Det samme vil det også være dersom begge er på defensiven, for da anser begge parter at de er i ferd med å bli angrepet.

Begge parter føler seg både maktløs, irritabel, utålmodig eller sint. Begge parter føler en trang til å gå bort, ignorere, kritisere, rope eller agere (fysisk maktbruk). Det samme oppstår naturligvis også når den ene av partene en offensiv, og den andre er defensiv. For alt er en konflikt mellom partnerens følelser til og i forhold til hverandre, det har oppstått en følelsesmessig uoverensstemmelse mellom partnerne i et forhold.

Hvis du som en av partnerne i et forhold merker at det til stadighet er følelsesmessig uoverensstemmelse mellom deg og din partner, så ikke nøl - oppsøk par/familie hjelp, slik at det ikke behøver å eskalere. 

Jo tidligere en slik følelsesmessig uoverensstemmelse mellom partnerne i et forhold blir oppdaget og løst, desto bedre for det fremtidige forholdet - og muligheten for at forholdet blir godt, trygt og langvarig (et helt liv).

 



MIN FAVORITT SANG - MY FAVOURITE SONG

Er ditt parforhold i fare?

Sommeren er over - tilbake til hverdagen. Lav eller ingen fysisk seksuell tiltrekning ødelegger forholdet ditt. Det er flere mulige konsekvenser av lav fysisk attraksjon og dårlig sex i et forhold.

Det er mange forskjellige meninger om hvor viktig fysisk tiltrekning og et aktivt sexliv er i et forhold. Mange par klarer å opprettholde forholdet med liten eller ingen fysisk tiltrekning og sex, noen trives med det. Disse individene legger vekt på andre relasjonelle kvaliteter som felles interesser og verdier, kjærlighet og meninger (tanker). 

Aseksuelle kan oppleve følelsesmessig og fysisk tiltrekning ovenfor andre, men sex betyr egentlig svært lite for de. Og det er også de som har sex med sine partnere, bare for å bevare forholdet.

Her er noen punkter å være oppmerksom på, som kan indikere at forholdet er i fare:

A. Når den fysisk tiltrekning er mindre mellom partnerne i et forhold, er det også mindre rom for konflikter/uenigheter i forholdet. Hvis en konflikt/uenighet oppstår, og vokser seg stor - kan forholdet gå i oppløsning. Mangel på tiltrekning kan fort bli en generell motvilje mot partneren, slik som at den en da vil hevde at hun/han egentlig aldri hadde egentlig noen fysisk tiltrekning til partneren - og finner synet av partneren avskyelig, spesielt etter at inntektene til partneren gikk ned. På dette punktet kunne hun/han ikke engang kysse partneren, bare tanken om å være nær partneren gjorde henne/han kvalm.

B. Når et par mister lidenskapen og blir sex løse, og det er liten eller ingen fysisk tiltrekning mellom dem - kan det oppstå et tomrom hos de som kan og ofte vil resultere i utroskap.  Og hvis da en av partnerne i et forhold er utro, vil sannsynligheten for at forholdet går i oppløsning være stor. Selv om det også skjer at enkelte parforhold finner tilbake til den gløden og tiltrekningen som en gang var.

C. Når en av partnerne føler seg fast klemt i et forhold som ikke oppfyller deres behov - kan de utvise misbruker tendenser, og de holder sin partner ansvarlig for deres elendighet. Dette misbruk kan være å uavlatelig "plukke" på/klage på nærmest alt partneren gjør eller sier (psykiske overgrep), men også til direkte fysisk overgrep.

D. Når en av partnerne unngår intimitet ved å finne ting å gjøre, eller steder å gå. For eks. en partner frivillig påtar seg mer overtid på jobben. Eller når en partner sier at den bare ville ha sex om morgenen, men begge jobber skift som gjør det umulig - med at partneren ikke er hjemme når den andre partneren faktisk står opp om morgenen. Følelsesmessig distansering er en annen måte enkelte bruker, for ikke å være intim med partneren. Dette vises ofte verbalt, at partneren uttrykker at vedkommende føler seg ensom og alene - selv om partneren er i samme rom eller til og med omfavner den andre.

E. Når den ene partneren i et forhold utviser mer og mer avstand til den andre, og uttrykker det ved flere anledninger og måter - så vil det generelt være klare tegn på at forholdet er på vei til å gå i oppløsning, spesielt sterkt dersom en av partene også mangler fysisk og seksuell tiltrekning oven for den andre. Generelt så vil det i hovedvekten av slike tilfeller der den ene partneren utviser slike holdninger og handle mønstre, ende med oppløsning av forholdet.

Parforholdets tilnærming til nærhet, som gjensidig attraktivitet og seksuell lyst - kan og vil være viktig faktorer for å bidra til å opprettholde sunne og langsiktige forhold, konsekvensene av å ignorere disse faktorene/punkter er å gamble med sin og partnerens helse og liv. For ofte har slikt også ført til selvmord, så hvis du føler at din partner eller du selv sakte men sikkert faller bort i fra hverandre - oppsøk hjelp, før det er for sent.

Hvis man i et forhold glir bort i fra hverandre, og det virkelig var kjærlighet i forholdet til å begynne med - så er også forholdet verdt et ekstra forsøk å redde, ikke vær redd for å oppsøke profesjonell hjelp.

 



MIN FAVORITT SANG - MY FAVOURITE SONG